Når det stopper opp

hei :)
Allerede som 5åring fikk jeg problemer med overspising. Jeg kunne ikke kontrollere det og det førte til sykelig overvekt på barneskolen som igjen gjorde meg til et flott mobbeoffer. Jeg har alltid vært følsom og som barn holdt det at familien satt min eldre bror på plass, så var det jeg som fikk vondt inne i meg. Jeg har aldri vært direkte venneløs, men heller aldri følt at jeg har passet inn noe sted. Jeg forsvinner lett i mengden.på slutten av barneskolen raste jeg plutselig ned i vekt. Mat smakte ikke lenger og jeg følte meg mye uvel. Overgangen til ungdomsskolen gikk greit, men det var lite forskjell.Jeg hadde fremdeles problemer med å være en del av flokken. Jeg følte meg rar og fant meg ikke til rette. Skomemessig har jeg alltid vært flink, men med årene har både hukommelsen og energinivået stupt. Da jeg var 15 år hadde jeg en abort i uke 14, jeg måtte føde et barn jeg egentlig ville uten mulighet for å få det med meg hjem og elske det. Jeg slet og sliter antageligvis med det enda flere år etterpå. Det førte til mye fravær i skolesammenheng og ellers. Jeg ble skjeldent med på ting lenger og isolerte meg hjemme med familien. Siste år på VGs tvingte jeg meg ut i deltidsjobb og samtidig begynte jeg å gå ut hver helg. Da følte jeg meg endelig levende igjen. Alle ungdommer er er liksom like dumme når de er ute og drikker, så jeg stengte av alt annet enn tanken om å leve i øyeblikket. Nesten like ofte som jeg var ute fant jeg også nye menn i et håp om å kunne føle noe igjen, men med dårlig utfall hver gang. Jeg begynte å oppleve små sammenbrudd og det å holde på jobben ble vanskeligere og vanskeligere, men det gikk. Så traff jeg faren til sønnen min og ble raskt gravid. Savnet etter det andre barnet ble noe dempet da det var en liten ny spire å fokusere på. Barseltiden var forsåvidt slitsom, men fint. Nå hadde jeg bare de n. Lille familien min å tenke på. Resten av verden virket fjern og jeg behøvde ikke å forholde meg til den. Men etter nesten 3 år raknet forholdet og jeg ble stående igjen med sønnen min og tanken om at jeg måtte skape et best mulig liv for oss. Men hvordan? Lille begynte i barnehagen og jeg tok opp fag jeg ikke hadde klart å fullføre på VGs. Det gikk fint et par måneder, så begynte jeg å kjenne at det sa stopp. Vi hadde flyttet vekk fra alt av familie for å komme nærmere eksens datter og nå hadde vi ingen av dem. Ensomheten og sorgen over å ha mistet den familien jeg ønsket meg sammen med fakta at jeg sliter med å få den minste ting gjort skremmer meg. Livet ser mørkt ut, jeg har problemer med å holde meg gående. Hvordan skal jeg kunne komme meg videre i lærerstudier jeg ønsker å gå på når jeg sliter med annet enn å sitte stille i sofaen? Lyspunktet er sønnen min. Den ene tingen jeg klarer med glans. Han er førsteprioritet og jeg vet ikke hvor jeg ville vært i dag om det ikke var for han, men jeg må jo kunne fungere. Jeg har fint lite lyst eller ork til noe. Jeg gråter mye og synes synd på meg selv. Så jeg trenger litt råd om hva jeg burde gjøre for å komme meg igang igjen og få et liv jeg kan leve.
Mvh Meg.

Elie, 10.11.2014

Nøkkelord: deprimert, angst, apati, overspising

Kommentarer fra leserne

Dette sier leserne om "Når det stopper opp":

Mari (30.11.2017)

Sjekk stoffskifte! Sent svar, men håper det hjelper noen. 😊

Skriv et svar

Kan du hjelpe personen som skriver dette innlegget? Kanskje har du vært i lignende situasjon selv, eller på annen måte vet noe om temaet? Skriv svar på innlegget her:

Navn eller kallenavn

captcha

Spam sjekk
← Skriv inn alle fire tegn på bildet.

Relaterte psykologiske emner

Her er noen relaterte psykologiske emner.

Gratis psykologisk selvhjelp over Internett

psykologPå PsykologiForum kan du stille spørsmål og dele dine erfaringer og tips om psykiske lidelser. Tjenesten er anonym og koster ingenting.

Du vil få psykologisk hjelp i form av tilbakemeldinger, råd og tips fra andre som bruker denne nettsiden. Noen har kanskje opplevd noe av det samme som deg, eller de har faglig kunnskap som de vil dele med deg.

Del erfaringer. Vær anonym. »