Min samboer er bifil

Jeg oppdaget nylig at min samboer er bifil. Vi har vært samboere i over 20 år, og har 2 barn sammen. Jeg var inne på dataen hans og så at han har vært innom forskjellige nettsteder for homofile. Da jeg konfronterte ham med det og spurte om han var homofil/bifil, trakk han bare på skuldrene og sa at han bare syntes det var spennende. Men, ikke lenge etterpå fant jeg også ut at han chatter med andre menn - de skriver at de har lyst til å treffe hverandre for sex. Dette har pågått i over 3 år - bak min rygg. Vi har hatt noen skikkelige krangler om dette, han påstår at han fremdeles er glad i meg, men at han ikke kan garantere at han ikke vil prøve å ha sex med en mann. Jeg føler meg helt maktesløs. Vet ikke hva jeg skal gjøre, er jo glad i ham. Burde vi gå til familieterapi?

Nivelle, 29.04.2010

Kommentarer fra leserne

Dette sier leserne om "Min samboer er bifil":

Anonym (29.04.2010)

Om han er homo er det ikke stort du får gjort med det, ikke han heller...

kine (29.04.2010)

Nivelle, jeg synes familieterapi evt å få noen å snakke med ville vært en god ide. Prøv det :)

Nivelle (30.04.2010)

Jeg skjønner jo at jeg ikke kan endre hans homofile/bifile legning. Han vil at vi skal vi skal fortsette å være sammen, sier han er glad i meg - selv om han også liker menn. Vi har det faktisk fint i senga, men problemet mitt er at jeg tenker hver dag på at forholdet vårt er litt "spesielt". Det er ingen andre som vet om hans legning, og jeg kommer iallefall ikke til å fortelle det til noen - det vil ødelegge mye for familien vår, tror jeg.

Anonym (30.04.2010)

Hvis han er bifil så kan han jo ikke få lov til å være utro uten videre. Samme om han er bi eller hetro. Har man sex med andre blir det utroskap. Hvis han sier han ikke kan garantere at han ikke vil prøve sex med en annen mann, så er det det samme som at han ikke kan garantere troskap. Jeg har vært gift i 25 år og ville aldri gått med på dette. Han må gjøre det klart hva du kan forvente.

Anonym (04.05.2010)

Han tenker ikke på det som utroskap - han mener bare at han må få lov til å "leve ut sin legning" eller hva det nå heter... Problemet mitt er at jeg hele tiden er så mistenksom. Bare han skriver meldinger med mobilen, eller sitter på PC`en. Han har også endret passordet, så der får jeg ikke sjekket lenger. Han er ikke ofte alene, men jeg så av mailene hans da jeg og barna var på ferie uten ham at han hadde vært veldig aktiv på nettet med andre menn. Må innrømme at jeg blir sint bare tanken på at jeg må "dele" ham med andre, og føler at jeg er i et veldig dilemma - i og med at jeg velger å forbli sammen med ham.

Nivelle (04.05.2010)

Sorry, glemte å si at det er jeg - Nivelle som skrev innlegget av 040510.....

Jeg bare tenker høyt (04.05.2010)

Det er selvfølgelig ditt valg om du velger og bli værende hos ham, men jeg synes du finner deg i litt mye? Har har ting å finne ut av, og i mellomtiden må du bare vente. En dag kommer det: "Jeg er homo" - og så går han. Skjer i mange ekteskap nå om dagen. Tiden han har brukt på å finne ut av ting har du brukt til å vente. Jeg mener ikke å være frekk, men det er jo ikke akkurat uvanlig at dette skjer. Nå har du sikkert tenkt i den retning selv også (at det skjer andre steder), men det trenger jo ikke bety at det kommer til å gå slik i deres forhold også.

Psykologen (04.05.2010)

Han tenker ikke på det som utroskap -- hvordan tenker du på dette hvis han innleder et forhold eller bare uforpliktende sex med en annen mann?

Nivelle (05.05.2010)

Jeg har tenkt på at det hadde vært "greit" om han bare hadde vært inne på nettsider for homofile, men han har faktisk chattet med én og samme mann over lang tid. Denne mannen har også familie, det har jeg forstått av mailene de har sendt hverandre - og han lever også i skjul med sin legning. De har begge skrevet at de har lyst til å møtes, men at de ikke "har funnet tid til det"..... Jeg tror aldri min samboer noen gang kommer til å stå frem som bifil/homofil, derfor er jeg ikke redd for at han vil forlate meg av den grunn. Han har instendig bedt meg om å bli, og sagt at "ingenting av dette kan endre at han er glad i meg, og ikke kan tenke seg en fast mannlig kjæreste". Kun møte noen for sex. Hvordan jeg stiller meg til det? Jeg prøver å unngå tanken - håper bare det ikke vil skje. Jeg vet at mange ville tenkt at jeg burde forlate ham, men jeg er for glad i ham til å gjøre det.

I.K. (05.05.2010)

Jeg er ikke enig i det mange over har skrvet her. Jeg synes du skal støtte han om han vil ha sex med en annen mann og ikke bære nag når den tid kommer. Det betyr også at du bør ha like rettigheter, og din lyst skal også få styre ditt sexliv. Noen par velger å leve i et åpent forhold og fra naturens side er ikke det så veldig spesielt. Det er ikke noe galt i sidesprang så lenge det bare er sex.

Tankekors? (05.05.2010)

Det største problemet jeg ser med sex utenfor forholdet er smittsomme kjønnsykdommer. Er jo større risiko for HIV smitte blant homofile menn! Utroskap medfører ikke bare et knust hjerte, man kan også pådra seg livsfarlig sykdom.

Indigo (06.05.2010)

Jeg må si jeg stiller meg undrende til at han føler seg berettiget til å være utro bare fordi han føler seg tiltrukket av begge kjønn. Det fremstår for meg som veldig egoistisk.
Når man går inn i et forhold, for de fleste av oss i det minste, så er monogami en del av forpliktelsene man sier seg enig i. Uavhengig av kjønn.

Hvor man setter grensen for utroskap kan variere fra forhold til forhold. Om du synes grensen går ved sex med andre menn så må du nesten gjøre dette tydelig for han.

I bunn og grunn må du bare bestemme deg for hva du kan leve med. Om du allerede nå sier at du ikke kan få deg selv til å forlate han, så virker det som om du allerede har bestemt deg. Det innebærer at du må konfrontere og takle tanken om at han seriøst vurderer å ha sex med en annen mann ved et punkt.

Men, som mange av de andre sier her, jeg ville sterkt anbefale at dere kontakter en familieterapeut. Jeg tror ikke dette nødvendigvis er noe dere vil klare å ordne opp i på egenhånd.

Ønsker dere lykke til.


Nivelle (06.05.2010)

Ja, jeg skal ta det opp med ham at vi trenger å gå til familieterapeut, vi snakket såvidt om det da jeg oppdaget hva han drev med. Han sa seg enig i det da, jeg vet ikke om han har endret mening nå. Det er helt sprøtt, men hadde det vært en annen dame inne i bildet, DA hadde jeg flyttet med en gang..... Jeg har også tenkt på sexuelt overførbare sykdommer! Jeg kan jo ikke akkurat si til ham: Husk å bruke kondom, da! Da "godkjenner" jeg jo på en måte at han kan treffe andre menn! Han vet at jeg er en veldig monogam person - er glad i mannen min, jeg, og har aldri vært interessert i andre menn så lenge vi har vært sammen. Må innrømme at jeg føler meg lurt og "tråkket" på, men at dette er noe jeg må godta - en ny epoke i mitt liv er begynt... Familieterapi er nok tingen!

Psykologen (06.05.2010)

Jeg synes det er flott at du ønsker å benytte deg av familieterapeut. Det viser at du setter pris på forholdet og ønsker å løse problemene i stedet for å flykte. Mannen din er heldig som har deg. Jeg vil tro om dere snakker sammen så vil han nok si seg villig til å gå i terapi sammen med deg. Jeg tenker det vil være godt for dere begge.

Nivelle (13.05.2010)

Uff, nå synes jeg livet er vanskelig. Har ikke orket å spørre ham om vi skal gå i familieterapi, han er så innesluttet for tiden. Han sier han har mye å tenke på, og skylder på det når jeg spør ham hvorfor han er så sur. Vet han får helt "hetta" av meg når jeg vil at vi skal snakke sammen, for da vil jeg selvfølgelig også at vi snakker om hans legning. Han synes det er pinlig og vil helst unngå å prate om det. Han er ingen åpen person i så måte. Han har en jobb som krever mye av ham og mye kontakt med andre mennesker. Men, når han kommer hjem er han "tause" Birgitte og sier minst mulig - til meg. Akkurat nå er det så mye jeg lurer på - og jeg kunne tenkt meg mer oppmerksomhet fra ham. Føler at jeg må "krøsse" ham for alt mulig, også initiativet for sex. Det burde vært omvendt - det er vel egentlig jeg som er "offeret" i denne situasjonen.....

Hadde ikke vært meg (13.05.2010)

Vanskelig situasjon det der.....Ja, det burde vært omvendt. Jeg ville gått på dagen hadde det vært meg, men det er ditt valg og jeg kjenner ikke alle detaljene heller. Hvis du er glad i han så er det jo vanskelig. Hilsen kvinne 34.

Nivelle (15.05.2010)

Helt enig. Det er vanskelig. I dag mottok han en telefon, jeg så det sto et mannsnavn, og han fortet seg å slå av telefonen. Merkelig å gjøre det når det tydeligvis er en han har lagt inn på telefonen. Vi hadde da besøk, men jeg spurte etterpå hvem det var. Han svarte bare "ingen". Jeg orket ikke spørre mer, lot det bli med det. Jeg skjønner nå at jeg i lengden ikke kan leve slik. Er så mistenksom hele tiden! Han blir vel gal av meg også. Jeg tror det hadde vært enklere om han hadde vært mer åpen om det, faktisk så hadde jeg vært mer tolerant da - tror jeg.

Nikki (17.05.2010)

Lyser jo på lang vei at han har ting på gang bak din rygg. Her må du sette foten ned, ikke la deg bli ført bak lyset som dette. Hvis han virkelig er glad i deg ville han ha snakket med deg og lyttet til deg (men da må du også tørre å si hva du føler). Best of luck.

Nivelle (18.05.2010)

Som I.K. skrev 05.05: Det er ikke galt med et sidesprang når det bare er sex.... Det har faktisk jeg også tenkt på, men som jeg skrev tidligere har han jo vært i kontakt med én og samme fyr over en lang periode. Det har plaget meg litt. Han nevnte faktisk navnet til en som jeg har sett han har chattet med her om dagen. Sa bare at han var en "OK" fyr, og at de hadde noen felles interesser. Ja, ja. Han har iallefall åpnet seg litt, jeg venter spent på resten....

Bifil jente (18.05.2010)

Du vet hva man sier om den som venter :) Jeg tror du har gjort et klokt valg her. Bruk tiden til hjelp så vil alt bli bedre. Tunge dager pleier som regel å gå over.

Nivelle (19.05.2010)

Til Bifil jente: Er du åpen bifil? Jeg tenker også sånn på når min samboer "fant ut" at han likte menn. Tror nok det har vært i mange år når jeg tenker på forskjellige episoder i disse årene vi har vært sammen. Han er en kompleks person. Vi sliter på andre måter også i et hektisk hverdagsliv. Det er ikke bare det at han er bifil. Det er bare "the top of the icing" (ment ironisk...) De siste årene har han også blitt veldig kritisk. "Alt" jeg gjør er galt, selv om jeg gjør så godt jeg kan. Han har ikke vært så ille mot meg før de 3-4 siste årene. Vet ikke om det kan komme av at han selv sliter psykisk p.g.a. alt dette, selv om han selvfølgelig aldri ville innrømmet det.

Bifil jente (19.05.2010)

Jeg forteller ikke alle om det men venner og patnere vet om det. Familien vet ingenting, det blir litt vanskelig.. Hvordan ille med deg er han??!

Nivelle (20.05.2010)

Han er litt småspydig - snakker til meg på en måte som får meg til å føle meg mindreverdig. Han er egentlig en kjempesnill mann, men mot meg så blir han kjølig og avvisende. Om jeg prøver å gi ham en klem så snur han seg bort - selv om vi er alene. Men, i senga har vi det bra. Jeg har faktisk sagt det til ham. Hvorfor han er så "kald" mot meg til vanlig men ikke i senga. Jeg vet egentlig aldri hvor jeg har ham - plutselig er han blid, plutselig er han sur. Tenker ofte på at jeg synes han burde respektere meg mer. Hvor mange hadde godtatt at samboeren har holdt sin legning skjult i så mange år og fremdeles bli i forholdet til ham/henne når du får greie på det? Skulle gjerne likt å vite det. Problemet er at jeg ikke kan snakke med noen om dette. Det er jo ingen andre som vet.

norgut (20.05.2010)

tru nesten du får gjør som en over her sie. ta tia te hjælp. Fordi ting æ vanskelig mellom dokk betyr d ikke at det vil være det i framtia. Gud forby.. håper det ordre sæ!

Nivelle (08.03.2011)

Det er lenge siden jeg har skrevet noe her nå. Det "rusler og går i heimen". Jeg har fremdeles ikke fortalt noen om min samboers legning, og føler at jeg snart er "sprekkferdig". Trenger å prate med noen om dette. Har ingen som jeg kan stole 100% på - ikke i min nærmeste familie engang. Er det ingen andre i samme situasjon som meg der ute????? Vi har ikke gått til familieterapi, tror ikke det har noe for seg.
Kan ikke skjønne annet enn at det må være mange av oss. Vær så snill og skriv noen linjer da, du som har opplevd det samme som meg!

Ronaldo (22.03.2011)

Jeg er litt i samme situasjon som mannen din. Jeg har funnet ut at jeg er bifil, og oppholder meg også på noen nettsider osv. Jeg charter med menn og blir kåt av tanken på å møte noen for sex. Men det blir bare med tanker og fantasier fordi jeg aldri kunne ha gjort noe sånt mot min kjære.. Hun og resten av verden vet ingenting om min legning. Så sånn sett så kan du si at jeg oppholder meg på slike sider bare for å fantasere. Jeg vil prøve å ha sex med en mann, men jeg vil ikke gjøre det av respekt for min kone. Kanskje er det også slik med din mann?

Nivelle (02.04.2011)

Hei, Ronaldo! Endelig noen som svarer igjen... Vel, samboeren min sa også at han bare chattet med andre menn fordi det var spennende, men nå vet jeg at for han var ikke det nok. Nå har livet vårt fått en endring. Om ikke dramatisk, så alvorlig nok. Samboeren min har nylig vært hos legen og fått diagnosen hepatitt B, så nå vet jeg med sikkerhet at han har vært utro - med en mann. Jeg har fått legetime for å ta prøver på om jeg også har hepatitt B. Jeg har aldri vært sammen med andre menn enn min samboer, så det er ikke iallefall ikke jeg som er smittekilden. Det vet også min samboer, han er fryktelig lei seg for at han kanskje har smittet meg også. Men, som jeg har sagt tidligere så kan jeg ikke tenke meg å være sammen med noen andre enn ham - noe jeg har fortalt ham utallige ganger. Han vet også at han er heldig som har meg som ikke har fortalt noen andre om hans legning - ikke alle ville vært så tolerante, tror jeg.
Om du noen gang ikke klarer å styre nysgjerrigheten din, så vær så snill og bruk kondom! Selvom man sier at det er som å "spise sjokolade med papiret på". Skjønner ikke helt hva mannen min tenkte på da han hadde sex med andre uten å bruke kondom - nå er iallefall han/vi en (dårlig) erfaring rikere.

troll (02.04.2011)

spise sjokolade med papiret på - den var mer pervers enn intensjonen din tror jeg, "tygg litt på den"

K. Jensen (02.04.2011)

troll: herreguuud....

Nivelle: det står respekt av å stå ved sine valg. Du velger å være sammen med mannen din, og akseptere han selv med sine mangler og feil. Selv om han har fått hepatitt B. Kanskje har smittet deg også. Kondom er et godt råd til alle som leser dette, hepatitt er jo langt i fra det verste man kan få. De fleste som får hepatitt B blir dessuten helt friske igjen.

Det jeg genuint lurer på er, kan du akseptere at han foretar slike utskeielser jevnlig? Er det slik at han har gått over streken, men du har tilgitt han? Eller er det akseptabelt at han tar et sidesprang i ny og ned på grunn av sin bifile legning?

Nivelle (02.04.2011)

Huff, glem det jeg skrev om å spise sjokolade med papiret på.....

Akseptabelt? Jeg må innrømme at jeg nesten - bare nesten godtok at han fikk ha noen sidesprang, for han sa at det var en del av ham nå - noe han måtte gjøre for å få levd ut sin legning.... Men, jeg trodde da virkelig at han brukte kondom! Han - og jeg kunne jo blitt smittet med HIV! Han er så lei seg p.g.a. sin egen dumhet at han lovte at det aldri skal gjenta seg igjen... At det har ført til de konsekvensene de har ført til har heldigvis gjort ham mer betenkt. Vi har pratet mye disse dagene, kommet nærmere hverandre. Han gråt da han fortalte meg at han var smittet, og at kanskje jeg også er smittet. Han sa også at han var redd for at han i hvertfall kom til å miste meg nå. At jeg likevel velger å bli, tror jeg har gjort at han har fått mer respekt på meg. Jeg synes iallefall at jeg fortjener den respekten. Jeg har jo levd med ham i over halvparten av mitt liv, og selv om vi ikke er gift - vi har levd i gode og onde dager og skal forhåpentligvis fortsette med det.

Frustrert (08.04.2011)

Hei.
Jeg er i samme situasjon. Min mann ( vi har nettopp godt fra hverandre)er Bifi.Fant ut dette etter en del år.Han sa han klarte seg uten så lenge vi hadde mye sex,men det stemmer ikke da jeg har funnet ut mer i ettertid. Han liker å kle seg i dametøy å vil helst ha en man i frekt dametøy som han kan bruke som han vil å gjerne at jeg er med så han kan dominere oss begge,dette er ille for meg for er veldig glad i han,men det er å gjøre ting jeg ikke ønsker.Han er mye sint,misforstår veldig mye som blir sagt,liker å feste å helst ha minst mulig forpliktelser. Tror mye av våre problemer kommer av at han er frustrert å flau samtidig som han ikke vet helt hva han skal gjøre da jeg tror han har et stort behov for å ha begge deller.Jeg har problemer med å godta at han skal finne ei som han ikke skal si dette til,men holde det helt skjult. Jeg vet han ikke kan klare seg uten da han har et veldig behov for å leve ut dette,men i sjul.Hørest sikkert helt dumt ut dette,men vet jeg ikke kan ha det sån,men har heller ikke lyst å gi slipp på han.Er det mulig?????

Nivelle (10.04.2011)

Ja, vi er nok ikke alene om å oppdage nye sider med våre samboere! Jeg må innrømme at jeg hadde "hæppa" hvis min mann hadde kledd seg ut i dameklær i tillegg til å være bifil! Du er tøff som velger å likevel bli hos ham, men det er nå rart med det - er man glad i noen, så er man glad i noen. Uansett.

Frustrert (19.04.2011)

Det værste er at han ikke vil mer med meg. Han tretter om ingen ting å henger seg opp i bagateller å spesielt ungene mine.Han vil helst ikke snakke om det for han tør ikke. Har fått ut en del å han drømmer om å ha en mann i dammeklær som han kan bestemme over å helst selv også ha det på. Har snakket med noen som har itt peiling på slikt å de tror at mye av kranglingen er fordi han ikke vil komme ut med det for han er flau å om han innrømmer feil må han tørre å innrømme å godta at han er bifil å det vil han ikke å da går det utover meg. Har også selvsagt feil som alle andre,men dette går på helt uvesentlige ting. Han sier han vil begynne med blanke ark med ei ny,men han vil ikke si det til henne om han finner ei?? Er det riktig??? å kan det gå??? Å synest det er vondt at han bare kan bryte ekteskapet når jeg har gådt med på ting å godtat ting som jeg ikke ønsker,men har gjordt for han.

Nivelle (19.04.2011)

Stakkars deg. Jeg opplevde også det at samboeren min ofte var sur og kranglete, og det var selvfølgelig fordi han var usikker på hele situasjonen. Også fordi han nok var redd for at jeg skulle røpe hans "hemmelige" liv. Det er jo bare innlysende. Men, vi har kommet oss gjennom dette ved å prate mye sammen (etter mitt initiativ...), og han har endelig forstått at jeg er en person han kan stole 100% på. Men, når det gjelder din situasjon: Mannen din sier at han ikke vil være sammen med deg mer, han ønsker å ha en annen mann som også liker å kle seg ut i dameklær, han ønsker å finne seg en annen dame som kan være hans nye "skalkeskjul" for han ønsker ikke på noen måte at noen vet om hans hemmelige liv... Hvor er det plass til deg og barna i dette bildet, da? Jeg må bare være ærlig å si at dette hadde jeg ikke funnet meg i, jeg hadde tatt med meg barna og flyttet. Det er selvfølgelig mye som spiller inn - følelser, økonomi, hvor dere skal bo, etc.... Hva har du selv tenkt om det, da?

Anonym (04.05.2011)

Jeg har kjøpt han ut å sittermed huset å ungene er mer fornøyde. Vi hadde heldigvis ingen felles barn,men er jo vondt. Nå er det også komet frem at han vil ha en transe,to damer,ei dame,ei dame å en mann. Jo mer ille å horete jo bedre. Han er skikelig stygg. Jeg sa at om han gikk med meg å pratet med noen så jeg kunne forstå etter 9 år så ville jeg ikke si noe til noen,men det vil han ikke da kunne jeg bare si det til forlk for han tror han kan komme seg unna.Synet det er det minste han kunne gjordt samt be meg å ungene om unskyldning,men han mener han ikke har noen feil. Jeg gikk til og med med han så han kunne prøve en gang så er alt bare basert på en løgn å han mener jeg skal tie still. Han var også utro med en mann å mente at da burde jeg i alle fall gi han mer sex??? Hallo ikke meg som har gjordt noe galdt.

Kari d (16.05.2011)

Heisann!
Hoff disse historiene høres helt forferdelige ut, at dere kvinner holder ut når det finnes så mange flotte menn der ute som kunne gjort dere lykkelige å fokusert bare på dere og ingen andre. Som hadde bare hatt lyst å ha sex med deg og ingen andre og begjært deg og vert liv redd for å miste DEG... det er jo slik det skal være.
Dere må ikke finne dere i så mye!! Føler dere har mistet dere selv på veien å bare ånder for "forholde" å sliter i alt som bor i dere for å holde på det, ofrer alt av hvem du er uten han..
Du er ikke sammen med en mann som knuller andre menn bak din rygg. Det fines så mange utroolig flotte menn der ute som kan gjøre deg lykkelig! JA du er glad i han men det trenger du ikke slutte å være, dere har barn å kommer altid til å ha verandre. Men du/ dere fortjener bedre! virkelig!
Ikke sitt å tro det bare er han mannen for dere i hele verden for det er ikke slik det fungerer! Hvilket råd ville du gitt om det var din datter det var snakk om? Hadde du sett det bedre da? Hadde du forstått hvor feil det var å være i et slik forhold? Eller hadde du rådet din tatter til å være sammen med en mann som hadde hatt sex med enn annen mann å kanskje gitt henne hepatitt b?
Tror du virkelig at mannen din ALDRI har sex med ennan mann igjen? Dette er ikke noe han bare kan skru av uansett hvor mye han kanskje vil... Dere er så utrolig glad i verandre det forstå jeg men jeg tror ikke dette er bra for noen av dere, tror ikke han har det bra heller.. Må være utrolig vaskelig å finne ut at du har en annen legning å samtidig ikke ville innrømme det for seg selv å har en kone som du ikke vil såre å som heller ikke vil innrømme at det ikke fungerer...
Plis vis styrke å riv dere vekk fra disse forholdene, tro meg dere blir ikke lykkelige over natten. Dette går ikke bare pluttselig over, dere bare overser det og prøver desperat å finne et lys og nøkkelen på at det skal fungere selv om det allerede har sluttet å fungere for lengst.. Tankene mine er hoss dere! Vet det er vanskelig! men dere er ikke alene i verden :) lykke til!

Ble litt revet med der men synes det er så vont å høre på..
Så lurer jeg på en ting, jeg har en oppgave på skolen jeg lurte på om noen av dere kunne hjulpet meg med. Vi skal sette oss inn i denne situvasjonen og skrive om det: Du har lenge hatt mistanke om at din mann er homofil men valgt å legge det vekk, du er kristen å vet det er en synd. Du tar piller fordi du har det så vanskelig i et forhold hvor mannen din ikke ser deg lengre, er avisene og kald.. Pluttselig en dag ette mange år i ekteskap får du realiteten i ansiktet, han er homofil.. Du sitter hjemme å venter på at han skal komme hjem slik at du kan konfrontere han med det. Hva tenker du?
Hvordan takler du dette? Er du sint? Hva går igjennom hode?

Blir veldig glad om noen gidder å hjelpe meg med dette=) Litt vanskelig sette seg inn i det om man ikke har opplevd noe lignene.

Mvh Kari

Nivelle (16.05.2011)

Hei, Kari! For å være helt ærlig så er det lettere sagt enn gjort å bare flytte fra en som du har vært sammen med i over 20 år og som man har barn med. Man har faktisk delt mye opp gjennom årene - på godt og vondt. Etter at mannen min fant ut at han har Hepatitt B, har faktisk livet vårt nesten gått tilbake til "det normale". Tror han fikk seg et ordentlig sjokk, og at han selv har innsett at han har løpt en stor risiko ved å gjøre det han gjorde med andre menn.
Du ønsker synspunkter på hvordan man reagerer når man plutselig finner ut at mannen er homofil. Vel, ikke er jeg spesielt kristen, og ikke ville jeg tatt piller for å roe nervene. Nei, ta "tyren ved hornene" og gyv løs på´n! Klart man blir sint - og skuffet når man oppdager noe sånt. Men, fyren kan jo faktisk ikke noe for at han er bifil! Mange tanker gikk gjennom hodet mitt, men faktisk var jeg mest redd for at andre skulle få vite om hans legning. Må innrømme at jeg hadde taklet det dårligere om han sa at han var homo og at forholdet vårt var over. Vi har fremdeles deilig sex innimellom, men nå med kondom.... Iallefall frem til jeg har tatt siste sprøyte mot Hepatitt B. Men, vi har våre kranger innimellom nå også, men disse er mer på det "normale" plan, som vel mange med jobb, hus, barn - i det hele tatt alle med en stresset hverdag har.

Kari d (16.05.2011)

Men hva hadde du gjort om du fikk vite han var homofil og at forholde dermed var over, hvordan hadde du tatt det med han da han kom hjem? Du visste han hadde vert å ligget med andre menn før han kom hjen if har løyet for deg hele tiden..
Søker på Teaterhøgskole så dette er en av rollefigurene jeg skal fremføre så tenkte jeg kunne få litt tips å råd herfra til å gå inn i rollen :)

Men ja forstår det ikke er lett, blir bare sint å lei meg for hva du har måttet gå igjennom.. Men bra det går bedre, så får vi håpe han har lært.. Men pass på deg selv da!

kari

Nivelle (17.05.2011)

Hmmm - hvis han hadde sagt at han var homo. Punktum - og ferdig med det: Da må jeg innrømme at jeg hadde følt meg sviktet, at han hadde lurt meg i alle disse årene. For hvis man er homo så liker man bare gutter når det gjelder det seksuelle plan. Vi har jo to barn og har hatt et rikt liv i alle disse årene. Ja, da hadde jeg følt meg så lurt at jeg ikke helt vet hva jeg hadde gjort. Han er jo veldig glad i barna, og da hadde jeg tenkt at at hadde brukt meg for å få dem. Så ville jeg flyttet så og si på dagen. Eller kastet han ut i første omgang til jeg hadde funnet meg noe annet. Og, må jeg innrømme, jeg hadde ikke vært "god" å ha med å gjøre! Temparament har jeg nok av! Og etter at jeg hadde rast fra meg hadde jeg blitt deprimert - helt sikkert. Det ville vært en så stor omveltning i livet mitt - de 4 trygge "veggene" hadde rast ut og skapt et tomrom som ikke er lett å fylle.

Line, 40 år (10.07.2011)

Kjære alle dere kvinner, som blir ført bak lyset av en bifil mann: Kom dere vekk fra bedrageren før det er for sent! Jeg forstår hvordan det føles å være bundet i et slikt forhold når man har barn sammen, opplever det selv akkurat nå. Men den som fører dere bak lyset har glemt at det er noe som heter respekt overfor den man er sammen med. Den repsekten har dere ikke fått da dere ble ført bak lyset!

Det er så trist å se hvordan samfunnet har utviklet seg, hvordan gode trygge rammer har forsvunnet og hvordan individets ego, med egne seksuelle behov, fremmes som det normale. Jeg liker heller ikke det uforholdsmessige store fokuset på at man skal degge med og nærmest sy puter under armene på de homofile og at evt. egne negative følelser overfor homofili ikke skal være lovlige å uttrykke sett ut fra samfunnets normer. Et forhold mellom mann og kvinne består av to personer, hvor ærlighet burde være en selvfølge. Man baserer sitt liv på hverandre og burde kunne forvente at an ikke blir bedratt.

Husk også på at en kvinne kun kan stifte familie i en relativt kort tid av sitt liv før hun går ut på dato, mens mannen i praksis kan starte igjen og igjen på grunn av biologien. Det betyr at hvis vi kvinner har blitt ført bak lyset i flere av våre fertile år for så, når den reproduktive periode er over, å oppdage at vi er blitt bedratt, vil vi være den parten som sitter igjen med det største tapet. Blant annet vil det si at vi ikke lenger kan stifte ny familie i evt neste forhold.

Mitt råd er derfor: Kom deg vekk fra den bifile/homoen mens du ennå er i stand til det. Ellers vil du være den som i lengden blir sugd tom for livskraft. Gi ikke parasitter noe å ernære seg på!

Anonym jente (14.07.2011)

Jeg har også levd med en bifil mann i mange år. En ærlig bifil mann, som aldri har gått bak min rygg, iallfall ikke på den måten. Men erfaring viser at undertrykkelse av følelser og lyster ikke er til det gode, og at ting uansett en dag kommer til overflaten. I det øyeblikket min mann fant ut at han hadde fått følelser for en annen mann, sa han det til meg. Og jeg forstår plutselig mange ting. Jeg kjenner meg veldig igjen i de følelsene du beskriver, der han ikke har fått meg til å føle meg bra, små stikk og beskyldninger, aldri helt fornøyd med meg. Slike ting har kommet sakte snikende. Dette også fra en veldig snill mann. Og et godt sexliv har vi hatt. Han sier alt har føltes rett og bra. Til nå.

Nå går vi fra hverandre, hverken han eller jeg er laget slik at vi kan elske mer enn et menneske av gangen. Han har rett og slett forelsket seg i en annen, og denne gangen en mann. Vi har barn sammen og er i en stor sorgprosess som vil ta tid å jobbe seg gjennom. Nære venner får vite, familie står for tur. Det blir mye sjokk, men også veldig mye støtte.

Jeg hadde ikke noe valg. Jeg hadde ikke blitt hvis det for han bare dreide seg om sex heller, men respekterer at du gjør det. Jeg ser at min mann, etterhvert eksmann, er i ferd meg å finne seg selv, han er blitt mer selvsikker og sterk. Ute av skapet. Men han er selvfølgelig også knust av å måtte gjøre dette mot meg.

Vi snakker mye sammen, men verden er snudd på hodet. Jeg skulle så gjerne ha sett dette komme før, men kan vel ikke klandre meg selv heller. Det er bare trist. Vi skal klare det, vi skal være venner. Jeg klarer ikke være sint, og er innimellom lettet for oss begge. Så bare trist. Tar gjerne i mot råd om hvordan takle livet i og etter noe sånt.

Nivelle (31.07.2011)

Åh, det var trist å høre. Må innrømme at da jeg fikk vite at mannen min likte andre menn, tenkte jeg at "nå blir det slutt, nå kommer han snart ut av "skapet" og vil skaffe seg et nytt liv". Men, han sa tydelig i fra at det ikke var det han ønsket. Han vil leve et såkalt "vanlig" liv, men at jeg må godta at han også liker menn.
Etter at han fikk diagnosen Hepatitt B, har alt nesten gått tilbake til det "normale". Vi er inne i en "tralt", alt ser ut til å være som det var før jeg oppdaget at han er bifil. Men, sexlivet vårt har dabbet av, noe jeg tror kanskje tar seg opp igjen når jeg får tatt siste sprøyta mot Hepatitt B. Nå må vi jo bruke kondom, noe som gir en påminnelse om at han faktisk har vært utro med en mann uten å bruke kondom.....
Jeg forstår at det er annerledes for deg, mannen din har gått hen og forelsket seg i en mann. Da blir alt mye vanskeligere. Jeg er kanskje blåøyd, men det tror jeg som sagt ikke kommer til å skje med min mann, han vil ha sitt A4 liv og ferdig med det. Det blir nok tøft for både deg og barna, livet blir jo snudd på hodet. Familie og venner får vite, og dere må omstille på alt. Jeg føler med dere, det blir nok ikke enkelt. Men, alt blir enklere når det har gått en stund, kanskje du finner en ny, kjekk mann du blir glad i? Håper det for din skyld:)

mortil3 (16.09.2011)

KJære dere. Uærlighet forpester, men den type uærlighet som kommer fra en bifil/homofil i et heterofilt forhold er for meg svært kompleks. Min samboer som jeg har tre barn med, er snill..eller? Han er grei egentlig..eller? Eller er han psykopat..nei, det kan vel ikke være så ille..eller? Han er aldri helt fornøyd; ikke med meg, ikke med det jeg gjør. Han har jo lovet at han skal slutte med chattingen og sms ene sine på møtesteder for homfile. Bare nysgjerrighet, må jeg o skjønne. Det må jeg tåle!. Skjer det? At han slutter? at nysgjerrigheten stilner? Når kommer neste sjokk? Vil jeg klare å ikke sjekke loggene på PC en? Vil jeg noensinne ha en dag der jeg ikke tenker at jeg er lurt trill rundt? Men er det så farlig? Han slår jo ikke? Han er så hyggelig og flink...Han har en viktig lederstilling. Fallet er høyt, det sosiale fallet! Mange har det verre enn meg, så hvorfor syte? Vi er ikke sammen heller. Det har han ikke tid til. Det er typisk at homofile som undertrykker sin legning alltid holder på med masse, masse. Og ser ikke at det påfører andre mer jobb og flere tanker og spørasmål. Det finnes samtalegrupper for folk som lever med en som ikke er åpen om sin legning. De er usynlige...for om de plaprer i vei om problemene til gud og hvermann, svikter de jo den de bor sammen med.Ingen vil svikte...og tenk om den man bor med gjør alvor av trusselen om selvmord..? Samfunnet vårt er IKKE klart for homofile. Plaprer jeg, svikter jeg ungene mine også. Så da går jeg, og dere som har skrevet her, stille rundt og er med på å opprettholde fasaden. Flott om valget tas frivillig. Nivelle, du er supersterk. Du må være verdens mest rause dame!! Jeg er det utenpå. Innvendig er jeg rasende. Men jeg går ikke. Tror jeg.
Kompleks uærlighet; ingen liker uærlighet, men bare en ørliten tankerekke unna vet vi samtidig at folk sliter med å komme ut. Men ofrene er ikke bare de som ikke har turt å se seg selv i speilet og være stolte av seg selv for den de er. Vi er også ofre, bare at vi er det i fullstendig stillhet. Smilende- "jo takk, bra". Hvordan i all verden har vi havnet uti denne hengemya..alt jeg ønsket meg var et helt vanlig liv.. Mvh meg, mor til 3, sterk og svak, redd men leende, feig og forbannet

Nivelle (18.09.2011)

Kjære mortil3. Det skulle vært moro å møte andre i samme situasjon. Men - hvordan får man til det og likevel være anonym? Da er det tryggere å skrive inne på denne siden.... Supersterk jeg? Langt der i fra! Jeg er bare blitt immun - jeg har grått så mange tårer at jeg ikke har flere igjen. Jeg har resignert. Er oppgitt. Etter 1 1/2 år i visshet om at samboeren min er bifil har jeg ennå ikke fortalt det til noen andre enn psykologen jeg var hos én gang. Psykologen var veldig fordomsfull (ja, tro det eller ei, det irriterte meg veldig!) og mente at mannen min måtte være suicidal. Det avkreftet jeg på det sterkeste, for det er han iallefall IKKE! Han er godt likt, snill med barna, flink i jobben sin, ja fasaden er veldig fin, den! Men jeg er enig med deg at uærligheten tærer. Jeg får som sagt ikke sjekket om han er på homofile nettsider lengre - eller om han chatter med andre menn. Han har skiftet passord. Så jeg får bare late som ingenting, noe han gjør. Vi snakker jo ikke om den situasjonen i livet vårt mer. For da blir han sint og går. Jeg mener at dette burde vi snakket om, men det synes han er flaut. Sexlivet vårt er nå nesten ikke-eksisterende. Jeg kan "dessverre" ikke gi han det han ønsker seg mest - en med "utover-tiss"... Hvor lenge vi kan leve som dette vet jeg ikke. Slitsomt er det i allefall å ha det sånn!

Mette (21.09.2011)

Kjære Nivelle! Jeg vet ikke om jeg kan bidra med noe her, men kjenner veldig godt igjen frustrasjonen. Jeg er selv sammen med en bifil mann. Vi har vært sammen i 5 år. Men det har aldri vært noen hemmelighet at han er bifil, eller at han før meg hadde en mannlig kjæreste/samboer. Dette er også noe de nærmeste vennene hans, samt familien, vet om. Før det igjen var han gift med en dame, og de har to barn sammen. Jeg har et barn fra før, så vi har til sammen 3 barn. Personlig så mener jeg at så lenge man ikke er enig om at sex med andre enn den man er sammen med er ok, så kan man ikke ha sex med andre enn den man er sammen med. Det er helt uutholdelig for den som ikke føler at dette er noe ok. Og det synes jeg gjelder uansett om man er homo, hetero eller bi. Før jeg ble sammen med min samboer hadde jeg opplevd mye løgn og bedrag med andre (heterofile) menn. Så toleransen for det er nærmest ikke-eksisterende hos meg. Av samme grunn går jeg også hele tiden rundt med en mistenksomhet. Jeg er nok litt ”skadeskutt”. For man har jo uansett ingen garantier, verken i forhold til seg selv eller den man er sammen med. Og nå er det liksom ikke kun kvinner jeg ser på som "en trussel". Det er litt slitsomt... Egentlig er jo dette kun mitt eget problem, men når jeg oppdager ting jeg ikke skulle oppdage på hans PC, nærmest helt tilfeldig, så blir det veldig vondt, vanskelig og frustrerende. Jeg blir rasende og fortvilet, men lurer på om det hjelper. Skjønner han det…? Vi har det jo så bra ellers. Faktisk veldig bra. I tillegg til å være kjærester er vi også veldig gode venner. Har masse humor og ler mye og prater lett om det meste. Og jeg vet i hvert fall at dette tross alt er MYE bedre enn å være singel. I hvert fall pr. i dag.

Nivelle (21.09.2011)

Hei, Mette! Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver om at det ikke bare er kvinner som jeg ser på som "en trussel", men menn også. Eller - jeg må innrømme at etter at alt "kom opp i dagen", så ser jeg mest unge menn som en "trussel". Dette fordi jeg oppdaget at de han chattet med var menn (eller gutter) rundt 20-30 år.
Prøver å ikke tenke så mye på det. Nei, vi var ikke akkurat enige i at etter 20 års samboerskap skulle man ha lov til å ha sex med andre! Han bare sa at sånn var han, det måtte jeg godta - eller gå.... Jeg gråt, det gjorde ikke han da han sa det. Jeg har tenkt mye på det. Vel, at han ble smittet med kjønnssykdom stoppet kanskje det livet for ham? Jeg er vel veldig naiv. Tror at alt skal ordne seg... Nå er jeg litt i et "vakum", og vi er som sagt inne i en laber periode. Dårlig med kommunikasjon her i gården! Mange år siden vi var både kjærester og venner.... Misunner dere der, ja! Men, det kan jo komme bedre tider tenker jeg... Det går i bølgedaler, og jeg håper at det kommer en "topp" snart som jeg kan surfe litt på....

mortil3 (22.09.2011)

Hei igjen! Så fint å finne en slik side som er levende :-)
Jeg tenker av og til at det hadde vært fint å bare ta ham på fersken, med en mann, da hadde det ikke vært noe spørsmål! Da hadde jeg klart å gå. Det er løgnene som er slitsomme for meg. 8 år med "funn" som er blitt pratet bort som nysgjerrighet eller at jeg fantaserer, at jeg har lest feil, at det nok er noen andre som har brukt PCen Sint blir han om jeg tar det opp, så det har jeg sluttet med. Likegyldig er et nærliggende ord om jeg skal beskrive mine følelser i fht ham. Men det er jo ikke greit, vi har jo barn..
Hos psykologen; joda, takk, jeg fikk anbefalt å se brokeback mountain, så fikk jeg sikkert svar på mange spørsmål...hva tok han meg for? Vi var også innom noen terapeuter i Oslo, Olafia-klinikken, der de tilbød parsamtaler for folk i vår situasjon.Jeg følte meg som et forskningesobjekt, vi ble en del av et prosjekt. Det er OK, noen må jo jobbe med dette!!! Vi kom ingen som helst veg på disse hovedstadsturene med en nyfødt unge som ville amme og jeg som ble supernervøs og usikker og tok det ut med å få latterkrampe..helt frenetisk..helt på randen. Jeg fikk også tlf-nummeret til en kjempekul dame som hadde skilt seg fra sin homofile mann. Hun var bare illsint og lekset opp alt det jeg trengte å høre, visste var sant, ting jeg hadde reflektert over- alt hadde hun satt i system sammen med andre i sin situasjon. Alle hadde lignenede historier, og det var et mønster det at disse mennene tok på seg masse jobb, verv, hobbyer- de behøvde ikke å stå i rollen som ektemann/samboer, far, familiemedlem, til daglig. En flukt? Et perfekt skalkeskjul, for utad blir de jo supersosiale og vellykkede; masse aktiviteter + familie. "Noen får til alt" kan naboene si da...
Jeg må innrømme at jeg med jevne mellomrom kommer innpå den tanken at når vi hører om familietragedier i media der far tar livet av mor og barn..da tenker jeg HVA er det med disse mennene?? Det er skummelt, men jeg kommer alltid innom tanken- var han homofil? Selvfølgelig tillegger jeg ikke homofile morderiske egenskaper, men om man har løyet et helt liv om sin identitet, bygget opp noe som så står for fall, aldri vært seg selv, løyet for andre- fordi man vet at de nærmeste, familie, venner, bygda- ikke er klare for den du er...jeg tror det er farlig. Det er samfunnet det er noe galt med, det er det som ikke er klart. For meg står det som en tragedie om mine barn ikke tør å være seg selv om de finner ut at de har en homofil legning.Jeg benytter enhver anledning til å ta diskusjonen med både bondenaboer og byggefeltstanden, og jeg MÅ sette dem i tankeeksperimentet etter at de har laget idiotiske vitser, (ofte i festlig lag kommer folk innom temaet) om homser: Jeg må spørre: tenk om det er din sønn du sitter og tuller med? Tenk om det er "Åge", din sønn/nevø/ditt barnebarn.. på 19 år, tømrerlærling, som lurer på om han er homofil?? Jeg håper barna mine vil opparbeide seg styrke og trygghet nok til å være seg selv!Og tanken må tenkes; tenk om det er noe genetisk? Har noen av dere snakket med deres menn om tidligere overgrep mot dem? jeg har fått servert en historie, alvorlige saker. Normalt ville jeg vært en støttende person som viste empati. Men alt jeg klarer å sitte igjen med er; nok en løgn? Det er det løgner gjør med en, man blir mistenksom. Det har jeg faktisk erfart, og jeg liker ikke at jeg har tatt den utviklingen. Men det er bare jeg som kan gjøre noe med meg!Men tenk å faktisk gå fra ham..går det økonomisk? Hvordan vil ungene få det? Hva vil et brudd gjøre med dem, skolegangen , relasjoner til andre, forholdet til meg? Alle avisartikler og forskningsrapporter dukker opp i hodet mitt,"skilsmissebarn" og jeg er redd for å ødelegge for dem..men hva om jeg blir? er det like ødeleggende for dem? De merker jo at ting ikke stemmer! Nivelle: jeg synes fortsatt at du er supersterk. Jeg synes det er interessant at du ser på andre som en trussel mot forholdet ditt, mens jeg har et ønske om å få bekreftet alt jeg egentlig vet. Svart på hvitt, straight to my face. Men det får jeg ikke! Ingen innrømmelser!
Masse lykke til. Mette; du er tøff som går inn i det selv om du vet at han er bifil. Det hadde vært interessant å se hva slags miljøer vi kommer fra, hva er vi vant til fra vår egen oppvekst?..jeg tror vi er fra overalt:-)

Nivelle (25.09.2011)

Kjære Mortil3. Du setter virkelig tankene mine i sving! Jeg er en tenker, jeg tenker hele døgnet, jeg! Men, jeg har faktisk ikke tenkt som deg når det gjelder familietragedier hvor mannen har tatt livet av f.eks kone og barn, at han kanskje var homofil. Men, det kan jo ha vært tilfeller av det. Kanskje kona fant ut at han var det, hadde bevis, og truet med å offentligjøre det samt ønske skilsmisse. Hvem vet? Når du nevner Brokeback Mountain, så har jeg faktisk tenkt på det at det er rart mannen min ikke har lastet ned den filmen på PC´n... Han laster nemlig ned endel filmer.... Våre barn er ungdommer, i en veldig "hormonell" fase i livet. Nei, "skilsmissebarn" er ikke noe hyggelig ord. Tror ikke barna våre hadde taklet noe sånt nå. De vil bare at vi skal være sammen. Jeg tenker også på at hadde jeg flyttet, så hadde jo ALT vært min feil, at jeg ødelegger en hel familie. Men, ingen ville jo få vite den egentlige grunnen. Jeg forteller jo ikke "hemmeligheten" til noen andre (kun med psykologen som altså ble en engangsforeteelse...) Min mann var jo heller ikke ærlig - ikke før jeg stilte han til veggs, men han innrømmet jo til slutt at han er bifil (...eller homo - whatever). Problemet er jo det at han aldri vil at vi skal snakke sammen om dette, da blir han sint. Om han har opplevd overgrep i barndommen? Neppe. Men, han har fortalt meg om en nabogutt som han visstnok "eksperimenterte litt sammen med seksuelt i barndommen". Denne gutten (som nå også er blitt en mann) har faktisk spurt mannen min for noen år siden om de ikke kunne treffes for å.... Ja, du skjønner vel hva jeg mener. Jeg ble helt paff da samboeren min fortalte det, denne mannen er også gift og har barn. Og bor på samme sted som oss. Nei, ikke noe forundrer meg lenger. Det må være helt forferdelig for deg å oppleve usikkerhet og fornektelse i 8 år. Jeg tror jeg hadde blitt gal - gal av å ikke vite helt sikkert, og kanskje miste troen på sin egen intuisjon. For intuisjon har vi kvinner - og den må vi følge!

Maria (25.09.2011)

Jeg kom tilfeldigvis forbi denne debatten, og må skyte inn at jeg synes det er flott at folk holder sammen eller i det minste virkelig går inn for å gjøre det til tross for tyngende problemer. Terskelen for at foreldre skiller lag i dag synes jeg er tragisk lav. Alt oppe i deres problemer ser jeg her noen kvinner jeg virkelig ser opp til. Skal ikke forstyrre denne debatten videre, inspirerende å lese det dere forteller om.

Nivelle (26.09.2011)

Hei, Maria! Jeg er glad for at mitt første innlegg har ført til engasjement, også fra dere som ikke er i samme situasjon. Jeg har søkt mye på nettet for å finne lignende sider, men det er stort sett gamle innlegg som har "stoppet opp". Kunne ønske det var egne "chatte-sider" for oss som bor sammen med en bifil i det skjulte!

Mette (29.09.2011)

Kjære dere! Å bli skilt er ikke det verste som kan skje i livet. Jeg har aldri vært gift, men har opplevd brudd med tidligere samboer, da vår sønn var 7 måneder. Han var riktignok hetero, - det var av helt andre grunner til at vi gikk fra hverandre. Men vi var veldig ferdig med hverandre. Det var trist i et døgn eller noe, og etter det var det bare en stor lettelse. Jeg er veldig glad for at jeg tok den avgjørelsen den gangen. Og jeg tror ikke min sønn har lidd særlig mye under å være et skillsmissebarn, - han hadde fått det mye verre om hans far og jeg hadde forblitt sammen. Bortsett fra det, så er ikke singeltilværelsen noe å trakte etter. Man skal virkelig ha det skikkelig dårlig i forholdet sitt, før man tar det steget. Jeg hadde det skikkelig dårlig, og jeg ser i dag, at jeg bare hadde fått det verre om jeg hadde blitt. Nå har jeg det bra med min bifile kjæreste. Selv om jeg kan bli veldig frustrert og mistenksom innimellom. Forholdet vårt hadde en litt tøff start. Det var mye han ikke fortalte meg, som jeg likevel fant ut, eller fikk vite senere, fordi jeg presset ham til å fortelle meg. Og det er utrolig at kun en løgn kan gjøre at man blir mistenksom for evig og alltid. Man lurer alltid på om det er noe på gang når han skriver en sms, eller sender en mail eller chatter på Facebook el.l. Men likevel… Det er så mange ting i forholdet vårt som er så bra, og som tyder så veldig på at han har valgt meg, fordi han virkelig elsker meg og har det bra sammen med meg.
Men av og til så lurer jeg på, hvis jeg hadde vært bifil, om det hadde vært et behov hos meg å få ha sex med jenter innimellom, liksom bare for å få dekket det behovet. Jeg har liksom ikke behov for å ha sex med andre menn selv om jeg er heterofil. Jeg vet ikke… Jeg mener jo uansett at har man valgt en partner, så får man stå for det valget. Og hvis det valget føles feil, så får man ta følgende av det. Man kan ikke bare holde på med andre og lyve og jeg vet ikke hva. Det går simpelthen ikke an å gjøre det mot et annet menneske. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort gjort om jeg hadde oppdaget noe ”på fersken”, gudbedre så sint jeg hadde blitt. Men jeg skjønner deg godt Mortil3, at det nesten hadde føltes mye lettere enn å gå rundt og bare være evig mistenksom. Du får følge etter ham, leie en privatdetektiv eller bare være det selv.
Når det gjelder filmen Brokeback Mountain, så er det faktisk en utrolig rørende film. Jeg gråt masse da jeg så den. Men å få noen svar av å se den tror jeg ikke. Forelskelse er jo en helt ekstrem sterk følelse, uansett hvem man blir forelsket i. Det vet vi, men hva skal vi bruke det svaret til liksom? Det er virkelig synd at det skal være så vanskelig for noen å stå frem som homofile (eller bifile). Min samboer er vokst opp i et ekstremt homofobisk miljø. Likevel var han dønn ærlig med familie og de nærmeste vennene sine da han skulle bli samboer med en mann. Det var ingen som skjønte ham. Og noen kuttet ham mer eller mindre ut. Men for ham var det en selvfølge å stå frem med sin legning. Nå er nok alle bare veldig lettet over at han har blitt sammen med meg. Jeg blir liksom litt provosert av det jeg da. Men jeg blir også provosert av de mennene som fører sine partnere og ektefeller bak ryggen fordi de ikke tør å stå frem. Også bruker de dem som et skalkeskjul (joda, jeg har vært inne på den tanken jeg også). Fytterakkern. Og på toppen av det hele å ikke kunne si det til noen. Det må være veldig frustrerende. Noen av mine venninner vet at min kjæreste er bifil, og andre vet det ikke. Jeg har kun fortalt det til de jeg vet ser på mennesker som mennesker og ikke hvem menneskene har som partnere. Har også en del homofile venner, men av en eller annen grunn har jeg ikke sagt noe til dem. Det kunne jeg godt tenke meg… - de har jo den samme frykten innimellom - at partneren skal være utro.

Nivelle (29.09.2011)

For å være helt ærlig; jeg har dessverre ingen venninner som jeg tror hadde klart å holde det hemmelig hvis jeg hadde fortalt dem om min samboers legning. Det hadde vært en for stor "nyhet" på det lille stedet vi bor. Og, jeg vil ikke belemre søstern min eller min mor med hemmeligheten, heller. Joda, det er frustrerende å ikke kunne ha noen å snakke med! Det at han er bifil er vel ikke det største problemet, men en stor del av det. Fordi han er så "likegyldig" mot meg for tiden, svirrer det selvsagt oppi hodet mitt at nå har han funnet ut at han kun liker menn.... Jeg føler at jeg er en klamp om foten hans, at jeg liksom er "i veien". Nei, som jeg har sagt tidligere så kan jeg ikke tenke meg å ha sex med andre menn enn samboeren min, så det er ikke det som er problemet heller. Jeg vil bare være den han er glad i og som han burde respektert! Til helgen tror jeg at jeg skal leie filmen Brokeback Mountain - får se om han kanskje vil se den med meg....

mortil3 (05.10.2011)

Hei alle sammen. Jeg har nok ikke mye å melde..det var bare kjempefint å få liret av meg frustrasjon i de foregående innleggene. Jeg synes virkelig det er noe trygt og fint ved det at denne debatten holdes levende :-) Det er liksom litt greit å vite at man ikke er den eneste, og det er nødvendig å få kjennskap til andres opplevelser rundt denne problematikken.
Mette; ja, jeg tror jeg skjønner at du tenker at det er noe provoserende ved det at bygda puster lettet ut når han får seg en kvinnelig samboer. Tenk når hetero/homo/bi ikke er et tema lenger, skjønt det blir nok ei god stund til....
Maria; veldig varme ord
Anonym jente; håper det går bra med deg!!! Kunne vært interessant å høre litt om barnas reaksjoner..
Nivelle; Jeg håper virkelig dere finner ut av ting og at du klarer å holde hodet klart, at du har humør. Jeg tror på et liv FØR døden, så det er noe sabla irriterende når noen bare klusser ting til- først for seg, og så drar andre med inn i dragsuget. Møkkagreier!

Hva med å vise hele denne debatt-siden til de mennene det gjelder? :)
Videre må jeg bare få si at det hjelper å snakke med noen om denne problematikken. Det er flott å skrive ting her på denne siden, det er veldig verdifullt, men det er veldig godt å si ting høyt.
Jeg anser ikke meg selv for å være ei skravlekjerring (!) men da disse greiene begynte å skje med meldinger til homofile, kontaktannonser, homseporno på nett, slankepiller, fornektelse (alt multiplisert med 7) ..da måtte jeg plapre. Jeg var klar til å eksplodere. Min beste venninne holder potte tett, og forholder seg til min samboer på en helt vanlig måte. Det samme gjelder noen av mine nærmeste familiemedlemmer; på et tidspunkt var jeg fullstendig klar for å flytte, og de skjønte jo ingenting. HVA? flytte fra den kjekke, trivelige karen?? Da brast det. Nå, 4 år senere, har de isolert hemmeligheten fullstendig og forholder seg helt normalt til ham. De vet noe veldig personlig og privat om vårt forhold, men jeg har behov for ikke å late som overfor dem. Nå, når jeg er i tanke/leimeg/frustrasjons-boksen, så behøver ikke jeg å skylde på andre ting. De bare skjønner at det ikke er så greit, og jeg slipper å høre på en masse råd om alt mulig rart som ikke angår selve problemet i det hele tatt. Fantastisk!
Ja, jeg tenker ofte at jeg har sviktet min samboer og "sladret". Nei, jeg har IKKE dårlig samvittighet, og jeg synes det var det eneste rette for meg å gjøre. jeg hadde blitt klin spikke gal om jeg skulle hatt en slik hemmelighet alene. Det hadde ikke gagnet noen!Dessuten har jeg verken tid eller råd til å oppsøke psykolog.

I disse dager er det noen VG-oppslag om Trond Birkedal i Stavanger, han i Frp. Les intervjuene med ham. Ja, det er svært pussig det han har gjort og han har selv ansvaret. likevel, fyren kommer seg ikke ut av samfunnet han lever i.Et homofobt samfunn!! Det er veldig interessant å lese om hans roller og hans forventninger til seg selv. Han er i grunn nokså modig som tar tak i problemene sine. (Haha, så kommer den godeste Carl I Hagen og sier at han må ha en diagnose. Altså, det er sånn folk som ikke har tenkt 2 cm forbi sin egen nese kan uttale seg!) Unnskyld, det var ikke meningen å trekke politikk inn i dette.
Uansett, TB skapte seg en fasade som var jovial og lett å like for folk flest. Det han så på som mørke sider ved seg selv skulle vært sider som gjorde ham til en mer allsidig, trygg og hel person. Noe så enkelt som at han likte klassisk musikk turte han ikke å si høyt!!!!! HJelp!
Mørketida er på veg innover landet. Ikke la den ta piffen fra dere :)
OBS- det med intuisjon, ja. Superviktig. Min intuisjon er jo helt klart at han er homofil. Alle mine funn peker jo helt klart i den retningen. Jeg tror samtidig at jeg ønsker at han skal være det, bare for å få en avklaring. Jeg ser ikke for meg at han kan gå inn i et forhold med en mann slik at andre får vite det..Men om så likevel skjer (noe jeg egentlig håper) Dæven, jeg skulle vært en god støtte! Tror dere at barn av homofile i små bygder kan takle slikt greit? Jeg tror mine egne barn kunne taklet ting fint, og om det skulle skje at noen av foreldrene til deres venner kom ut som homofile/lesbiske så skulle da det blitt omtalt med heder og omtanke og "kult" og "modig". Nei og nei som jeg skulle ønske at folk hadde sekker og spann med toleranse!!!-og at en fars/mors legning ALDRI blir en grunn for å mobbe verken mine eller andres barn.

Nivelle (06.10.2011)

Hei, igjen, mortil3! Jeg er inne og sjekker denne siden hver dag nå, venter alltid spent på flere innlegg!:) Kjempefint at siden er "levende" som du kaller det:) Jeg har også lest og hørt på nyhetene om Trond Birkedal og at han nå (som vel alle har skjønt av det han har gjort) er kommet ut av "skapet". Så også på programmet "Det blir bedre" her om kvelden og episoden med Tom Sterri. Han kom ikke ut av skapet før han var 46, og han innrømmet at han i alle år har vært såkalt "homofob" selv om han visste at han selv var homo. Interessant. At moren hans skjønte at han var homo, viser bare igjen at kvinner har intuisjon/antenner som ikke menn har....Min samboer er absolutt ikke homofob, men vi har ingen nære venner som er homofile/lesbiske, heller. Han snakker i grunn aldri stygt om andre - det er sjelden. Det skal han ha! Man må vel være tolerant når man er bifil, he, he. Jeg synes du er heldig som har delt dine tanker med dine nærmeste samt ei venninne. Tøff, du! Selv om saken er litt "dysset" ned hos dere, så er det iallefall flere som vet! Husker jeg lo godt av den reklamefilmen "Fatter´n er homo", hadde jeg sett den igjen nå hadde jeg ikke ledd. Det er jo akkurat sånn vi har det. En vakker dag kommer jeg nok til å fortelle ham at jeg er inne på en nettside med andre som har det samme problemet som meg (oss). Han kommer sikkert bare til å trekke på skuldrene og si: Er ikke det greit, da? (Da tenker han sikkert at det iallefall er gratis i stedet for at jeg går til psykolog!) Min samboer og jeg skal snart på tur sammen, 1 hel uke uten barna. Det blir spennende.... Det er jo en opplevelsesferie, men jeg håper vi kan snakke sammen om hvordan livet vårt er blitt. Hvis det går dårlig tror jeg det er kroken på døra for vårt samboerskap): Vi får se! Jeg er en evig optimist! P.S. Jeg så Brokeback Mountain her om dagen.. Vi hadde den i hylla, samboeren min hadde sett den så han gadd ikke se sammen med meg......

mortil3 (06.10.2011)

Hihi, så det ble Brokeback Mountain. Super film! -men fra en annen tid og et annet land. Så flott at dere skal på tur.Håper det blir slik du vil, rom for prat! Vi har faktisk vært på tur vi også. Vi sa knapt et ord til hverandre på 10 dager. Ikke følg det eksemplet!
Vil du si at din samboer er feminin/har typiske kvinne-interesser om man ser på det med tradisjonsbriller?
Jeg må jo si det, uten at jeg vil bli for beskrivende..(viktig at ting ikke blir gjenkjennelige). Det er noe med holdningen, måten hodet bæres, reaksjoner, ganglaget. Jeg tenker ofte at det er jo JEG som skal bruke et slikt tonefall, JEG som skal irritere meg over de og de tingene, JEG som skal holde kaffekoppen på nettopp den måten, JEG som skal være interessert i servietter og bordpynt og den slags. Jeg føler ofte at jeg bor sammen med en annen dame (!) og selvfølgelig er jeg ekstra var og obs og samler biter til puslespillet mitt. Jeg husker jeg en gang tenkte at kommer det en dråpe, en sprø hendelse til nå, da flytter jeg!! Nå er det bare en vane at begeret renner og renner hele tiden. Masse feminint fra den kanten..men ikke når det gjelder ungene.Omsorgsgenet er mer i ord, ikke i handling!! Ungene har han ikke tid til. Tiden er fylt opp med alt annet, og jeg synes det er deilig at han er lite hjemme. Helt feil, alt sammen. Men hus, leilighet om jeg skal flytte ...det koster!! Og hva med ungene? Tenk om han plutselig da begynner å kreve. Jeg orker ikke tanken på å ikke se dem helst hver dag. Der er jeg helt panisk!! Og så måtte kjempe, kanskje i retten, og det mot en veldig godt ansett fyr som alle kjenner. Hjelp!! Plutselig tviler jeg på rettsstaten også!
Ja, fattern er homo..herlig reklame. Bare le, du. Galgenhumor er noe av det viktigste som er! :-)
Noen som husker "seks fot under" , om den sprø familien med begravelsesbyrå? (amerikansk) Masse homofili der, det var hans favorittserie. Tenk at jeg husker slike teite ting. Det betyr at jeg har fokus helt feil, er klar over det, men klarer ikke å gjøre noe med det. "Det er ditt eget problem" er beskjeden fra min samboer! Aldri en antydning til et "unnskyld for at jeg har slept deg gjennom dette her"..Når jeg er helt helt nede, og ikke galgenhimoren hjelper en gang, da tenker jeg slemme tanker som; søren at jeg var så standhaftig, gang på gang, på at han skulle slutte med slankepillene med amfetaminlignende stoffer i (efidrin)..Det er mye lettere å gå fra en narkoman. Trur eg..
:-)

anni (06.10.2011)

dette er et forferdelig ømtåelig tema,jeg har vært gift med en bifil i over 20 år,jeg hadde ingen peiling på hva han drev på med før etter ca 10- 12 års ekteskap,det var et sjokk og en fornedrelse som ikke kan forklares.Med ett så fikk jeg alle svarene på våre problemer.....fra vi første gang traff hverandre og var på byn sammen oppførte han seg merkelig,oppkonstruerte krangler med meg,hvisket stygge ord i øret på meg,helt tatt ut av en hver sammenheng,dette skjedde så og si hver gang nesten uten unntak,han visste at jeg reagerte med sinne over hans oppførsel og ville etter nok med ubekvemsord fra han,ville reise hjem fra byn,i ettertid har han faktisk innrømmet at han gjorde dette for å "rydde meg av veien" for å søke den spenningen det var for han å ha sex med en annen mann,noe han også har hatt flere ganger,har også i skjul hatt et lengre forhold til en og samme mann,samtidig som vi levde "normalt".Vi hadde sex oftere enn gjennomsnittet i samme periode.Jeg føler meg sveket på det groveste,stoler overhodet ikke på han uansett om han bedyrer at "det er over nå",forholdene han har hatt til menn har enten oppstått på arbeidspassen eller på aleneturer på byn,men også når jeg har vært med,men da etter først fått meg til å reise hjem. Jeg ba han oppsøke en psykolog for å finne ut av hva han egentlig ville,sa at han måtte fortelle psykologen absolutt alt hvis han ønsket å få de rette rådene.Det skar seg fullstendig.... etter en tid ville psykologen snakke med meg og det jeg der opplevde ble mitt største mareritt,han hadde faktisk fortalt psykologen at det var JEG som tente på sex mellom 2 menn og at jeg fantaserte om dette,han hadde bare vært med på det som jeg ønsket,pksykologen lo faktisk av meg og det var tydelig at han trodde på det min mann hadde fortalt,etter denne opplevelsen forandret ALT seg mellom oss,jeg klarer ikke fatte sviket hans og at han i tillegg skyldte dette på meg for selv å slippe unna det som var ubehagelig.Han er nok bare bifil,for han har også hatt utenomekteskapelige forhold til andre kvinner jeg har ingen grunn til å tvile på at han tenner på begge kjønn. Nå er ekteskapet vårt så dødt og ødelagt som det er mulig....jeg tåler han ikke lenge,selv påstår han at han elsker meg og alltid har gjort det,jeg på min side tror aldri at han har elsket meg,man lar ikke den man elsker ta skylden for sitt eget svik,vi bor fremdeles sammen,spør hvorfor??? kan faktisk ikke svare på det.....et fornuftekteskap,helt uten sex,jeg orker ikke at han rører meg lenger,Ingen andre bortsett for en nær venninne vet om hans legning og hans løgner og hans enorme svik,jeg orker ikke trekke flere inn i det,det blir rett og slett for vondt,flaut også å fortelle at jeg ennå bor med denne svikefulle ektefellen:(
Jeg har resignert...sånn er mitt liv,det er over.....orker ikke starte på nytt igjen,blir for slitsomt,tror nok at sannheten vil komme fram hvis det blir et brudd mellom oss og det er vel det jeg gruer meg mest for

anni (06.10.2011)

glemte å tilføye at vi har et voksent barn sammen,og at både han og jeg har to barn fra tidligere forhold,alle voksne og utflyttet

Nivelle (08.10.2011)

Til mortil3 - joda, mannen min har feminine trekk, noe faktisk enkelte har nevnt til meg... Han er flink til å lage mat, dekke til et festbord,bake kaker etc. Hverdagsmat synes han er kjedelig å lage, det tar jeg meg av... Men han er ikke akkurat opptatt av detaljer som servietter o.s.v., he, he. Han er faktisk veldig allsidig - han er i tillegg en skikkelig "handyman", så jeg vil ikke si han er typisk feminin i så måte... Og, han er flink med barna - både i ord OG handling. Flink til det meste, han, og han vet det selv ! Jeg er den surrete, impulsive som handler før jeg tenker.... Og selvfølgelig får jeg høre det - av ham. Men, jeg kan ikke forandres, har alltid vært sånn. Det var det han falt for da vi møttes, tror jeg. Han var verdens snilleste for mange år siden, men han har forandret seg gradvis til sånn han er blitt i dag - kritisk til alt jeg sier og gjør. Nå er det også HELT slutt på nærkontakt i senga, før kunne han holde rundt meg eller stryke meg på ryggen. Prøver jeg å få kontakt blir han helt "kald". Og det lille sexlivet vi har er "fort gjort"-versjonen.....Huff, dette høres kanskje banalt ut, men så ille som det er nå har det ikke vært før. Og vi skal snart på tur sammen - håper det ikke blir en tur i taushet som med dere... Har hørt om "Seks fot under", men den serien har jeg ikke sett. Kanskje jeg finner den på You Tube?
Til anni: Samboeren min har aldri vært ekkel med meg når vi har vært på fest etc. Det din har gjort mot deg er jo utilgivelig! Og tenk å lyve ovenfor psykologen deres - helt utrolig! (Han jeg bor sammen med hadde aldri i verden gått til psykolog, så jeg vet jo ikke...) Du sier du ikke orker å begynne på nytt, men kanskje det hadde vært det beste? Dere har jo voksne barn som har flyttet ut, så det er jo ikke det det står på. Men, det er som sagt mye mer som spiller inn, økonomi etc. Du sier at sannheten nok kommer frem hvis det blir brudd mellom dere, er du da den som vil røpe sannheten? Voksne barn kan jo også få et sjokk hvis de får vite noe de helst ikke ville ha visst - at "fatter´n er homo".... Joda, mortil3, jeg fant reklamefilmen på You Tube, og den var like morsom nå... he, he. Godt jeg kan le av den ennå!:)

anni (08.10.2011)

hei igjen nivelle
Han gikk ikke til psykolog av egen fri vilje,det var et ultimatum fra meg,sa til han at hvis han ikke kunne forklare ovenfor meg hvordan han tenkte og handlet når han lot meg ta støyten for sin oppførsel og likevel kan si i ettertid at han elsket og elsker meg så kanskje en psykolog kunne være til hjelp,jeg hadde et sterkt behov for en eller annen forklaring.Han hadde sikkert fullstendig panikk før disse møtene med psykologen og fant opp disse historiene for å slippe unna selv.....kan et slikt menneske påstå at en elsker den en utsetter for sånt??? Han sier han ikke kan forklare hvorfor han gjorde dette.....men jeg trenger faktisk den forklaringen.... Du spør om jeg vil fortelle om hans legning hvis det blir brudd....ja jeg tror jeg må det,ingen andre kommer til å forstå at jeg går fra en sånn "hyggelig mann" han har jo i alle år vært svært så opptatt av å framstille seg selv som en kjernekar,det er konen hans som er helt umulig å leve med:( dette ordet har jeg fått på meg etter utallige krangler i andres nærvær fordi han har hvisket spydigheter og stygge ord i øret på meg,dette har kun jeg hørt,selv satt han og så ut som et spørsmålstegn og sa: jeg skjønner ikke hva hun prater om,jeg har ikke sagt noe" selv venninnene mine sa at nå måtte jeg jammen skjerpe meg!!! jeg ble som oftest så sint at jeg først skrek til han og så reiste hjem,DA hadde han oppnådd det han ønsket,etter et par dager med isfront ba han om unnskyldning og jeg mitt dumme naut tok i mot og tilga....gang etter gang etter gang...... så får jeg vite sannheten.....jeg er så vannvittig bitter at det finnes ikke ord,mistenker han også for at han ved et event brudd vil komme meg i forkjøpet og fortelle at nå forteller jeg eventyr igjen...... han er flink å komme meg i forkjøpet....ikke så vanskelig heller for han,han vet jo at jeg allerede har ord på meg for å være ganske kranglete,det har jo han klart å få andre til å tro:(
Jeg vet at forholdet vårt er over....går ikke an å bygge videre på dette,men jeg orker ikke oppbrudd,økonomiske problemer, at hele livet mitt blir brettet ut,er faktisk flau over at jeg har vært så ufattelig naiv,andre hadde jeg kalt for idioter hvis de hadde gjennomgått det samme og blitt værende,sukk......

mortil3 (08.10.2011)

Shit, jeg skrev et superlangt innlegg, og så ble det borte da jeg trykket send kommentar. Jaja, kanskje like greit at dere ble spart for alle digresjonene mine :-)
Nivelle: "artig" å høre at din mann har feminine trekk og at han er slik en bra kar. Akkurat som din mann, Anni. ER det ikke pussig at alle disse mennene våre er så godt likt? Det er akkurat som om de bruker opp alt det hyggelige utenfor heimen...
Dette med psykolog: jeg kjenner meg igjen i det at psykologen nok ikke har fått alle sidene ved historien, og det er jo skikkelig dårlig gjort å ikke fortelle hva problemet er!! Det er feigt.
Min samboer gikk til en psykolog som tok 600 kroner timen, og jeg fikk mer eller mindre beskjed om å være kjempetakknemlig over at han tok den utgiften og gikk nesten hver fredag forrige halvår. Jeg så en faktura, og psykologen kalte seg coach. jeg har for lite peiling, men det jeg tenkte da, var at han betalte for å få oppbacking på den han er, og jeg er svææææært usikker på om fokus lå på legning. Jeg vet de nsakket mye om faren til min samboer, og han har fått mye av skylda for hvor "fælt" min mann har det..jeg har en sånn følelse av at han er ute etter å plassere skyld, men skyld for hva?? Min samboer er svært vellykket og går inn i nok en lederstilling. Og jeg kan ikke la være å tenke; psykopater har ofte lederstillinger.."
men jeg er jo der at jeg leter etter feil, og om jeg leser lister over trekk som psykopater har, ja- så stmmer nesten alt med min mann- bortsett fra at han ikke er voldelig. Men det er noe som heter psykisk vold også..
Nei- jeg kan ikke skrive mer, klokka er urseint! Om dere bor i bynære strøk: Ta kontakt, gjerne anonymt, med Olafia-klinikken e.l.De kan igjen sette dere i kontakt med damer i vår situasjon, men vi kan også få snakke med med menn som har kommet ut seint. Late Bloomers har grupper over hele (?) landet. Kanskje noen av disse har oppført seg like slemt som våre menn?
Anni- Ikke vær flau over at du blir. Jeg kjenner meg igjen i det du sier- og er det selv. Jeg tenker jege r feig og selvutslettende. Likevel kan vi snu på det og tenke at vi er sterke!!
Nivelle- Det er ikke banalt å snakke om det intime. Vi setter rekord om vi liger sammen 6 ganger i året. Og med en gang jeg dveler litt ved det, blir igjen så smertelig klar over alt som er feil, jeg blir flau over min egen feighet...men så tenker jeg at mange barn i Afrika sulter, og så blir jeg likevel.
Hvordan er det med fysikken? Høye skuldre? Sammenbitte kjever? Snurpete munner? Stive nakker?? Sover dere om natta?
Gjør noe hyggelig for dere selv i uka som kommer :-)
Mortil3

anni (09.10.2011)

Høyes skuldre,sammenbitte kjever og stive nakker,ja alt er der.....
Føler av og til at det er like før jeg "klikker"....søndag idag,heldigvis ingen som kom på besøk...hadde ikke orket i dag,det koster å ta på seg "masken" og smile og være "normal":(

Sex? vet snart ikke hva det er lenger....tror det er 4 år siden...,har bare så lyst å pakke en koffert og ta meg en tur langt bort og samle tankene.....har faktisk bestilt meg en tur,tenkte først å ikke fortelle noe om turen,ønsket ikke og unner han heller ikke en anledning til å planlegge neste sidesprang,men jeg sa det likevel,sa at nå er det bare å slå seg løs,du er trygg i mange dager,bryr meg egentlig ikke om hva han gjør,men det å kunne ta han på "fersken" hadde vært en sann fornøyelse.....høres jeg ut som en bitter partner??? ja vær sikker,det er jeg så absolutt,han sier at han forstår at jeg hater han,men jeg sa at hat er ikke det rette ordet,det er for mildt,jeg tåler rett og slett ikke synet av han lenger,blir kvalm,ikke av det han har gjort....men det ubeskrivelige sviket.
Føles godt å dele mine tanker og opplevelser med andre i lign situasjon, ser ut for at vi er mange,hva tenker de på disse mennene som har bygget livet sitt på en løgn,de er feige og vannvittig egoistiske,tenker bare på sine egne behov.


Mette (10.10.2011)

Kjære alle sammen!
Plutselig begynner jeg å lure på om jeg skal igjennom alt det dere har vært igjennom. Selv om jeg har det veldig bra nå, vet jeg jo ikke hvordan det vil være om 10 år. Jeg håper jo at vi kommer til å gifte oss. Også lurer jeg samtidig på hvorfor det ikke har skjedd allerede. Skjønner jo ikke hvorfor det er så mye å tenke på når man begge er over 40 og fort har funnet ut at man har det veldig bra sammen. Men min samboer er nok svært overrasket over at jeg har klart å finne ut det jeg har funnet ut. Og han er kanskje livredd for at jeg skal klare å finne ut mer? Det er opptil flere legninger i vårt forhold. Og har jo funnet ut av det også. Noe av det var faktisk en berikelse for vårt forhold. Jeg fatter bare ikke hvorfor det skulle være så vanskelig å fortelle meg om det. Skulle han liksom gått rundt hele livet med meg og hatt behov som han trodde jeg aldri kunne tilfredstille hos ham?? Det går jo etter min mening ikke an å gå inn i et forhold uten å være helt åpne med hverandre. Men jeg tror han også er lettet over det jeg fant ut.
Måtte le litt av det der med hvordan mennene er. Jeg syns nemlig også min samboer har mange feminine trekk. Han er også glad i å lage mat, eksperimentere på kjøkkenet, leser oppskrifter på nettet, kjøper masse kokebøker osv. Også rydder han og ordner og vil hele tiden pusse opp, og er veldig opptatt av å ha 12 av hvert. ;-). Men jeg er veldig glad for at han ordner maten, ellers hadde vi bare hatt hverdagsmat, og det å ha familie og venner på besøk, hadde jo ikke gått, for jeg er håpløs på kjøkkenet. Jeg sier til ham at det må være hans kvinnelige trekk som kommer til uttrykk. Jeg er glad vi kan fleipe litt med legninger. Han synes jo at jeg er som en mann av og til også, selv om jeg ikke er lesbisk. Så vi passer i grunnen bra sammen sånn sett. Jeg sier til meg selv at han er helt utrolig heldig som har funnet meg. Jeg må jo være helt perfekt for ham. ;-) Så han har bare med å oppføre seg ordentlig!! Og det bør jo alle.
Vi får se hvordan det går. Akkurat nå går det bra, men skulle det begynne å gå skikkelig dårlig, ser jeg klart problemet med å bare gå. Man gror liksom litt fast i hverdagen og hverandre og rutinene. Man orker liksom ikke det enorme løftet det er å gå fra hverandre, flytte, finne nytt sted å bo, dele alt, det økonomiske osv. osv. Man klamrer seg til håpet – om at ting igjen skal bli som det var da det var bra.

Nivelle (10.10.2011)

Joda, jeg har høye skuldre, vond nakke, problemer med magen etc., etc. - og det har vært riktig ille i 1 1/2 år (som er tiden som er gått siden jeg fant ut at han er bifil). Han virker helt uanfektet og likegyldig til sin egen "tilstand", det er jeg som sliter. Eller, det kan jo være at han sliter han også, men det vises iallefall ikke. Men, det at han ofte er sur og kritisk er nok et tegn på at ikke han har det så bra han heller.... Og joda, Anni, min samboer er også opptatt av å ha "12 av alt"... Pussig at du nevner det. Han synes jeg er håpløs som ikke bryr meg om sånt... Viktig å ha orden hvis vi får besøk, vet du! Før var vi veldig flinke til å be venner til middag, men jeg orker ikke tanken på det - jeg er også for sliten. Har faktisk ikke kontakt med så mange venninner lengre, og det er nok fordi jeg ikke er den sprudlende, blide jenta som jeg var før. Jeg orker heller ikke ta på meg "maska" og spille blid når jeg ikke er det. Mortil3, jeg bor på "landet", så det er ikke bare-bare å dra til noen Olafia-klinikk (har faktisk aldri hørt om noe sånt før!), men det hadde vært moro å ringt dit for å prate med noen...) Jeg har også tenkt på om mannen min har et snev av psykopat i seg, men han har heller aldri vært voldelig mot meg. Bare kjølig avvisende (noe han har blitt de senere årene). Det er vel min skyld også, da, at "svigermors drøm" har blitt som han har blitt. Vel, han er selvfølgelig ikke sånn mot andre....

Nivelle (10.10.2011)

Ser det var Mette som skrev om "12 av alt", det gikk litt fort dette her... Kjempemoro at vi er flere som skriver her:)

anni (10.10.2011)

synes det er så fint at så mange skriver om sine opplevelser her,det gir meg så mange aha-opplevelser.....kan hende jeg viser denne siden til min mann,men litt redd for det også,han kan jo oppfatte det som det er helt ok liksom......det er IKKE ok å leve et liv i løgn og føre sin partner bak lyset,at de har denne legningen kan de vel ikke gjøre så mye med....men ærlighet det er første bud for aksept,virker som mennene våre,alle som en,kun har tenkt på sine egne behov og det å skjule dette for alt i verden,pytt pytt hvem en ødelegger på sin vei er visst ikke et tema :(

mortil3 (10.10.2011)

Mette, dere har jo humor på ting. Han er ærlig mot deg. Du går inn i det med åpne øyne fordi du liker ham. Selvølgelig kan ingen gi garantier for noe som helst, men dere har et utgangspunkt der han har turt å godta de vanskelige sidene ved dseg selv. Det tyder på mot og dermed en større trygghet på seg selv. Det igjen fører forhåpentligvis til raushet og en avslappet atmosfære. Ting ulmer ikke,ting er ikke usagte- ihvertfall ikke hele tiden.
Jeg leste en gang om en dame i vår situasjon. Hun hadde tatt sin mann i å chatte med homofile menn på nett. Han la alle kortene på bordet med en gang, hun kjøpte en bærbar PC til ham der han kunne leve ut noe av sin fasinasjon for andre menn De hadde en helt klar avtale om at han aldri skulle faktisk møte noen. Jeg har av og til tenkt at det er et eksempel til etterfølgelse, problemet er bare at jeg mister det gode i meg ovenfor ham, jeg har ingen tålmodighet med ham lenger, han har ikke tatt i mot mitt tilbud om å være venner og kjærester på vår egen lille måte- bare han er ærlig med seg selv- og meg. Jeg klarer ikke de feige løgnene, gjennom dem har han "takket nei" til å la meg være et godt og raust menneske mot ham og vanskelige deler ved hans identitet. Jeg orker ikke meg selv når jeg er i samme hus som ham, jeg blir så isende kald. Og det bør og skal ikke være en stor del av meg..
Han har alltid vært aktiv på mobilbruk, meldinger og chatting. I starten da vi var sammen, ville jeg ikke spørre hvem han snakket med, sendte meldinger til etc. Jeg tenkte nok at det var da rart at han ikke sa noe om hvem han hadde kontakt med,men vente meg til det etterhvert. Jeg tror det gikk 3 pr før jeg sjakket mobilen hans, og jeg hadde skikkelig dårlig samvittighet, følte meg som en idiot. Der lå det meldinger, ikke mange- men noen, til en homofil som var en del her for noen år tilbake. Sitatet som har brent seg inn på netthinna er "det hadde vært hyggeligere om du kunne sugd meg der". Jeg var fra meg! Konfronterte ham med det, men det måtte jeg jo skjønne at bare var humor. Senere fant jeg en sms til en annen; Du kunne gjerne tatt meg, men jeg vet ikke hvordan jeg kan komme meg unna". Jeg var da på kino med ei venninne. Første gang jeg var borte på 5 mnd etter at størstegutten ble født. Det var bare så sært å oppdage en slik melding. Ungen vår var 5 mnd, han hadde aldri lagt ham før, og jeg hadde en forventning om at han var hjemme og var pappa. Og så ser man disse ordene som bryter så fullstendig med det man ønsker seg. Det er så hinsides. Siden har jeg fulgt med i perioder. I flere år fant jeg ting hvis jeg lette. Hver gang jeg hadde vært på mine egne hjemtrakter, det har alltid vært meg og barna kun, så kom jeg hjem til en PC full av homseporno i loggen. Om jeg igjen konfronterte ham med det ble jeg møtt med sinne. De første gangene sa han at det sikekrt var søstra og kjæresten som moret seg med å surfe når de lånte PC en. As if...Senere kom han på gli, han var nysgjerrig, "ingen er vel helt hetero" ..jeg snakket med min lege som sa noenlunde det samme; noen mennesker er på en glidende skala, og din mann glir tydeligvis mye akkurat nå..
Jeg har pakket saken mine og vært klar for å reise 3 ganger. Jeg har søkt jobber i traktene jeg kommer fra, jeg har blitt tilbudt jobb. Det var da han tgruet med selvmord. Hvis dere drar skyter jeg meg selv. Tårer, fortvilelse, lover bot og bedring. Han hadde da chattet med en mann, med sin jobbtelefon, for kr 1500 via en chattekanal for homofile, SEXD, 2131. Dette er søren meg 5 år siden, og jeg husker det fortsatt. hver gang jeg ser 2131 som klokkeslett, eller klokka nærmer seg 2131 minnes jeg på det. Jeg kjenner meg igjen i det at det føles som om det skal klikke for meg. Men det kommer ikke til å gjøre det!!Jeg har funnet homsefilmer i den gamle safen "farmboy fettishes". Det er 6 år siden. Absurd- jeg husker til og med tittelen. jeg har funnet nakenblader oppslått på homsesidene- han har glemt å rydde etter seg. Jeg har hatt venner av ham i stua, homofile venner, som jeg i etterkant vet at han har hatt merkelig sms-kontakt med. Jeg har tenkt; har de et slags fellesskap, der det godtas at han bor med en jente- men av og til trygt kan leve ut noe ved seg selv?? Fungerer noen miljøer sånn? Er jeg paranoid?
Det har vært chatting og profiler, slankepiller i mange varianter.
Og 12 av hver. Superviktig!! 12 av hver- det er godt sagt. I huset hvor jeg bor har vi nesten et helt rom fullt av interiørblader. De er ikke mine :-)
Der fikk jeg liret av meg ennå mer skitt. Det rare er, selv om jeg har fått alt mitt i fleisen, hender det at jeg tviler. Det er vanskelig å ta valg ut i fra tvil.
Jeg synes fortsatt dere er sterke damer. Obs: jeg bor også på bygda, men det var ikke nødvendigvis det at jeg ville møte noen i samme situasjon. Det var bare det å snakke med noen. Det kan Olafia kanskje hjelpe med.
Stå på
mortil3

anni (10.10.2011)

kjære deg mortil3
uff stakkars deg,,,føler så inderlig med deg og kjenner igjen disse ekle følelsene som kommer snikende hele forbanna tiden,vi er jo ikke safe noen steder.....min mann er ikke utpreget feminim,men jeg reagerer på måter han sitter på,med bena i kors,reagerte ikke før jeg fikk vite sannheten,når han danser er det også ganske femi....faktisk en som sa det til meg,men da visste jeg ikke sannheten,er utrolig nærtagende,farer opp for den minste ting og tar alt som jeg sier som kritikk,har sagt til han mange ganger at vi er ikke partnere,heller motstandere,virker som en evig maktkamp der han leter etter noe han kan "ta meg på",jeg tolker dette som hvis han kan ta meg på noe,samme hva,så får han det bedre med seg selv.Innerst inne tror jeg han sliter enormt med hvem han er,vil ikke vedkjenne seg sitt eget jeg,en stund var jeg redd for at han var homofil,men kan nesten med sikkerhet si at han "bare" er bifil,han tenner også på kvinner,det VET jeg,han har hatt noen episoder der han har vist det.Men vet ikke om det hjelper meg så mye,han sier at han aldri har vært forelsket i en mann,kun vært sex,har fortalt meg at alt startet kanskje da han i 13-14 års-alderen da en litt eldre nabogutt fikk han til å utføre munnsex på han,sier han tenner på selve mannslemmet,synes det er opphissende å se en erigert penis. Du sier du husker spesifikke ting mange år etter,det gjør jeg også,husker at jeg for sikkert 15 år siden var på byn sammen med han,vi gikk fra pub til pub,han var rastløs,var innom alle toaletter på veien,sa han hadde vondt i magen...i ettertid skjønner jeg jo hva han var ute etter,noen toalettbesøk ble lange,så lange at jeg satt utenfor og lurte på om noen kunne sjekke om han var der,var redd noe hadde skjedd siden han aldri kom ut igjen.... alle disse opplevelsene fikk en mening når sannheten kom fram etter mange år.....synes det var et svik uten like,æsj....ofte hadde vi sex etter en tur på byn.....tenk hva han kunne smittet meg med,dte har han selv aldri tenkt på,noe som er ufattelig for meg,har mest lyst at en annen mann kom inn i mitt liv og tok meg bort fra dette marerittet....men da mener jeg en MANN,en bestevenn og elsker,drømmer........ jeg er en godt voksen kvinne som føler at over halve livet er tatt fra meg pga løgn,jeg valgte min nåværende ektefelle framfor en annen,der jeg ofte tenker at jeg skulle valgt anderledes,sukk

Mette (11.10.2011)

Joda, jeg gikk inn i det med åpne øyne. Men jeg tror ikke helt han skjønte at jeg faktisk var ganske tolerant, siden det jo var langt fra alt han fortalte meg. Og jeg kjenner meg også så godt igjen – de tingene jeg oppdaget – husker jeg så godt. Det bare brenner seg fast. Og jeg har også sjekket og snoket. Føler litt at jeg har rett til det når jeg en gang har funnet noe jeg ikke skulle ha funnet. Har funnet ting rettet mot både menn og kvinner. Men det er vanskelig å konfrontere ham når jeg har snoket og ikke bare funnet ut fordi det har dukket opp uten at jeg har snoket. Vil jo ikke si at jeg er inne på hans private områder. Og det er jo liksom også helt greit at han fantaserer litt hist og pist. At det er noen ting man bare vil ha for seg selv. Sånn har jeg det også, men jeg blir jo så redd for at han skal bryte grensene – mine grenser. Jeg er også livende redd for at han skal skjønne at jeg har sjekket ham ut. Hvis jeg legger igjen noen spor… Blir jo helt skjelven av det. Leter og leter men vil egentlig ikke finne noe, også blir jeg helt dårlig hvis det skulle dukke opp noe likevel. Og ja, da brenner det seg fast. Og jeg blir enda mer mistenksom, og får liksom aldri ro i sjelen. Tenker jo på om jeg bare surrer rundt på toppen av isfjellet, at det er MYE mer, som jeg ikke finner ut. Av og til ønsker jeg bare å ikke vite noe, da føler jeg meg jo veldig lykkelig, fordi vi har det så bra. Men så lurer jeg på om jeg egentlig vil være lykkelig uvitende, enn ulykkelig vitende. Føler mest for den ”lykkelig vitende”, hvis det finnes. I starten av vårt forhold var det utrolig mye surr i forhold til hans eks (kjæresten før meg, som var gutt). Surr i den forstand at han alltid fant på noe annet å si til meg, hvis eks-kjæresten kontaktet ham. Jeg sa at jeg ville ha følt det mye tryggere hvis han bare sa det som det var – om hvis han ringte, så kunne han godt ta telefonen selv om jeg var i nærheten. Så ble det sånn, heldigvis. Tror han også følte en lettelse i forhold til det. Jeg fatter jo bare ikke at det kan være så lett for noen å lyve og bedra. Selv hadde jeg fått dødsdårlig samvittighet, og ikke helt holdt ut meg selv. Men menn har visst lettere for det. Mye lettere.

Nivelle (11.10.2011)

Jeg ble skikkelig sjokkert over hva han skrev til disse guttene/unge mennnene på PC´n - "Jeg har stor bil, men det er vanskelig å komme fra". Svaret fra han ene han chattet med var noe allá det samme... Han var også familiemann og hadde også problemer med å finne tid til å treffes... Usj, tenkte jeg, de har faktisk tenkt å "ha seg" i bilen vår! En gang dro han alene til Sverige (dette var for ca. 4 år siden, altså før jeg fant ut av legningen hans - helt konkret, da.) Han ble veldig lenge borte, og sa han hadde truffet en tidligere kollega av seg som bodde i Østfold. Allerede da var det noe som skurret i hodet mitt. Og nå vet jeg (uten å ha spurt ham) at det var ingen tidligere "kollega". Jeg bare vet at det var en mann han møtte for sex. Det værste for meg var likevel da mannen min kom hjem fra ferie og jeg oppdaget i mailene hans at han hadde mailet mye med én og samme fyr. Jeg fikk vel to SMS´er i løpet av hans ferie. Det sier jo litt. Han er VELDIG opptatt av menn av sitt eget kjønn, ja! Dessverre får jeg ikke sjekket mer, alt er "låst" på PC´n og mobil med passord. Synes det er rart at deres menn ikke har gjort det ovenfor dere, men kanskje de vil at dere skal "snoke" rundt?

anni (11.10.2011)

nivelle: min mann hadde i utgangspunktet svært lite kunnskap om bruk av pc,hvordan han laget seg en mailadr,slettet logg osv,etterhvert virker det som han har lært litt mer....sletter loggen nå,men jeg har likevel klart å finne det han har søkt på ved å skrive søkeord i nettleseren,de lagrer seg automatisk hvis en ikke gjør noe med det sa (det har jeg faktisk ikke funnet ut hvordan jeg gjør selv) Jeg kan passordet til mailen hans,men det er ikke der han oppnår kontakt med sine likesinnete,tror det er på diverse chattesider,på byn og ellers rundt omkring på reiser,han er blitt svært forsiktig nå,kan ikke lenger finne mistenkelige mobilmeldinger heller....men er jo ikke så dum at jeg dermed tror at han har rent mel i posen,eller? er det noen av dere som tror at de bare han slutte hvis de har denne legningen? det er faktisk det min mann påstår "lover deg,aldri mer,det skjer ikke flere ganger"

Nivelle (11.10.2011)

Det var det min mann sa etter å ha blitt smittet av Hepatitt B - "nå er det slutt på alt sånn tull"! En stund etter det var det faktisk bra mellom oss, han kom hjem til vanlig tid etter jobb. Men, etter sommeren har han begynt å jobbe mye mer igjen, drar tidlig om morgenen og kommer sent om kvelden. Vet han har mye å gjøre, men? Nå er kl. snart 21.30 og han har ennå ikke kommet hjem fra jobb. Gidder ikke ringe for å høre når han kommer, men kjenner jeg er irritert. Han har ikke akkurat bevist for meg at han er til å stole på! Har også tenkt på om det ikke er noen menn der ute som har samme problemet som oss, med at dama/kona er lesbisk/bifil? Det er vel mer tolerert at ei dame "har seg" med ei annen dame, kanskje noen menn som "tenner" på det? Velger å tro at det er noen menn som ikke synes noe om det og har problemer som oss.....

mortil3 (11.10.2011)

Min samboer har samme "problemet", har liten interesse for data. Kan ikke slette logger. Dessuten har alle dataene i huset her vært mine. Den siste private min gikk i tordenværet i vår, og jeg har innstendig bedt ham om ikke å gjøre noe som helst merkelig med min jobb-pc, da den ofte brukes foran mange andre på prosjektor..Liksom gøy å få opp gaysir.no i adressefeltet foran 30 andre..?!
Alle mulige "rare" ting er ryddet vekk her. Jeg vet ikke om han har kontakt med noen. Hverdagen hans er proppfull med jobb, organisasjoner, hobby og mer jobb. Men jeg vet han har en safe i et annet hus her vi bor. Jeg aner ikke hva som er inni, jeg kan ikke koden. Bare det er merkelig. Om venninner snakker om sine forhold er mitt uten sammenlikning. De har helt andre bekymringer, og gleder. De tar for gitt at de kan ta telefonen til sin mann, har koder til alt mulig, ingen går ut om telefonen ringer, økonomien er felles, testamente er skrevet..
Altså, det er så pinlig å vite at alt er feil, at man er oppegående og sterk- men likevel er handlingslammet.
Jeg blir sjokkert når jeg leser om at din mann, Anni, hadde deg utenfor døra mens han var på jakt etter eventyr.
Har han bekreftet det også? Jeg synes det er forferdelig det dere alle har opplevd, og alle tankene som hjemsøker en er vedig utmattende.
Jeg er fortsatt der at jeg ikke har fått bekreftet at han er homofil (helt sikkert bifil), selv om jeg vet- egentlig.
En gang hadde jeg en spontanabort. Det er jo ikke noe rart, og det var ikke dramatisk for meg, men jeg syntes det var rart at han ikke kunne endre på en avtale han hadde. Jeg maste heller ikke på det, men han skulle til en by 3 timer unna for å bytte noen greier han driver og samler på. Kan nok være reelt, men jeg tror nok at flere var med på turen. For å bøte påsin dårlige samvittighet, ringte han til en nær slektning av meg med god greie på graviditet og sa at jeg holdt på å spontanabortere. Slik fremstod han som en som tok ansvar, men jeg vet at han allerede satt i bilen og på en ferge da han ringte. Jeg hadde også bedt ham innstendig om ikke å ringe til min slektning, det ville ordne seg,og jeg ville ikke ha brettet ute private ting for andre- men så ble det altså til at han, ovenfor min slektning fremstod som omtenksom- mens han satt på ei ferge- sannsynligvis med en annen mann.
Jeg vet det er spekulasjoner, og en psykolog på familievernkontoret, den ene gangen jeg var der, sa at "fantasien er ofte verre enn virkeligheten".
Du nevner Østfold, Nivelle. En av de gangene jeg hadde pakket og bestemt meg, fant jeg et nakenbilde av en mann i et blad som heter Amatør. Altså, jeg er av det slaget som ikke liker pornoblader, men har rast gjennom mange på leting etter tegn, kontaktnumre som jeg kunne kjenne igjen på hans logg... Mannen kalte seg SveinB, og det var ikke understellet som hadde sladd på bildet- for å si det sånn. Han oppga Halden som sitt hjemsted, og de to turtelduene hadde rådyr sms-kontakt mens jeg, to småunger og en høygravid mage var på mine hjemtrakter på ferie. I etterkant av hendelsen har jeg hatt alle antenner ute; Dagbladet: E6 har vært "kjent" i homsemiljøet for tilfeldig sex. Rasteplassenes toaletter har hatt hull i veggen mellom avlukkene, slik at diverse ting kunne utføres. Det er bare hinsides!! Jeg aaaner ikke om min mann kunne vært i stand til noe slikt. Aner ikke. Sognsvann og parkeringsplasser rundt der. Saunaer i Oslo. Også er det alle disse nettsidene. Jeg er veldig glad for denne debatten, men nå skal jeg prøve å holde meg unna i et par dager. Er redd jeg blir avhengig :-) Jeg har masse fokus på dette, men vil ikke miste grepet. Jeg tror jeg kan bli nesten avhengig av å skrive av meg kjipe opplevelser.
Er deres menn opptatt av å få bekreftelse på både smått og stort som de gjør? Min samboer må liksom få høre positive tinge hele tiden, helst. Altså, det er lenge siden jeg klarte å være så positiv, men han fisker liksom stadig etter tilbakemeldinger.
På radioen i dag hørte jeg om en ny bok "unnskyld" - om det å be om tilgivelse. Jeg er usikker på om min mann er ekstremt redd eller ekstremt kynisk, men jeg ønsker meg stadig et oppriktig unnskyld. Men ville det da vært ekte - jeg er lei meg for at jeg har påført deg mye vondt... eller ville det vært "unnskyld- jeg er lei meg for at jeg ble oppdaget" innerst inne. Vondt å ikke stole på faren til barna sine!!
Stek dere gode pannekaker på onsdag.
..jo fortalte jeg i ett av de første innleggene at hans tante hadde en lang samtale med meg for 4-5 år siden; Tenk at X fikk seg familie og unger. Vi trodde jo ei stund at han var homofil.."
Ta vare på dere selv!

anni (11.10.2011)

til mortil3
jeg ble helt satt ut da jeg mange år etter forstod hvorfor han var så rastløs og hadde "så" vondt i magen at han måtte innom alle toaletter på pub-runden vår,han har ikke direkte bekreftet at det stemmer.....men han har heller ikke protestert når jeg har tatt dette opp med han som om det var sannheten,så det er nok sånn,magefølelsen min har jeg lært meg å stole på.
Prøvde en ny "vri" på han i går,hadde oppdaget noe på hans hotmail-adr.som selv jeg ikke fikk til å stemme,det var en bekreftelsesmail på gratulasjonsmail fra en nettside som en kan sende hilsener fra til en dame(navngitt)Ordlyden og hele settingen virket unaturlig for han å være,det var hundrevis av uleste mail,og jeg VET at han ikke har vært inne på den mailen på flere år,kontoen må nok være hacket,jeg konfronterte han med denne mailen og mannen ble mildt sagt himmelfallen...hadde ALDRI sendt noe sånt.Jeg bare trakk på skuldrene og sa at han løy....igjen. Litt senere kom han og selv tok det opp med meg,ba meg sjekke hvem denne damen var,han sverget på at han aldri hadde sendt noe melding og at han ikke hadde peiling på hvem hun var.
Da gikk det et lys opp for meg,når han blir beskyldt for noe han IKKE har gjort,DA kommer HAN og vil diskutere og renvaske seg,når jeg beskylder han for ting han HAR gjort,så blir det fornektet og siden tiet ihjel,han blir sint hvis jeg tar det opp igjen,dette har lært meg når han snakker sant og når han ikke gjør det.
Dette med å be om unnskyldning for at han har påført meg så mye smerte,for at han har gjort meg så vondt,joda det har han gjort mange ganger,men jeg tror heller at HAN er lei for sin egen skyld fordi jeg har oppdaget hans egentlige jeg,er sikker på at han innerst inne synes mest synd på seg selv som er så uheldig å bli avslørt.

Ha en god natt alle mine medsøstre

Mette (12.10.2011)

Han har hatt passord i perioder, men så har han også hele musikkbiblioteket inne på sin bruker på PC’en, og det bruker barna ganske ofte, så da har han fjernet passordet. Han låste en gang alt, da han TRODDE jeg hadde vært der for å sjekke ham ut, men da hadde jeg faktisk ikke vært inne på noe. Tror han skjønte det etter hvert, for så var passordet fjernet igjen. For å sjekke mailen hans, logget jeg meg på uten å koble til nettverket. Da kan han ikke se at jeg har vært der. Fant mye mailkorrespondanse med en dame han hadde en affære med for 15 år siden – altså lenge før meg. Jeg ante bare ikke at han hadde kontakt med henne fremdeles. Hun er også i et annet forhold nå, men det er liksom som om han aldri har kommet over henne. Hmfr… Ikke noe med andre menn på mailen altså. Men så var det en annen dag, jeg kom hjem fra jobben og skulle sjekke noe på nettet. Hans bruker stod på, og jeg gikk bare inn for å sjekke det jeg skulle. Plutselig dukket det opp den ene etter den andre som logget på msn. Hans msn. Menn/gutter… Jeg skjønte først ingenting, men så åpnet jeg msn (som kjørte uten at han var hjemme), og det var en helt annen profil, enn den jeg kjente min samboer som via msn (vi chatter nemlig mye sammen han og jeg også). Gikk videre inn på hotmail-adressen, som hørte til denne msn-profilen. Der var det mye gitt. MASSE greier med andre menn – fantasier i lange baner – savner deg – må treffes snart – osv. osv. Jeg skalv over hele kroppen. Nå skal det også sies at min samboer – i tillegg til å være bifil – er litt dominant. Det passer fint, siden jeg er litt submissive. Men på denne profilen var han også submissive. Jeg skjønte ingenting. Det var et stort sjokk. Jeg ringte ham omgående. Og jeg var så sinna, at jeg ble helt redd for meg selv. Makan til hemmeligholdelse av legningen sin. Han kom hjem øyeblikkelig, med masse forklaringer. Han hadde ikke turt å fortelle meg at han også var submissive (i tillegg til dominant) – altså switch. Milde himmel, han tenner på både kvinner og menn og både dominans og underkastelse. MEN – så ble det liksom bedre mellom oss etter hvert, fordi han OMSIDER (takket være meg) hadde klart å åpne seg. Jeg spurte om han hadde flere profiler liggende ute på nettet, men han nektet. Men ikke lenge etterpå, fant jeg en profil (på smil (der vi for øvrig også traff hverandre)) der han søkte etter dominante damer. Jeg bare visste at det var ham, for jeg kjenner igjen måten han skriver på. Han innrømmet det også, da jeg konfronterte ham med det. Da ble jeg mest rasende over at han hadde løyet til meg om at han ikke hadde flere profiler. Men nå er disse profilene slettet. Aner ikke om det er noe mer. Klarer ikke å stole på ham… Men det er jo lett å gå inn på chatte-steder… Siden hans bruker av og til står på, har jeg også sett at han har en mappe på ”favoritter”, som han kaller service. Der er det en salig blanding av pornosider, men flest med hetero-porno, og litt sm innimellom. Men det er greit nok. Har også vært inne på mobilen hans – det er lenge siden nå. Men jeg er ikke så vant til den – den er så avansert, så jeg vet ikke om jeg legger igjen spor. Fant noe litt uforklarlig der også…
Jeg har også begynt å lure på om dette er noe disse mennene bare MÅ gjøre. Derfor er jeg hele tiden redd for at jeg bare ser toppen av isfjellet. Men jeg lever i håpet om at det ikke er sånn. Det går jo egentlig ikke an å være sånn, være utro i hytt og pine – da får man heller være singel!
Tror menn ser helt annerledes på om vi skulle hatt sex med andre jenter. Min samboer har jo faktisk sagt at det må jeg gjerne ha. At han syns det bare er deilig å tenke på. Det er liksom en mykere greie det med jentesex. Ikke så mye penetrering som med gutta. Tror kanskje det har noe med det å gjøre…
Jeg føler at mine opplevelser ikke helt kommer opp mot alt det fryktelige dere har vært gjennom. Jeg har også vært mye borti løgn og bedrag fra tidligere forhold. Og jeg er overbevist om at han jeg har barn med er psykopat (i hvert fall har en alvorlig personlighetsforstyrrelse). Selv om dette var hetero-menn er jeg drittlei løgn og bedrag. Jeg tror også det er derfor jeg legger merke til mange ting nå. Min samboer blir jo helt sjokkert over alt jeg legger merke til, husker, og så finner sammenhenger senere. Kanskje derfor jeg ikke finner ut så mange ting mer. Enten har han blitt ekstra flink til å skjule, eller han kanskje har forstått at det ikke er verdt det. Håper på det siste… Vi har det jo så utrolig bra det aller meste av tiden. Og han jobber heldigvis ikke så mye – faktisk har han skiftet karriere, så han jobber mindre. Og vi er mye sammen, både oss alene og med barna.
Min samboer er ikke veldig opptatt av bekreftelse, ikke mer enn jeg selv er i hvert fall. I tillegg til alle disse feminine sidene sine, er han også veldig handy, og stuller og steller med bilene våre – elsker å være i garasjen osv. Og det er bare noe han gjør, uten å måtte ha bekreftelse.

xoffer (12.10.2011)

Hei `medsøstre`
Det er godt lese stoff for de som kjenner seg igjen her.

Jeg`offisielt` forlot min x-mann i 2005. Allerede første året merket jeg at alt ik kunne være normalt,,Jeg traff han feb.1991. Intuisjonen stemte. Min Historie er noe vågalt skrive her,mn godt lese og få bekreftet mange av de samme følelser,ord,tanker,frykt,sinne,frustrasjon,(hat)kamp og mange fler ord, selv om våre historier er forskjellige,mn en felles nevner at de enten er homo,bifile,transer.

Jeg har aldri hatt noe imot homser,lesbiske, transer eller bifile.
Jeg har heller ikke noe imot heterofile mennesker. Det som heter gjensidig respekt,er min visjon til livet. I ordet respekt, ligger det å være ærlig. Mennesker som min.x-mann og andre egoistiske homser.bifile.transer som har ført samt brukt et annens liv pga sin egens leggning Løgn,er et overgrep i mine øyne. Spør deg selv hvorvidt din mann(x-mann)hadde fra første date dag sagt Ærlig, at han var bifil,homse.transe,eller fortalt deg ærlig om hvordan hans sexuelle Drømme/tankemønster var. Da,hadde du hatt et valg den gangen. Spør deg selv hva du hadde valgt?

Jeg forstår at mange ik våger bryte ut,skille seg,forlate,mn tror at den største redselen ubevist er at man ik tror man klarer seg økomisk,samt bli alene.Har du familie,gode venner,jobb,en god lege,psykolog(vist ikke, BYTT begge(smiler), og kom deg videre om du kjenner alt det vonde som beskrevet her oppe,noe jeg tror aldri vil lege de sårene,misbruket,sviket etc,din sjel,kropp har og fortsatt er igjennom. Jeg uten å påstå at det er slik,mn pga egen erfaring så forteller jeg på denne frie siden, at tiden å fortsette leve med et menneske som har lyvd og mest sannsynlig forsatt lyver for deg,påført deg sykdommer alt fra sexuellt smitte,muskelstress smerter,og ik minst det evige tanke kjøret ved aldri kunne slappe av,og nyte livet slik det bør være om det kan sies å heller leve godt med seg selv,å slippe gå være mistenksom 24 timer i døgnet som jo er helt vanlig,og forståelig.

Om du klarer leve slik resten av ditt liv MEN føle at du er LYKKELIG, at du er fornøyd med deg selv,stolt av deg selv, stolt av mannen din, elsker han for den han er, er jo en betingelse da. Spør deg selv, er du LYKKELIG?? (Smiler her) Jeg mener på ingen måte å være hverken frekk,spydig eller få deg/dere til å føle deg dårlig pga det jeg skriver,MEN se det på som en søsterhet,fordi jeg selv gikk i 14 år før noen sparket meg i baken og fikk meg til å innse at jeg langt ifra var lykkelig(selv om jeg trodde jeg var(hadde mistanke fra 1.året,og stemte som dere andre her),mn fordi han var drømmemannen slik jeg så han første gangen,og i mine øyne verdens kjekkeste,sterkeste,høy,store sterke hender,klok,smart,mn ik smart nok,fordi jeg som andre kvinner,jenter fikk en intuisjon at han ik var ÆRLIG !!en utrolig flott MANN,mn som dessverre ik er Mann.Jeg syntes idag bare synd på han. Han får av sine foreldre IKKE lov,så lenge de lever,få være den han egentlig er født som. Han er mest sannsynlig en kvinne født i en manns kropp,da min eldste sønn opptil fler ganger i hans logg,var på sider hvor man kunne kjønns opereres. Han brukte i smyg dame sexy undertøy,klær.parykker.og anal dildo som var godt gjemt etc.Det at mange foreldre har og fortsatt nekter sine barn få lov være slik de er født,er derfor tror jeg ofte at mange av homser,bifili.lesbiske sjelden,eller aldri våger komme ut av skapet. UANSETT har alle mennesker et ansvar som ligger i det å være ærlig,og ihvertfall om slike alvorlige historier som vi her deler.
¨
Jeg ble helt alene den dagen jeg Måtte la bomben smelle,mn ikke mitt valg, mn kan ik skrive grunnen/historien ut her,DESSVERRE`selv om jeg har lyst rope til hele verden,og fortelle sannheten slik den er. Det har kostet mange år med mot arbeidelse fra min x.familie, samt hans familie, som fortsatt prøver dekke den tragiske familie hemmeligheten/ hendelsen, min historie innebærer, for nettopp dekke seg selv. Min x.svoger er IKKE ren,han heller,så uten å fortelle mer, så kan man tenke litt på det.

IKKE la ditt liv forfalle og rive deg i biter, om du ik er lykkelig, er det jeg prøver formidle her i godhet. Jeg har overlevd helt alene med mine 2 sønner, og har snudd den alltid at jeg er OVERKLYKKELIG for at jeg traff `Øistein` for ellers hadde ik min yngste sønn vært TIL(HJerte) DET er kanskje egoistisk tenkt av meg, mn har jeg valgt å sette barn til verden, så er det mitt fulle ansvar å følge de opp uten at de skal bli lært opp til å måtte leve på en løgn,som jo mange dessverre gjør mot sine barn uavhengig heterofil,bifil,transe eller homofil. PUHHH :) UNNSKYLD, mn kjenner adrenalinet stiger her, og det skal dere flotte jentene slippe mer av,,:) Dere har NOK av dette på hjemmefronten, og LITT ironi samt humor er et MUST,ihvertfall fått meg til å vinkle sorgen når den har og er som værst, et reddende billig hjelpemiddel(smiler) Poengtere at jeg ik påstår at min fasit er noen fasit,mn deler bare min erfaring som har kostet mange år, og fortsatt sår,MEN livet MÅ gå videre jenter(smiler SMILER)

TAKK for at jeg fikk lov skrive her,og kjenner nakken er 20 kg.lettere,og ønsker dere alle en FRI tanke-kjenne etter kveld om du klarer(HJERTER & SMIL i godhet)

mortil3 (12.10.2011)

Om jeg klarte å holde meg unna debatten for å gjøre jobben jeg må gjøre til i morgen?? Neida. Måtte inn for å sjekke :-) Fantastisk å lese det dere skriver, alle, alle sammen. Mette, det er slitsomt å sjekke hele tiden. Det går så mye tid på å finne ut og bekrefte/avkrefte sine mistanker. xoffer- wow, du er sterk,det du sier skaper motivasjon. Ikke vær redd for å si det du mener til oss, det er befriende å få passet sitt påskrevet/sagt ting rett ut- om en kan si det sånn. og jeg har sett meg selv i kanskje noe av den samme situasjonen om jeg skulle bryte ut; ikke kunne si den faktiske grunnen av hensyn til familie,barna, bygda og den som faktisk har løyet for en og skapt en vanskelig situasjon. Det er så mye motstridene lojalitet å skulle ta hensyn til..!!
Holy cow- det blir snart bok av dette her. Takk for at du startet debatten, Nivelle!! Gud, som det hjelper på sitt merkelige vis! Anni- håper du fortsatt er sint, men på en måte som ikke sliter deg ut. Det er BRA å være sint. Dritforbanna!
Noen som så jentene på Toten? Kom på det nå- der har de et eget hus for transer og transepersoner.
Nå: jobbe!!
Dere er flotte folk!!

anni (12.10.2011)

Vært på ute og spist med en venninne i kveld,ruslet litt rundt,drakk kaffe og pratet,mye galgenhumor,det er jo så tragisk at hvis en ikke innimellom kunne le av disse egoistene og svikerne så hadde tilværelsen vært uutholdelig:( Godt å komme seg utenfor døren og puste litt normalt.
Mortil3: jeg klarer heller ikke holde meg unna denne debatten...synes faktisk det hjelper å vite at vi er MANGE (altfor mange) som deler samme skjebne,og det er en viss trøst i det på en måte,rart?
Nå skal jeg bare pleie meg selv de neste ukene fram til jeg tar meg en liten tur i noen dager,skal klippe håret,nappe øyebryn,ta litt solarium,kjøpe meg noen nye klær,bare tenke på meg selv,tenke litt over tilværelsen og kanskje jeg kommer hjem med nye tanker hva jeg gjør videre,hvem vet? hva han gjør når jeg er borte er meg faktisk revnende likegyldig:) Ha en god natt alle sammen !

x.offer (13.10.2011)

Er ganske så sikker på at noen andre enn bare `Oss medsøstre HER, er inne å leser hva vi skriver-tenker, som har/er- vært lurt av skaphomser,transer.bifile u name it-,,At dette er et tabu Tema-forum som i all sin tid SKAL hyssj`s ned, gjør meg SINT.,Hva F...skal løgnere som disse forsvares for?????? Hvilken RETT har slike løgnere til å ødelegge ens annens liv, samt BRUKE et annens liv for nettopp DEKKE seg SELV og hvilken RETT har og gir samfunnet slike til å bare fortsette la det være LOV?????Hva sier og syns de fleste mennesker om UTROSKAP& Ikke minst BEVIST LØGN,gjennom et helt samliv-ekteskap,OG da snakker jeg om de som er `NORMALE heterofile???? JODA,..DA snakker FOLK& GIR sympati og IKKE minst gir forståelse som oftest,..At samfunnet IKKE forstår slike som OSS,ingen offisielt forståelse-sympati,,at det er OSS det Selvfølgelig må være noe galt med,eller du kanskje får høre fra en psykolog som selv er homse.bifil,transe,MEN som er åpen om det ELLER selv en skaphomse etc.som DA vil komme med bullshit som at det er vel ikke så ille å leve med en slik.bare han er snill og ikke slår bla bla ,, IKKE rart man i denne verden ikke lenger føle man kan stole på noen, og ihvertfall helse etaten man `tror` at det finnes noen ærlige *LER*

Dessverre så står det IKKE i panna på slike løgnere at de er skaphomser,transer,bifile når de er ute på sjekkern,fordi sannheten i mitt hode er om de liker det samme kjønn, da er man enten homse,lesbisk og bifil er bare en fuckings REN EGOISMEHET, så sant de IKKE ER ÅPEN mot den man har truffet på FØRSTE DATE !!! Man Vet I UNG ALDER at det er noe ved ens egens leggning når tanker er på det samme kjønn..går tom for strøm Her og en FRI side og ØNSKE om noen av menn.damer som kan komme med innlegg å høre hvordan dere kan klare forsvare at dere er utro,og setter et annens liv i FARE pga.HIV etc.og IKKE minst det vonde dere påfører OSS.

anni (13.10.2011)

xoffer: enig med deg,om de ikke kommer ut av skapet....så vær med i denne debatten,PRØV og forklare hvordan dere er "laget" som kan påføre andre deres greie med fullt overlegg,ØNSKER dere velkommen jeg også....

x.offer (13.10.2011)

Ren EGOISMEHET,uten ansvarsfølelse er ALLE skaphomser,bifile,transer som BEVIST IKKE forteller sannheten når de innleder et heteroforhold,og lar vedkommende(jenta-damen/gutten-mannen)få VITE sannheten samt MULIGHET for selv ta et VALG der og DA !!! Det er MANGE som er som enn selv, og DERFOR BØR/MÅ skaphomser,bifile.transer heller vente til den rette dukker opp, som GODTAR at du er den du ER, FORDI DU `har-er ÆRLIG om DET !!

Det er LETT i mitt hode å forlate en heterofil MANN. Jeg syntes IKKE det var LETT dengang jeg forlot min 1.x.mann som var hetrofil, til fordel for `Øystein` x.homotrans. IDAG VET og kan jeg alt om dette(føles til innerst i ryggmargen), hvor helvete vanskelig det er å komme seg UT av slike forhold. Det er MANGE faktorer som skal jobbes med, om man i det hele tatt KLARER & har ORK TIL,,Jeg VET at jeg hadde tilgitt min x.`Øystein` om han BARE hadde vært utro mot en DAME,MEN skal sies at det hadde blitt med engangs utroskap og IKKE godtatt noen FLER. Jeg hadde hatt mulighet til å tilgi det ene utroskapet, fordi han (la oss hypotetisk si)viste sin anger til troverdighet, la frem alle passord på mailer,mobil u name it,fordi han viste at han angret hva han hadde gjort den ene gangen. Når en er Homse.bifil.transe, er det INGEN ting man får GJORT ved slike, dessverre har jeg ofte tenkt, FORDI jeg elsket denne drømmemannen som jeg TRODDE var en heterofil MANN. Det er derfor ikke bare bare å forlate noen man har elsket et helt liv,og blitt endel av DEG og kanskje barna,familien u name it. Det er et HELVETE SJOKK, å oppdage slike, eller når de selv kommer ut av skapet.vel og merke når kanskje barna har blitt `store` (egoistisk IGJEN)for DU som kvinne(i dette forum) er IKKE verdt en TÅRE,empati,følelser og ofte viser de ingen ANGER. Får du IKKE SEX,så HUSK at sex er endel av kjærligheten om 2 mennesker elsker hverandre,er glad i hverandre. En MANN som er hetero, og frisk, har stort sett lyst,MEN hvor stor grad kan variere selvfølgelig*smiler* At en mann ikke har gitt sex på mange ÅR, så VÅKNE OPP og våg være i det minste ÆRLIG mot deg selv om ikke annet ***

Tror det blir lite av andre innlegg enn bare oss medsøstre her*MEN husk at det er mange MENN som og blir LURT av lesbiske damer,og VET de opplever mye av det samme som oss,selv om vi er HUNKJØNN skrivere her:) Jeg SPYR ut her, og ha meg unnskyldt jenter/gutter,MEN alle disse årene, har jeg savnet å kunne dele denne utvilsomme vonde,frustrerende erfaringen,med noen som selv har og er der. Unner INGEN og måtte TIE sannheten ihjel,,det skal jeg love på sikt gjør noe med deg over lang tid.

Noen av jentene som bor rundt Oslo? Jeg gjør det,og våger være ÆRLIG *SMILER*

x.offer (13.10.2011)

PS! At de oftest ik viser noen anger, er fordi de `SYNS` du er rett og slett `dum-teit-naiv,eller så stygt sagt at de er kvalm av deg,fordi du dessverre IKKE er en mann,men mest av alt, fordi de selv vet at de har klart lurt deg i alle disse årene,uten at vi oppdaget det på tidligere stadig,men værst må det være for de som aldri oppdaget,og fikk servert sannheten kaldt midt i `fleisen`, fra mannen hun hadde vært sammens med et langt liv, og det UTEN å vise anger eller medfølelse. Kynisk og KALDT,,og dessverre ofte slik de `LETT` stikker av når de først trer Ut av skapet,og HUSK at ungene `oftest har blitt `store*** GJELDER IK ALLE DA *smiler*

Takk og igjen beklager,mn GODT **

anni (13.10.2011)

sukk....jeg tror ikke min mann egentlig angrer noe som helst,men det at han er avslørt er det største problemet,er sikker på at han oppfører seg som han gjør mot meg etter at jeg fikk vite sannheten er at han rett og slett hater at JEG VET alt om han, da er jeg inne på hans enemerker,det som mer enn en vet er ingen hemmelighet lenger såframt den ene da ikke er død:(av og til tenker jeg at det hadde jo vært en "gave" til han.......og det verste er at det faktisk hadde løst "problemet" hans,ekkelt å tenke på! Har også vært inne på tanken å rett og slett "tilby" han å godta mindre i et event oppgjør mot at "hemmeligheten" blir holdt skjult,hvorfor skal jeg bryte opp,få økonomiske problemer,flytte på meg når det er HAN som har sveket og løyet gjennom hele ekteskapet vårt? Men samvittigheten min sier at det blir feil,sukk...uansett hvor jeg snur meg er ræva bak ;)

mortil3 (13.10.2011)

Ja, det ville vært kjempeinteressant- å høre en person, mann/kvinne snakke om hvordan det er å være i skapet når man lever i et heterofilt forhold, gjerne med barn. Kjør på :-)
Dagens sitat: Det handler ikke om å ha hodet over vannet. Det handler om å utvikle gjeller.. :-)

anni (13.10.2011)

må nok vente en stund på en historie fra den kanten,men håper noen tar utfordringen:( god natt alle sammen:)

x.offer (14.10.2011)

HVA med førsteside stoff i VG :)))) Hehehe,,`Ironi lenge leve` men tenker det hadde fått `visse` Ræva i gear *SMILER*

Ha en GOD dag vakre dere :D

anita (17.10.2011)

Takk alle for en kjempefin måte å utveksle erfaringer på,kom over denne helt tilfeldig og vil gjerne bidra med min historie. Min mann er bifil,fikk vite det for ca 6 år siden,et stort sjokk,mildt sagt,for noen måneder siden kom vår felles datter og fortalte meg at hun er bifil hun også,hun vet ingenting om faren sin og han vet ikke at hans datter er bifil,men JEG begynner jo å fundere på om det ligger i genene???? Noen som har historier om en bifil forelder som får bifile barn? Jeg støtter og elsker min datter uansett hvilken legning hun har, men det har satt tankene mine i sving

June (17.10.2011)

anita, du beveger deg inn på arv og miljø debatten, her strides forskerne (du så kanskje Hjernevask-serien på NRK i fjor). Uanset tror jeg ikke spiller noen rolle med mindre du er opptatt av genetikk og sosiologi og det faglige rundt alt dette. Å beskylde din samboer (eller rettere sagt genene hans) for din datters legning løser ingen problemer og er en avsporing av problemet. Virkeligheten er nok dessuten mer sammensatt enn som så. Saken er heller hvordan dere skal kunne fortsette å sameksistere, i eller uten et parforhold, og samtidig som to voksne og ansvarlige foreldre for deres datter.

anita (17.10.2011)

for å gjøre det helt klart: jeg har IKKE tenkt å beskylde min samboer for dette,det jeg var ute etter å vite om det kan ha en sammenheng,har ikke tenkt å prøve engang på å løse deres "problemer",jeg godtar ders legning,som jeg VET ingen av dem kan hjelpe for,men min datter har ikke ført noen bak lyset,hun står fram i ung alder ,FØR hun event,etablerer seg,det er å være ærlig,det faren hennes har gjort er ikke like "greit".Han giftet seg og skjulte dette dobbeltlivet for meg i 10-12 år,før jeg selv fant ut av det,det er ikke å spille med åpne kort.Selvsagt fikk jeg et lite sjokk da hun kom til meg og betrodde seg,gråt og var lei seg,men sa at hun ikke orket å "late som" lenger. Jeg sa at dette ikke fikk noen betydning for hvort forhold,at jeg aksepterte henne og var like glad i henne uansett.Ser etter dette at min datter er blitt enda mer knyttet til meg,hun vet at moren er der for henne nå som før. Har ikke fortalt henne om faren ennå,men kommer nok til å gjøre det en dag,og fortelle han om henne også
ps.så ikke Hjerevaskserien på Nrk

mortil3 (18.10.2011)

Interessant!! June og Anita, dette er ting som er interessante :-) Må jo si jeg har vært innom tanken, ofte; hva om mine barn..? Og jeg er særdeles obs når barna mine lærer nye ord som homo, lesbe etc- og lurer på hva det er. Mine barn er forskjellige, som alle andre barn, men hos ett av barna mine ser jeg mye av farens interesser. Han er altfor altfor liten til å tolkes noe videre, men når de lurer, ser noe på TV eller i avisa- da er jeg kjempe-obs på at de skal oppfatte at jeg synes dette er helt normalt, ingenting er galt med å være forskjellige, forelsket i en av samme kjønn, etc. Sist lørdag handlet det f.eks i Magasinet (Dagbladet) om en jente med to fedre og en mor- alle i samme hus. Fantastisk!! Det er "spess" sa eldstemann, men vi kom fram til at det er viktig at alle lever som de vil så lenge de er greie mot andre! Jeg håper mine barn tør være seg selv, uansett, og jeg håper aldri de kommer til å plage andre. Da "jævla homo" ble sagt som skjellsord fra ett barn til et annet, måtte vi snakke om det å bruke homo som skjellsord, og vi tok for oss neger, same og jøde i sammen slengen. Ungdom i dag (noen!) bruker disse ordene som skjellsord, de som er mindre hermer etter de store, og jeg er uhyre opptatt av at de skal vite hva de da gjør og sier. Det hører med til saken at alle mine er under 10.. MEN: selv om jeg er opptatt av toleranse, betyr ikke det at jeg da er / klarer å være fortrolig med at min mann lurer meg. Av og til ser jeg på meg og vårt utenfra, og tolker oss ut i fra samfunnets verdier og holdninger. Men jeg er bare meg, et menneske, som virkelig IKKE liker å bli lurt.

oda (18.10.2011)

kjenner til en familie der 3 søsken har fått hver sitt lesbiske/bifile eller homofile barn,MÅ jo være noe med genene eller?

x.offer (19.10.2011)

Det som er hele greia her, er alle de som lever i skapet,som er utro og lever ut sin hemmelige legning, bak sin ektefelle,samboer etc.rygg.,

Uansett Homofil,lesbisk,bifil,transe,SKAL man være ÆRLIG om sin legning, om dette menneske VET at han/hun Ikke klarer leve som heterofil, i et heterofil forhold. Så enkelt som å ta Ansvar !!

Om man ikke klarer komme ut av skapet, så TA ANSVAR uansett !!

Det er mye i livet som er vanskelig, det er mange avgjørelser som er vanskelig å ta i livet, MEN ta ANSVAR !!

HUSK dere som har hatt/HAR foreldre/venner/u name it som IKKE gir deg din forståelse og ik minst aksept for at du faktisk er født slik du er, så oppsøk hjelp fra instanser som familievern-familie konflikt råd etc.å STÅ PÅ, for at DU er den DU er født SOM !! Det er et vanskelig valg å vite at dine nærmeste som foreldre IKKE støtter deg, hjelper deg,bare fordi du er født med legning som homofil,lesbisk,bifil,transe. Hvorvidt det er genetisk eller hva, spiller jo ingen rolle, da vi ennå idag ik har noe `medisin` som et annet menneske kan TA,om det er det som er vitsen eller ikke. GODTA deg selv, jobb med deg selv, MEN vær ÆRLIG og ik utsett andres liv i fare ved å leve et dobbeltliv som homosexuell,bifil,lesbisk. La OSS og andre som har fått føle dette til de grader så nært innpå,få et valg, eller lettere VALG når vi oppdager at den vi elsker,har elsket gjennom mange år, ikke er heterofil samt kanskje blitt smittet av aids,hiv u name it. Sorgen vi bærer, og ik minst fortsette måtte holde på hemmligeheten,det tar mye energi, samt fokus for å kunne kjenne at livet føles og er bra.

Mennesker som hetser Homofile,lesbiske,bifile,transer, sier jo mer om slike,men at det er INGEN LOV som tilsier at de som lever i skapet har LOV til å leve et dobbeltliv, og det er INGEN unnskyldning UANSETT hvor vanskelig det er å være født SLIK !!! TA ANSVAR og SLUTT bruke andres LIV !!

Ærlighet varer alltid LENGST,, TAKK,.

anni (19.10.2011)

ta bort de 2 første bokstavene i kjærlighet......ÆRLIGHET,disse to ordene henger sammen,der det er en umulighet å bekjenne kjærlighet uten ærlighet, lev livet akkurat som dere vil alle dere homofile,lesbiske,bifile,transer osv.....det er etterhvert blitt legitimt,men hold dere borte fra hetrofile med den hensikt å skaffe dere et skalkeskjul,leve "normalt" liksom? normalt for hvem,dere eller den partneren som blir ført bak lyset? Slutt med dette egoistiske spillet deres,tenk over at dere ødelegger et annent menneskes liv:(

x.offer (20.10.2011)

Riktig Anni ,,:) Det er mange faser man skal igjennom når man er så `Uheldig`som det mange av oss her inne har vært. Det er så MYE å måtte ta hensyn til, og faktisk OSS som blir den mest lidende uansett hvor man snur&vrenger på det. Sorgen, den får man faktisk IKKE tid å jobbe med, før ALT annet er ordnet det være seg `sjokket først,så kommer gjerne HÅPET om at dette klarer jeg å leve med,så kommer NEI det går jo ikke, for de gangene man har SEX m sin kjære, så VET du at han/hun har jo sex med andre, og HVOR MANGE ?? SÅ kommer man til det at din kjære ik viser deg symapti,anger, forståelse for at DU har SORG, er knust,er sint, forbannet,frustrert etc.etc. fordi han/hun har LURT,LØYET for deg i så mange ÅR !!! SÅ blir man kanskje truet når man har kommet til det skrittet å forlate han/hun,,trusler med økonomi,barn,familie etc.for at du IKKE skal fortelle sannheten og la han/hun få LOV leve i skapet for så finne et nytt OFFER !! Kan remse opp i mente her, men sier IKKE at alle er så ondskapsfulle og egoister som min historie har vært, og fortsatt er, selv etter det har gått 8 år siden jeg forlot min x.homo/transe. Han lever idag med et nytt Offer, mn hun var HÅNDplukket med null intelligens og vil aldri oppdage eller forstå hans egentlige legging. Han lever fortsatt dobbeltliv og i skapet, fordi hans foreldre NEKTER han å la han leve for den han er. Det ER SYKT,mn penger har makt for mange dessverre.

Jeg forstår at mange ik helt klarer forstå hvor stor skade det kan gjøre på oss som dessverre har opplevet,eller er i denne situasjonen. Jeg selv har ennå ik klart inngå i noen lengre faste forhold,, Jeg er en svært oppegående dame,jente som ik har noen problem at menn faller for meg, MEN jeg er dessverre så ødelagt av hva jeg har blitt utsatt for,og føler meg noen ganger som intetkjønn og selvfølgelig misbrukt.

Spyr ut igjen, og beklager for dere som kanskje kan synes at det blir to much, MEN en FRI side og vit at dette er ren terapi å kunne tømme seg for andre som har opplevet dette selv. Alle kan lese mellom linjene at det ligger mye bitterhet,sorg,sinne fortsatt igjen, og det selv at det har gått 8 år siden jeg forlot han. Vite at han og familien gjør ALT fortsatt for å dekke familiehemmligheten, fordi hans foreldre er gammledagse, og VIKTIGST ha en ytre flott fasade og vi snakker igjen hvor egoistiske mange mennesker kan være,nettopp for å dekke seg selv og ha `ÆREN` i behold,,Det sies at de som skriker når de går inn i dødsriket, er de som IKKE har gjort sine handlinger i livet som har gått på løgn,etc. Vi har sikkert lest mange ganger hvor mennesker ber at Presten skal komme, og disse kuttet statskirken,og alle kristelige bånd fra de var unge,,SÅ ber de presten komme, for at de nettopp VET at de BØR be om tilgivelse for sine synder *LER* og ha meg unnskyldt,mn igjen lenge leve humor&ironien oppi det hele,MEN tenk litt på dette alikevel:)) Mitt ØNSKE er at det SNART skrives fra en/ei som lever i skapet HER, og VIT at du kanskje kan gi noen svar for oss som fortsatt sitter igjen med mange spørsmål og sorg,, TAKK IGJEN ,, :)


anni (20.10.2011)

x.offer:Synes ikke det blir for mye, det er terapi å få ut sine tanker, følelser,sinne,sjokk og ikke minst skammen:( uff det er rett og slett for jævligt. Hadde ALDRI klart sex med min mann etter dette,herregud,det sier seg selv,hvem tenker han på under akten???? sånne banale ting som at han alltid har likt best bakfra,æsj,skjønner jo hvorfor nå,blir kvalm,har vel lukket øynene da og sett for seg en helt annen enn meg:( Sånne ting svirrer oppe i hodet mitt,husker også for ørten år siden da han viste meg et blemmeutslett på penis,jeg forstod ikke hva det kunne være og tenkte ikke mer over det der og da,det bedret seg og var borte etter en stund,men i dag vet jeg jo hva det var,nemlig herpes,det har han smittet meg med også,utbruddene er skjeldne,men de kommer innimellom,varer noen dager og så er det borte igjen,det er svært smertefullt når det står på. For ca 10 år siden kom han og viste meg en "knekk" han hadde fått på penis,sa han var redd for at det var en svulst eller noe. Fortalte ingenting om at han gikk til legen(det har han fortalt for noen år siden)det ble tatt prøver av han for og utelukke en kjønns-sykdom.legen mente derimot at det kunne skyldes at han hadde vært for "brå",denne "knekken" må han nok leve med,men jeg skjønner jo nå også hvordan det gikk til da legen mente han hadde vært litt "brå".ALT får liksom sin forklaring og jeg kan ikke si at det gjør MIN tilværelse noe bedre,bare enda mer rasende over en sånn egoist har forpestet MITT liv.Ser ut for at innleggene fra disse lar vente på seg,de er vel like feig som de er egoister
Min mann sover sin "søteste" søvn,mens jeg sitter oppe halve natten med mine tanker og ikke klarer å få blund på øynene før langt ut på morgenkvisten eller ved hjelp av sovemedisin:(
Sov godt alle mine medsøstre, det er helg.la oss bare tenke på oss selv,finne på noe hyggelig med en venn/venninne og få svikeren ut av hodet en dag eller to,tror vi trenger det :)

x.offer (20.10.2011)

Sove godt Anni, og jeg sitter oppe som Deg selv om det er 8 år siden jeg Forlot min.x- Det KOSTER,helt klart,,god natt til deg,og forstår ALT du skriver her,, Go natt og håper du får hvilt hodet noen timer og fri fra tanke kjøret :) Go natt og gode tanker fra meg :)

mortil3 (23.10.2011)

Hjelp..hva gjør jeg nå? Nok en gang har jeg fått bekreftet mine "mistanker", som så mange ganger før. Egentlig ler jeg , det er helt absurd!! Jeg fant koden på safen, og inni der var det 3 dildoer, kondompakker, pornoblader, glidemiddel, filmer. Filmene er ikke homsefilmer, bladene heter amatør og er liksom begge deler..men DILDOER??Hva gjør jeg nå, kjære dere..? Hva skal jeg tro? Noe var ikke åpnet, men noe var absolutt åpnet! Hva ville dere tenkt..og trodd?
Jeg trodde aldri jeg skulle finne noe igjen, at nå var det slutt, jeg savnet nok en bekreftelse på at han er homofil, har ventet lenge. Men hva nå? jeg fant det igjen.

anni (23.10.2011)

merkelig.....hvor mange bekreftelser skal vi liksom ha før vi skjønner fakta??? jeg er også ute etter flere bekreftelser,hele tiden,noen ganger håper jeg at jeg finner noe som bekrefter det igjen,noen ganger ikke:(
Bare det å ha en safe der kun han har koden er jo mistenkelig i seg selv,det du finner er ganske graverende,dildoer? har aldri skjønt helt dette med dildoer og menn,men for all del....hver sin lyst,fysj
skjønner godt at du ler, hysterisk latter,ja enig med deg,ABSURD!!!!

Mette (24.10.2011)

Kjære mortil3! Vi vil vel egentlig ha bekreftelse på det motsatte - at alt skal bli bra og normalt igjen. Eller liksom den ENDELIGE bekreftelsen. Men hva er det liksom? Synes du har fått mer enn nok bekreftelser. Men hva gjør du nå? Konfronterer du ham, eller er det vanskelig fordi han liksom ikke har gitt deg koden til safen - du har bare funnet den? Det med dildoer… Det er vel fordi det er så himla godt å få noe oppi analen for disse gutta. Eller guttefitta som de kaller det… Det er jo der de har g-punktet sitt. På min oppfordring kjøpte min samboer en strap-on. Så nå kan han i grunnen få alt fra meg.
Men ikke vet jeg. Lurer noen ganger på om bifile menn liksom føler at de har rett til å holde på som veldig mange tydeligvis gjør. Akkurat som om de mangler en eller annen del i hjernen som kan fortelle dem at det de gjør, når de lyver og bedrar, er så galt som det kan få blitt. Jeg sjekket mobilen hans her en kveld... Ikke noe konkret der, men likevel ett eller annet som skurret litt. – Det trenger imidlertid ikke være mer alvorlig enn ting jeg kunne ha skrevet med mine venninner om. Likevel – fikk jo ikke sove særlig den natten. Får så innmari hjertebank, og tankene surrer skikkelig dypt ned i spiralen.
Men det er helt forferdig når man virkelig oppdager ting som du nå har gjort, mortil3. Skulle ønske du kom deg ut av det. Tror aldri det blir annerledes…

Nivelle (24.10.2011)

Oi! Her har det jammen vært aktivitet mens jeg har vært borte! Masse godt lesestoff, trenger ikke lese blader eller bøker lenger, he, he. Vi har hatt en fin ferie, min samboer og meg. Vi har opplevd mye og pratet masse, men ikke om det såkalte "ømtålelige emnet".... Jeg turte ikke å ta det opp, var redd for at stemningen ville bli dårlig.... Er det ikke typisk? Jeg må altså gå på "tå hev" for ham ellers blir han sur. Vi så to gutter som var helt typisk homoer, og da sa han; "De to der var litt "småskjeve". Jeg hadde da lyst til å spørre ham om de var noe for ham... Men, gjorde jeg det? Neida! Turte jo ikke det, jeg!!!!! Mortil3 og Mette; når vi snakker om dildoer etc. Vi har to stk, en "normal" og en for analt bruk... Jeg har faktisk brukt det på min samboer, synes heller ikke det er ekkelt. Vi kjøpte også en såkalt "strap-on", men den var for stor, he, he. Selv om mange synes det høres ekkelt ut med analsex, så kan det være ganske godt. Og ja, guttene har G-punkt der:) Vi er nøye på rensligheten, ellers hadde jeg ikke orket. Problemet mitt er bare det at de få gangene vi nå har sex, så er han veldig opptatt av å ha analsex. Jeg har faktisk ikke tenkt på at han kanskje tenker på andre gutter når vi har sex. Men, det værste for meg er at jeg skjønner at "vanlig sex" ikke holder for ham lenger. Dessuten er det helt slutt på de hyggelige kjærtegnene som han ga meg før, det å stryke meg på ryggen når vi lå i senga, han pleide å holde rundt meg etc.- de siste årene har det knapt nok skjedd. Vi holder aldri hender lenger heller - iallefall også veldig sjelden....Og kysser aldri! Jo mer jeg tenker på det, jo værre føler jeg meg. At han er bifil, antakeligvis ser på homsesex før vi evt. skal ha sex etc. Alt det der har jeg bare vært nødt til å godta. Men, at det er helt tomt for kjærlighet mellom oss også er faktisk det aller værste. Herregud, jeg er jo glad i mannen! Her lyser jo varsellampene noe alvorlig; "Ta bena på nakken, Nivelle, og kom deg vekk fra den mannen"! Men, det er lettere sagt enn gjort..... Og jeg som ikke får sjekket mer på hverken hans mobil eller PC!!!!!!!!!!!!!! Mette, jeg begynte også å skjelve noe veldig da jeg leste korrespondansen han hadde med andre menn - og hjertebank! Trodde hjerte skulle komme opp gjennom halsen min! Vel, jeg slipper jo det når jeg ikke får sjekket om han fremdeles chatter med andre, eller "melder" med andre. Jeg tok vare på mailer han hadde skrevet med andre menn, men en dag var disse mailene borte. Hele mailboksen min var slettet. Faktisk så tror jeg han hadde vært inne på mailen min og slettet dem. Da jeg oppdaget korrespondansen med guttene sa jeg i sinne at jeg hadde tatt kopier av mailene. Dumt av meg å si det, men jeg var så sint! Derfor tror jeg han fikk alt fjernet. Men, det merkeligste var at på mobilen hans (før han endret kode) hadde han mange guttenavn og tlf. numre som ikke stemte overens. Altså da jeg slo opp flere av tlf.nummerne så sto det et annet navn der enn det han hadde skrevet opp! Dette var helt tydelig IKKE noe som var relatert til jobben hans. Det var faktisk like før jeg ringte en av mennene, men jeg klarte å la være. Hvorfor kalte han dem for noe annet? Nei, det er mye jeg ikke skjønner. Han er jaggu meg en kompleks person denne samboeren min...... Bare fortsett å skrive jenter! Vi venter i spenning på noen "gutte-innlegg" også! :)

anni (24.10.2011)

Jeg ringte faktisk hjem til en kollega av han som jeg visste hatt sex med han,ville fortelle konen hans hva mannen hennes holdt på med sammen med min mann, det utviklet seg til noe helt annet enn jeg i min villeste fantasi hadde innbilt meg på forhånd,katastrofalt :( for meg altså.... dette ble gjort etter et helvetes oppgjør mellom mannen min og jeg,der han bagatelliserte dette og prøvde seg på at dette ikke hadde skjedd,jeg hadde meldiger der han skrev at han likte å su.. k..
Mannen hennes nektet plent å snakke med meg og konen overtok og sa at hun ville anmelde meg hvis jeg ringte en gang til,at jeg ikke var helt vel bevart osv
Neste dag ringte min mann hjem til konen hans og sa at det var bare oppspinn alt og at jeg (hans kone) ikke var helt normal,så hun måtte ikke høre på hva jeg sa,ba henne om unnskyldning for min oppførsel og sa at han skulle sørge for at jeg ikke plaget dem flere ganger, tenk dere hva jeg følte da????? Sorry til dere som er så storsinnet at dere "hjelper" mennene deres med f.eks dildoer,DET hadde jeg ALDRI klart....ikke akkurat belønning han fortjener for at han latterliggjør meg for å skjule sin legning og sine sidesprang:(

Mette (25.10.2011)

Kjære Anni! Jeg hadde heller ikke hjulpet mannen din, om han var min. Jeg hadde nok heller klippet av ham kuken. Grensakser er er en god ting til den slags skulle jeg mene… Fytterakkern, for en megadust!!! Og hun kona til han andre mannen er jo bare en naiv fjert. Jeg hadde bare fortsatt å kontakte henne og prøvd å riste litt fornuft inn i henne. Mannen din kan uansett ikke drite mer på draget enn han allerede har gjort.
Nå har ikke jeg hatt noen opplevelser av den art (ennå) i min tilværelse med min samboer. Han var helt åpen om sin bifile legning fra før jeg i det hele tatt traff ham. Og jeg føler at jeg kan spørre ham om hva det skulle være ang. det. Vi har alltid hatt et utrolig godt sexliv. Og jeg liker dildoer selv, så da kan vi jo likesågodt nyte det sammen også.
Nivelle: Det er også veldig trist å høre hvordan forholdet ditt har utviklet seg. Skjønner at du lever i et håp om at alt skal bli som det var. For da var det bra. Og det du ønsker mest av alt er at det skal bli sånn igjen. Siden min samboer har vært så åpen som han har, så har vi hatt lett for å snakke om både kvinner og menn. På den måten at jeg kan synes at en mann på TV eller på gaten er verdt å snu seg etter, også kan jeg spørre ham om hva han synes. Det samme med kvinner. (Selv om jeg ikke er bifil, kan jeg lett snu meg etter kvinner som ser bra ut). Det kunne nesten virke som om din mann, da han nevnte det homseparet dere så, åpnet for å snakke om ting. Han gikk jo frivillig ut på ganske tynn is, da han nevnte det. Han visste jo ikke hva det kunne ende med. Men igjen – når stemningen omsider er ganske god, så holder man heller et godt tak i den, og vegrer seg for å ødelegge, noe du jo har erfaring med at lett skjer når du bringer temaet på bane.

anni (25.10.2011)

Mette: har nevnt for mannen min at jeg har tenkt på å ta kontakt med henne igjen..reaksjonen han var da: " herregud,skal du ødelegge ENDA mer,kan det ikke bare være som det er ?"
Jeg kjenner raseriet boble i meg,tenk å si at JEG har ødelagt noe som helst og vannvittig at hun tror at jeg er gal:(
Oppfattet også den gang at mannen hennes kuttet all kontakt med min mann øyeblikkelig,var sikkert drittredd for at det skulle komme mer fra meg. Faktisk så er historien enda verre....konen (eller begge to) gikk til deres felles arbeidsgiver og fortalte om tlf fra meg,min mann ble innkalt,for å gjøre en lang historie kort,så endte det med at JEG sa til arbeidsgiver at dette bare var fylleprat og beklaget på vegne av minn mann hvilke problemer jeg hadde laget,han slapp unna igjen.... men den gangen så jeg fortvilelsen hans og hadde ikke hjerte til å la han gå gjennom en sånn sak på arbeidsplassen, alt for å hjelpe han liksom,heldigvis jobber ikke min mann der lenger....
Som jeg har skrevet tidligere er det ikke hans legning som er det største sviket her,selv om det var et mega-sjokk,men at hans ufattelige svik ved å la meg lide for det for å slippe unna selv.

Mette (25.10.2011)

Jeg blir så sinna på mannen din jeg!! Makan til oppførsel. Men du oppnådde i hvert fall å bryte mellom din mann og hennes mann. Skjønner jo ikke at de skulle blande arbeidsgiver inn i dette. Det høres helt vilt ut. Og at liksom DU har ødelagt, og liksom skal ødelegge enda mer. Herreguuuuuud!! Det går jo bare ikke an å si. Håper ikke du tror på det. Ikke ta det til deg!! Det er han som er splitter pine gal!! Et ufattelig svik fra ham ja. Helt ufattelig! Jeg bare håper for hun andre konens skyld at hun har LITT omløp i hodet, og lurer litt på hvorfor du liksom skulle finne på en sånn historie for moro skyld. For det er det faktisk ingen som gjør. Hun burde tenke på om det er NOE der. Og hadde jeg vært henne, hadde jeg blitt oppriktig takknemlig for at noen hadde giddet å fortelle meg dette. Og om det hadde kommet som et sjokk, og jeg hadde reagert med sinne, så hadde jeg garantert tatt kontakt med deg når jeg hadde roet meg. At hun ikke har gjort det, er for meg en gåte. Men noen mennesker er bare helt blåst. De vil simpelthen ikke se virkeligheten i øynene. Alt for å holde fasaden og feie alt som måtte minne om litt løgn og bedrag under gulvteppet.

anni (25.10.2011)

mette: håper mistanken ble sådd den gang,men ut fra tlf/adr bor de på samme adr ennå, kan tenke meg at det var henne som forlangte at han skulle ta det opp med arbeidsgiver,han gjorde det vel for å få all mistanke bort fra seg selv,fy fanen for noen typer !!!!
Håper hun tenkte seg litt om og kanskje hun er innom akkurat på disse sidene og kjenner igjen historien.....jeg vet navnet og tlfnr hennes og har vurdert flere ganger og kontakte henne på nytt,men kanskje jeg får meg en midt i trynet en gang til??? det orker jeg faktisk ikke,det var helt jævlig den gangen:(

x.offer (25.10.2011)

Til alle dere som IKKE våger innrømme for deg SELV, at det er deg selv du sviker NÅ, fordi du IKKE våger kjenne godt nok etter for hvor lite lykkelig du innerst inne ER,ved å Tro AT du skal klare leve med en skap homse slik DU fortsatt GJØR,,å ved å HÅPE at du en dag våkner å HÅPER at mannen du elsker så høyt, skal forandre sin legning og vært der før JA,, VET at det er vanskelig,og kan være en lang prosess, Men TENK at du har 1 liv, og mange år igjen å leve,, Helt eller halvt lykkelig liv, blir ditt eget ansvar. Du kommer ALDRI til å slutte sørge,lure,spionere,etc etc.så lenge du Selv VELGER å bli hos en skap homse, som har lurt deg fra dag 1. At du som velger og klarer innrømme at du har det BRA, ved å godta at mannen din faktisk har seg med andre MENN hver eneste Uke, og noen ganger hver DAg,er noe du bør minne deg på hele tiden,,en dag kanskje du har blitt smittet av Hiv,u name it.

Som Jeg har skrevet her før, så SLUTT klage om du har tatt et VALG, ved å fortsette med din skap homse, og da MÅ/BØR du slutte å spionere i mailer,mobiler etc.fordi du nettopp har valgt og godtatt hans legning som du JO har selv valgt,, Jeg FYRER oppunder Her BEVIST, for nettopp å få deg til å være ærlig mot deg selv,som innerst inne ikke ennå er SIKKER på at du har valgt riktig avgjørelse.

Kjenner meg igjen for Anni sin fortelling at det er jo `Selvfølgelig` DU som er gal *smiler* Den andre konen som MANGE andre `koner av skap homser, BENEKTER at deres menn er skap homser,, Denne mannen jobbet sammens med din mann forsto jeg,,Er det lov spørre om din mann jobbet,er innen helse sektor Anni ?,,

IKKE lyv for deg selv er mitt hjertesøster ønske for alle dere som opplever dette, og prøv heller våge kjenne godt nok etter hver eneste dag om det er slik du ønsker ha det for ever i ditt liv. HUSK at du som MOR, faktisk lyver for dine/deres barn. Har du godtATT at du klarer leve med en skap homse, BØR deres barn og bli underettet at pappa & mamma har godtatt at de har et litt spesielt forhold som å leve med en Skap homse. Tenk deg de barna som har fått VITE sannheten av ANDRE hvor ILLE det har vært å måtte høre sannheten fra ANDRE ;;; Faktisk barn som har tatt sitt eget LIV, pga dette at foreldrene IKKE har vært ærlige, og disse barna kunne sluppet lide det sjokket,nedverdigelsen det var å høre fra andre mennesker sannheten om dere foreldre som `levde på en løgn og løy for sine egne barn. KYSS med et viss `sted` om noen sier at ik alt barn skal høre, og tildels riktig,MEN om slike viktige situasjoner hvor man MÅ VÆRE ÆRLIG for sine barn og en slik verden vi HER skriver om, handler jo faktisk om å MÅTTE;SKAL være ærlig ?? ELLER ??? FEIGE og redsel er LOV,mn kun til en viss grad spør du meg,, TA ansvar for dine ønsker,ta ansvar og spør deg selv om det er egoistisk av deg når du VET at det er bare DU som er glad i mannen din som ALDRI kysser deg lenger, viser nærhet annet enn NÅR HAN ønsker ta deg i 2`ern ???? ER DET GJENSIDIG KJÆRLIGHET ???? Svar deg selv,,,

Det finnes SÅ MANGE homse klubber på dagtid, i SEFF arbeids tiden for nettopp SKAP homser,,og hvorfor tror du det??? JO, fordi de har en kone og noen barn hjemme, som IKKE vet og skal vite at han faktisk knuller andre `søte små gutte,menne stumper`ELLER som Bamse Klubben hvor det er store FETE menn, og kan nevne i fleng andre klubber for skap homser. De er akkurat som Frimurer losjen,eller andre Losjer hvor HemmligeHETEN er en DYD,,, TRO MEG..

TIL Alle dere her som er og våger innrømme at du er lykkelig og ikke minst Godtatt at din mann er skap homse, så Bør det jo IKKE lenger være noen debatt for deg, og JA jeg provoserer bevist fordi jeg prøver med min egen erfaring fortelle den samme veien jeg selv gikk, og VET at for mitt vedkommende som IKKE er BIFIL, ikke lenger klarte lyve for meg selv, bare fordi han var en drømmemann dengang han traff meg,,, Han skulle inn i 2`ern allerede første gangen vi skulle ha sex, noe han IKKE fikk, men han MÅTTE ta meg bakfra og noe han gjorde/Måtte om penis ik skulle ramle sammens *smiler*
Det spiller ingen rolle hvor vakker eller flott kropp en jente har, om mannen er skap homse,for i deres øyne er vi alle like om vi er hunkjønn,,

Godta deg selv for hva du liker er mitt budskap og godta det,mn IKKE lyv for deg selv og evt,deres barn om du har tatt et valg som er riktig i ditt hjerte :)

HUSK jeg er ik ute for å sværte noen her, mn pushe hverandre med ens egens erfaring rundt samme situasjon/er :)

I helgen fikk jeg en en GAVE slik jeg ser det som på,, det kom fra mine x.svigerforeldres beste nærmeste venner,og deres barn som har og vokst opp tett på min x.homo/transe mann. Jeg GRÅT og skal sies at jeg har etter alt som har vært, vanskelig for å gråte:)) GAVE vet dere her inne hva jeg mener med når man blir den lidende for at du IKKE blir trodd når du oppdager at mannen din er skap homse. JEG satte en stopper den gangen, og leide privat etterforsker som kostet meg 10.000.- og SMÅPENGER for at jeg endelig fikk vite,MEN heller vite enn å måtte kaste bort ennå fler år på å tenke,spionere,undre,ik sove,fortvilet og mange ord følelser dere selv skriver om her ovenfor,, TAKK igjen kjære vakre jenter her inne, og HUSK ik bli sintelint på meg fordi jeg fyller litt salt i sårene her, mn i godhet for deg og hva du våger tenke litt:))

God KLEMS :)

anni (25.10.2011)

x.offer: nei de jobbet ikke innen helsesektoren.
For å gjøre det helt klart,jeg elsker ikke min mann lenger,kan ikke elske en som han vel? jeg går heller ikke og venter på at "ting" skal ordne seg. Jeg "klager" heller ikke,men synes det hjelper å dele mine erfaringer med andre i lign situasjoner og ikke minst høre fra mine medsøstre hva de synes om min historie,det er terapi i sånt:)
Jeg vet at vi alle skulle kastet de på hodet og ræva ut,alle løgnere og svikere,selvfølgelig var det det vi alle skulle gjort. Men ser at det ennå er noen av oss som fremdeles elsker mannen sin.... jeg sluttet å bry meg om han den dagen jeg måtte ta støyten for hans handlinger,da bygget jeg meg opp en "vegg" og den veggen klarer han ALDRI å trenge gjennom igjen,nok er nok:((((

Mette (26.10.2011)

Noen ganger lurer jeg på om det overhodet finnes en trofast mann… Min første samboer, som jeg har barn med, var/er helt psykopatisk. Det var mye verre enn slik jeg har det nå. Den gangen var det godt å bli singel. En stund. Men å være singel i 10 år inkl. en mengde forsøk på å finne en seriøs mann er faktisk ikke noe særlig det heller. Alle de mennene jeg var borti da, var også noen drittsekker, løgnere og svikere, selv om de var hetero. Det var svært ofte jeg da også hadde hjertebank og skikkelig vondt i magen og ikke fikk sove. Mer da enn nå faktisk. I grunnen hadde det tryggeste vært å være helt uten mann – helt i sølibat. Aldri føle noe for noen som helst. Men det er liksom heller ingen løsning. Nå har jeg i hvert fall en mann som er ekstremt kjærlig, oppmerksom, morsom og aldri har tatt meg analt (i motsetning til en god del heterofile menn – for det er jo så mye trangere i toeren). Men jeg tror jeg har blitt litt ødelagt etter 10 år med løgn og bedrag. Jeg klarer ikke å finne roen. Blir frustrert av det minste. Og bare MÅ sjekke det som kan sjekkes, bare for å vite at jeg fortsatt kan føle tryggheten, som de siste årene har blitt ekstremt viktig for meg. Det skal ikke mye skurr (eller som kanskje ikke er noe skurr i det hele tatt…) til før jeg får hjertebank. Og siden jeg vet at han har vært litt på kanten på nettet før, og jeg ikke vet helt sikkert hva som ellers har skjedd utenfor nettet, er jeg helt ekstremt på vakt. (I grunnen akkurat som jeg alltid har vært – hele mitt voksne liv – i forhold til menn). Sånn er det bare. Og da er det godt å få ut den frustrasjonen her. Ja, jeg vet jeg har tatt et valg. Og jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å velge senere. Jeg har altså overhodet ingen regler inni hodet mitt om at hvis man først er sammen med noen, så skal man være det resten av livet, uansett om man er gift, har avlagt div. løfter, eller ikke. Alt og alle er i en kontinuerlig utvikling, og vi har ingen garantier for noe som helst. Jeg tror faktisk ikke det er særlig mange som går gjennom livet i et forhold som er helt perfekt fra ende til annen. Det er hele tiden en avveining – hvor mye som er bra og hvor mye som er dårlig. Faktisk har mitt forhold blitt bedre og bedre. Og jeg håper inderlig det er i den retningen det kommer til å fortsette. Jeg føler likevel et behov for å snakke om de tingene som ikke er av de bedre.

Nivelle (28.10.2011)

Ja, Mette, det er faktisk fryktelig trist hvordan livet har endret seg de siste årene. Når jeg tenker etter så skjedde forandringene for ca. 4-5 år siden, da det var flere episoder hvor mine mistanker om at han var litt "homo" ble sådd. Hmmm, tenkte jeg på en fest vi var på. Hvorfor sitter han og snakker så lenge med han unge gutten som han ikke kjenner en gang? Hmmmm hvorfor skulle kun han ta seg så av han andre unge gutten som var veldig full? Han liksom dyttet meg bort og sa "dette ordner jeg". Ja, det har vært noen episoder. Jeg ser på meg selv som en oppegående person og har nok av selvtillit, men selvfølelsen min er borte. Jeg ser meg selv i speilet og innser at "joda, jeg er over 40 år nå", men forandringen ansiktet som nå er dratt og slitent kom drastisk fort for 1 1/2 år siden, da jeg fikk bekreftet at han er bifil. Har også slitt med magen i mange år, og alt dette har iallefall ikke gjort den noe bedre! Jeg har sagt til meg selv nå, etter å ha lest alle deres innlegg at jeg gir meg selv 3 år på å finne ut hva jeg skal gjøre. Da er barna så store at de snart er ute av "redet". 3 år. Vi får se!

anni (31.10.2011)

Nivelle: hadde du overhodet ingen mistanker om noe før for 4-5 år siden? Jeg oppdaget heller aldri noe,men sikkert fordi jeg ikke i min villeste fantasi hadde noe sånt i tankene...men i ettertid har jeg jo fått mange aha-opplevelser.Har spurt han om andre i vår omgangskrets kjenner til dette,det svarer han benektende på "neida,ingen vet noe", men jeg er ikke helt trygg på det...blir faktisk dårlig av å gruble på om andre vet og har visst det,og jeg har liksom vært helt "borte vekk", tenker på hva de event hvisker og tisker om....uff det er ekkelt.Kan han ha klart å holde sine "sidesprang" helt hemmelig for alle? Som oftest når han er på byen så er det med kamerater,legger de ikke merke til hvis han "sjekker opp" eller blir sjekket opp?? Det skjer vel på samme måte som en sjekker opp en av motsatt kjønn,eller har de et eller annet "tegn" de gir hverandre? Jeg skjønner liksom ikke hvordan de "finner" hverandre. Kan de bare ved å se og ved øyekontakt vite at her er en som er "med på leken"?

Nivelle (31.10.2011)

Vel, anni, jeg mener det var sånn 4-5 år siden jeg fikk en slags mistanke om at det var "noe" ved ham. "Noe" som jeg ikke helt kunne få til å stemme. "Noe" som "skurret". Som nevnt tidligere var det ei som for ca. 6 år siden sa til meg ganske bestemt: "Han er homo"! Jeg husker jeg ble veldig sint og kunne ikke forstå hvorfor hun sa det.... At han kanskje har noen femi fakter er én ting, men at man må være homo for det? Jeg vet at iallefall én kollega av ham vet om hans legning, jeg oppdaget det på tlf hans i fjor etter at jeg hadde "avslørt" ham. Jeg forsto at denne kollegaen har visst det lenge før jeg fikk vite det, og syntes det var dårlig gjort av ham å fortelle henne det og ikke meg. Dessuten sa jeg at hvis hun vet, så vet sikkert mange andre det også. Sånn er jenter. Basta. Når det gjelder hva han gjør når han er ute på byen vet jeg ikke. Orker ikke tenke på det. Han er heldigvis ikke ofte ute på noe uten meg. Men, som sagt så satt han og pratet med en fyr han nesten ikke kjenner en gang i over 2 timer da vi var ute på byen. Da ble jeg forbannet. En gutt på ca. 23-24 år, da vel og merke. Jeg bare syntes det ble for "åpenlyst". Jeg tror ikke denne gutten er homo/bifil, men man kan jo aldri vite...... Men om de har noen egne "tegn", det vet jeg ikke. Kanskje noen andre der ute som vet??????

x.offer (31.10.2011)

Hei igjen :) følger med her, og godt vi har denne siden helt klart :))

De har forskjellige tegn,,håndhilsing,som er et tegn at tommelen peker fremover,og håndtrykket varer lengre enn normalt når 2 menn håndhilser på hverandre,, de har og tegn når man treffes ute m sine koner,eller alene,,,og toalett besøk sammens er jo kjent.

Min x. gjemte og sine dildoer,,elsket string truse,likte at jeg befølte hans brystvorter,og alltid ta meg bakfra Helst,,
Hans 2 ungdoms kompiser som og skaphomser, lever fortsatt med sine koner og har barn,,disse 3 har i mange år hatt `glede av hverandre,,alt er sykt, og vi sitter igjen som taperne,fordi vi ikke kan fortelle sannheten,, det er dette som for mitt vedkommende er vondt,frustrerende når x.familien setter ut løgnaktige rykter, for å dekke slik sannheten er,, Jeg oppdaget 1.året at noe var spesielt ved han,mn ikke i min villeste fantasi eller 10 tusen ville okser,ville få meg til å tro at han var en homofil,,Den kjekke store mannen,mn dessverre er min x.skaphomse,mn skal igjen være sagt at dette skyldes hans foreldre som nekter han å være den han er,, Jeg har ingen kontakt med x.en, selvom vi har 1 barn sammens. Jeg har i alle disse årene blitt truet,trakasert,psykisk og fysisk,,Leverte voldsalarmen ifjor,, I august orket jeg ik lenger press, da dette går utover barna mine,og alt bare for at de hele tiden har håpet jeg en dag ik skulle klare presset de utøver mot meg,,Jeg har vært sterk i alle disse årene, og det har gjort sitt at de begynte gjøre ting som ble belastende for barna mine,,En overdose sovetabl.og hjertestopp,,Jeg tenkte at nå må barna mine få FRED,og jeg skal love at de har mått tåle mye fra disse syke menneskene,og alt bare for å dekke at han er homo,mn og min x.svoger,,en SYK familie historie,og håper dere jentene her inne skal slippe det presset som jeg har mått vært og fortsatt er under,, Barna og jeg har snakket mye, og vi har blitt enige at nå er nok nok,, følger dere og føler med dere jenter ,,god klems :)

x.offer (31.10.2011)

Hei igjen :) følger med her, og godt vi har denne siden helt klart :))

De har forskjellige tegn,,håndhilsing,som er et tegn at tommelen peker fremover,og håndtrykket varer lengre enn normalt når 2 menn håndhilser på hverandre,, de har og tegn når man treffes ute m sine koner,eller alene,,,og toalett besøk sammens er jo kjent.

Min x. gjemte og sine dildoer,,elsket string truse,likte at jeg befølte hans brystvorter,og alltid ta meg bakfra Helst,,
Hans 2 ungdoms kompiser som og skaphomser, lever fortsatt med sine koner og har barn,,disse 3 har i mange år hatt `glede av hverandre,,alt er sykt, og vi sitter igjen som taperne,fordi vi ikke kan fortelle sannheten,, det er dette som for mitt vedkommende er vondt,frustrerende når x.familien setter ut løgnaktige rykter, for å dekke slik sannheten er,, Jeg oppdaget 1.året at noe var spesielt ved han,mn ikke i min villeste fantasi eller 10 tusen ville okser,ville få meg til å tro at han var en homofil,,Den kjekke store mannen,mn dessverre er min x.skaphomse,mn skal igjen være sagt at dette skyldes hans foreldre som nekter han å være den han er,, Jeg har ingen kontakt med x.en, selvom vi har 1 barn sammens. Jeg har i alle disse årene blitt truet,trakasert,psykisk og fysisk,,Leverte voldsalarmen ifjor,, I august orket jeg ik lenger press, da dette går utover barna mine,og alt bare for at de hele tiden har håpet jeg en dag ik skulle klare presset de utøver mot meg,,Jeg har vært sterk i alle disse årene, og det har gjort sitt at de begynte gjøre ting som ble belastende for barna mine,,En overdose sovetabl.og hjertestopp,,Jeg tenkte at nå må barna mine få FRED,og jeg skal love at de har mått tåle mye fra disse syke menneskene,og alt bare for å dekke at han er homo,mn og min x.svoger,,en SYK familie historie,og håper dere jentene her inne skal slippe det presset som jeg har mått vært og fortsatt er under,, Barna og jeg har snakket mye, og vi har blitt enige at nå er nok nok,, følger dere og føler med dere jenter ,,god klems :)

anni (01.11.2011)

x.offer: uff så forferdelig, hvem er det som truer deg,x-en din eller hans familie? det høres jo helt vilt ut:(
Du skriver ar de har tegn når de f.eks håndhilser,tegn for når de er ute med sine koner,tegn for toalett-treff osv. men vet du hvilket tegn som betyr hva? Jeg kommer til å følge med som en hauk heretter...det gjør jeg jo allerede,men har aldri visst hva jeg skulle se etter.
Nivelle: jeg har også overhørt bemerkninger vedr min mann f.eks:"er du samamen med han der jævla femifyren" og "er du homo,siden du snakker om han hele tiden?" disse kommentarene hørte jeg for lenge siden,den ene for ca 20 år siden! jeg reagerte ikke på disse kommentarene den gang,men rart at jeg husker det så tydelig i dag,må ha ligget noe bak i underbevissheten min allerede da:(

Nivelle (02.11.2011)

Det er kun den ene gangen jeg har hørt noen si direkte til meg at "han er homo". Jeg fikk heller ingen begrunnelse for hvorfor hun mente det. Det gikk etterhvert i glemmeboka - eller kanskje ikke? Det ble nok liggende i bakhodet da. Og ting dukket jo selvsagt opp etterhvert, og da husket jeg selvfølgelig den episoden. Neida, jeg har aldri hørt noen andre si noe liknende eller stygge ting om min mann, han er en såkalt "likandes kar". Alltid blid og hyggelig - mot andre....
En ting må jeg få si: JEG HATER LAPTOPER! Han går fa...... meg rundt meg laptopen hele tiden. T.o.m. når han ser på TV har han den på fanget. Hvor mye sitter andre på PC´n? Det eneste jeg gjør er å lese nettavisene - og være inne på denne siden:)..... Jeg er kjedelig, jeg! Han kan være på nett med andre menn, han, uten at vi her hjemme oppdager det. Han sitter alltid sånn til at vi ikke ser hva han driver med...
Jeg lurer fælt på hvem han var og hvor han bor - han som samboeren min fikk sykdommen sin fra. Men, jeg tror neppe det var på et toalettbesøk på by´n... Tror nok han var hjemme hos denne fyren, eller kanskje i en bil? Æsj. Orker ikke tenke på det!

Bifil gift jente (04.11.2011)

Dere spurte etter noen bifile som lever i et heterofilt forhold med barn... Her er jeg :) Jeg er kvinne i 30 åra, har to små barn og er gift med en mann. Har alltid hatt en dragning mot kvinner, men aldri vært i et forhold il en kvinne eller hatt sex med. Kun utforska litt... Har nå falt fullstendig på trynet for ei nydelig jente, men hun er også gift (med ei dame).

Tro meg, denne situasjonen er utrolig kjip! Mannen min ville aldri akseptert at jeg hadde hatt sex med noen andre, kvinne eller mann. Han vet at jeg er bi... Fikk vite det da jeg skjønte det selv da jeg møtte denne jenta. Han vet ikke hvor sterke følelsene mine er for henne, men at det er mer enn venninnefølelser...

Jeg har virkelig revurdert mitt ekteskap da dette er et sterkt behov for meg som han aldri kan oppfylle. Enn så lenge har jeg valgt å bli og satse på oss, hovedsakelig for barnas skyld. Jeg er jo glad i han, men forholdet vårt fungerer ikke som det skal. Sex har vi ikke hatt på noen mnd, vi krangler ofte, mye av respekten er borte... Men vi prater mye og jobber med det...

Så fyr i vei hvis dere har spm :)

Nivelle (05.11.2011)

Hei! Fint å få et innspill av deg som er bifil. Hvordan reagerte mannen din da du fortalte at du er bifil? Som sagt tror jeg det er mer akseptert at jenter er bifile enn gutter. Forholdet vårt er også ganske så labert - vi har sex av og til, men på hans "premisser". Det er ikke snakk om det gode "vorspielet" vi hadde før, nei det skal liksom være "rett på sak" - og veldig rompefiksert.... Vi krangler også mye, og det er ikke noe respekt igjen. Samme hvor mye jeg prøver å "tekkes" ham holder det ikke. Går rundt med en konstant uro i magen, tenker hele tiden på om han KUN er interessert i gutter nå, og om han kanskje er blitt forelsket i en gutt? Jeg vet med meg selv at hadde det ikke vært for barna så hadde ikke jeg og min samboer vært sammen nå. Du snakker i allefall med mannen din om dette. Det vil jo ikke mannen min. Det passer ikke å prate om temaet. Men, du er jente og det er vel sånn typisk oss jenter at vi vil prate oss gjennom problemene?

Bifil gift jente (05.11.2011)

Han hadde vel skjønt det på forhånd... Jeg innså det vel ikke selv før jeg falt for henne, trodde min dragning mot jenter var rent seksuelt. Og ja, det er godt å prate om det, men også litt skummelt. Jeg har virkelig falt hardt... Det blir så reelt når vi prater!

Og ja, tror det er mer aksept for at jenter i hetero forhold er bi...

Uansett så tror jeg mannen din har en drøm og et behov for å leve ut dette, det vet jeg i allefall at jeg har. Men barna først enn så lenge, så får vi se hvordan det går...

mortil3 (05.11.2011)

hei, alle. Klokka er 0215 natt til søndag, og i ei uke har jeg ikke sovet stort. Jeg har lest alt dere har skrevet med stor interesse. Helt forferdelig det du x.offer har opplevd. Tross alt er jeg heldig, min svigerfamilie er fantastisk. De er snille folk, men veldig tradisjonelle. Ihvertfall mange av dem! Jeg er på veg ut, tror jeg. Vi har snakket noe. Han ble sint og synes det er dårlig gjort. Jeg må jo fatte og begripe at han ikke er homo- jeg har ikke konfrontert han med dildo-funnet enda.Jeg begynner å innse at jeg ikke bør gå inn i diskusjoner med ham. Vi kommer ingen veg da. Jeg føler ingenting for ham, men håper jeg en dag kan få vennefølelsen for ham. Det tror jeg, men da kan jeg ikke bli. Å leve her i 50 år til står for meg som et mareritt. Et dumt og desperat spørsmål, vær ærlige..tror dere han er homofil? Stay strong!

anni (08.11.2011)

hei til:bifil jente
Hvordan finner dere hverandre dere som er bifile/lesbiske/homo? Kun på nett eller ute på byn?,"ser" dere på hverandre at dere er "likesinnet"?
Har lett etter tegn når jeg har vært på byn med mannen min,men vet ikke hva jeg skal se etter,jeg aksepterer andres legning,det jeg ikke aksepterer er all løgn og at vi blir brukt som "skalkeskjul"
Jeg er på vei ut av mitt ekteskap,ingen følelser igjen etter årevis med svik og bedrag,tåler ikke mannen min lenger:(

Nivelle (11.11.2011)

Fryktelig trist at det kanskje ender med brudd for dere, anni og mortil3. Jeg kan ikke si at jeg ikke tåler mannen min lenger, for det gjør jeg! Har spurt ham atter en gang om hva det blir til med oss, men han unngår å svare direkte på det. Han tror at jeg mener at bare han og jeg finner på noe sammen, så går alt så greit... Altså han mener at vi skal dra på en langweekend sammen eller noe lignende. Nei, det jeg mener er hva føler han for meg nå? Som sagt, de små, gode kjærtegnene er helt borte fra hans side. Jeg legger så godt merke til "tegn" på at følelsene hans for meg er totalt fraværende. Han reagerte alltid på mine berøringer før, men nå føler jeg at det er "dødt". Jeg skjønner at jeg har godtatt hans legning, men hvis det er sånn at han "tipper over" til å bli helt homo, da har ikke jeg noe å stille opp med lenger. Hvorfor skal ting være så vanskelig??? Hverdagen går videre som vanlig, men det er ikke moro å gå for "lut og kaldt vann". Jeg vil sees. Tenk å komme hjem fra jobb til en som ser på deg og spør hvordan dagen din har vært? Med et smil om munnen? Sånn har ikke vi det. Men, vi spiser iallefall middag sammen hele familien. Innimellom. Det skal vi ha! Begynner jeg å bli kravstor, kanskje? Siden jeg ønsker meg mer nærhet i hverdagen? Fra en mann som er bifil og som aldri deler sine tanker og følelser for meg??????

mortil3 (12.11.2011)

Nivelle..du er IKKE kravstor. Jeg synes det er beundringsverdig at du fortsetter og klarer å være positiv til det, godtar. Dra til en terapeut. Sammen. Sitt sammen uten å avbryte hverandre, laa 3. parten hjelpe dere når alt er sagt. Det blir til det mellom meg og min samboer. En rar prosess, og jeg håper at han forstår at jeg ikke kan ha det sånn lenger. jeg er ikke kravstor, og jeg ønsker akkurat det samme som deg; helt normale ting. Blide folk. Middag sammen. Trygg prat. Tryyge krangler. Det kommer ikke vi til å få, så da kan det være det samme. Jeg er slem, mener han. jaja, for min del preller det av. jeg vet at jeg er snill, og det skal aldri igjen bli utbyttet, enten det er bevisst eller ubevisst, av et menneske som liksom skal stå meg nær..!

x.offer (13.11.2011)

Enig m deg mortil3,, Nivelle du er ik kravstor,,ta den tiden du føler selv er riktig,og da gjør du alt riktig,,forhastede avgjørelser pleier i lengden ik alltid bli godt,,lytt til deg selv, og det aller viktigste er en dag kjenne om man klarer leve & godta denne spesielle form for samvliv,kjærlighet,, føler m deg og alle som er i denne vonde samt vanskelige situasjonen,, jeg har en mail.adr.til min coach, som kan føre oss sammens om noen av dere ønsker treffes ?

Nivelle (15.11.2011)

Hei, x.offer! Jeg kunne godt tenke meg å treffe noen som er i samme situasjon, men ikke før etter nyttår. Er så i tenkeboksen nå, selv om det ikke er lett å samle alle tankene jeg har. Føler meg virkelig nedfor nå. Alt er vanskelig, det er blytungt å stå opp hver morgen og lure på hvilke problemer som dukker opp denne dagen. Fy f...! Jeg kunne ønske samboeren min ville innse at det er han som trenger psykolog - ikke jeg. Tror han trenger å bearbeide ting fra barndommen sin - samt hva han egentlig vil i livet sitt - og hvor jeg kommer inn i bildet.....

x.offer (17.11.2011)

Jeg forstår deg Nivelle,og igjen viktig at du selv bruker den tiden som er riktig for deg,og ingen lett avgjørelse uansett hvordan det ender.
At han nå har begynt bruke `pressmiddel som at det er du som trenger psykolog, er typisk for skaphomser som ikke våger komme ut,mn som fortsatt lever utenfor skapet,og da mener jeg at han selvfølgelig har sex med andre menn ennå, og noe han kommer til å ha så lenge han har potensen iorden. Tro på deg selv, og prøv kjenne etter om du dag for dag klarer kjenne på de forskjellige følelsene som dukker opp. Den ene dagen elsker man den,for neste dag føle et viss hat,frustrasjon,sorg,sinne u name it. Jeg er bare utrolig glad for at det endelig kunne leses at mine tanker og følelser kunne skrives av andre i lignende situasjon som på denne siden, og man føler seg ik lenger alene eller gal som mange skap homser prøver omtale deg som , når de blir oppdaget, mn gjelder selvfølgelig ik alle. Alle er mennesker, men det handler om å ta ansvar og ik være utro som kan påføre ens annens død (hiv-Aids) Tenk på oss i samme situasjon når dagene dine er som værst Nivelle, og vit at vi er med deg i tankene om det kan være til `bittelitt hjelp.. :) Uansett må man jobbe for at det finnes HÅP for en fredelig løsning og tenke på barna helt klart,,God klems :)

Nivelle (17.11.2011)

Vel, han har sagt at jeg trenger å gå til psykolog, det var min beslutning å gjøre det. Nei, jeg bare mener at det han burde tatt seg en tur til psykologen, for å finne ut av hva han vil med livet sitt. Men, jeg har ikke sagt det til ham - ennå. I går mailet jeg med ham mens vi begge var på jobb at nå må vi snakke sammen enten han vil det eller ei. Jeg krever det. Men, med barna tilstede hele tiden er det ikke enkelt. Vi er så og si aldri alene. Og, siden det nok kan bli litt høylytt MÅ vi være alene. Han sier det er vanskelig å prate om dette, jeg sier at han i allefall er heldig som har meg som VIL prate om dette. Han sa seg faktisk enig i det. Det værste er at han sier at han ikke får gjort noe med disse følelsene sine, og da skjønner jeg at han heller mer og mer til å bli "helt" homo. Selv om han bedyrer at han ikke ønsker noe annet enn "kun" å ha sex med andre menn. Fant ut at han er inne på noe som heter ManPlay. For meg så ser det ut som et datingsted for homser. Huff og huff. Jeg blir helt dårlig av bare tanken. Hvor vil dette ende......

Nivelle (17.11.2011)

Jeg mente selvfølgelig å skrive at han IKKE har sagt at jeg trenger å gå til psykolog.....

Bifil gift jente (21.11.2011)

Anni: hun jeg har falt for møtte jeg gjennom jobb... Er noe med den gaydaren... Tror ikke du kan se hvem som er homofile og ikke. Jeg ser temmelig streit småbarnsmamma ut :)

Bifil gift jente (21.11.2011)

Anni: hun jeg har falt for møtte jeg gjennom jobb... Er noe med den gaydaren... Tror ikke du kan se hvem som er homofile og ikke. Jeg ser temmelig streit småbarnsmamma ut :)

x.offer (23.11.2011)

Bifil jente: Spørsmålet var om bifile,homofile,lesbiske kan gi tegn-hint til hverandre når man enten vil noe-eller `kolla leget` hvorvidt man kan fortelle uten ord at man er-homofil-bi-lesbisk- Og det eksisterer. Øredobben er jo gammeldags måte å vise at man er homofil,mn gjelder ik alle, selv om gutter er i mange år vært nøye på og sette ring på riktig side, for nettopp ik få stemplet som Homofil etc.

Dette tema er et ømfintlig stoff og lite opplysninger offisielt, da bifilitet eller skap homser ik blir betegnet som normalt for mennesker. Man er født slik man er, mn mitt ønske og mål, er at ingen har noen som helst grunn for å lyve eller lure samt bruke andres liv i mange år, for nettopp dekke sin legning og leve dobbeltliv som utroskap, som igjen kan ta livet av mange pga sykdommer.

Den traumatiske psykiske delen som vi her inne sliter med, er det få som dessverre ikke tenker på. De aller fleste intet opplysende innenfor vår situasjon, klarer ikke gi oss ofte nok forståelse-aksept for hvorfor vi har en mer spesiell form for sorg. Jeg har nå prøvd gått ut med at det er på tide danne egne terapi grupper for slike som er-har vært i samme situasjon som oss. Pr.idag i Norge, finnes det ikke slike grupper for slike som oss, hva jeg vet idag. Om noen psykologer,terapauter leser vår side her, så vit at uansett i Norge, så trenger vi håpefullt spesial grupper, fordi man fortsatt kanskje MÅ holde dette fremover i livet i all hemmelighet, for nettopp skåne barn og familie, samt mulig at den som lever i skapet,ik har noen ønske om å offisieltgjøre eller komme ut av skapet noensinne. Det må vi respektere, men sorgen vår er uansett tung å bære, fordi den ikke kan snakkes høyt, eller til alt og alle man føler man stoler på som hjelp-tømme seg terapautisk. Jeg har utslettet meg selv, og dere vet grunnen om dere har lest innleggene her. Jeg syntes ikke synd på meg selv, langtifra,men det presset fra x.familien for at det fortsatt skal holdes hemmelig, gjør det vanskelig leve et normalt sosialt liv. Jeg kommer helt klart til å flytte, når minste jr.er ferdig med ungdomskolen, og håpe at x-familien en dag kan slippe forfølge meg for nettopp holde familie hemmeligheten. Jeg har aldri ønsket min x.mann annet enn godt,og hjalp han fra dag 1 når han innrømmet,men familien nektet han og fortsatt gjør, dessverre. Takk,,,

x.offer (23.11.2011)

Rettelse,,,,Mente IKKE respektere, men AKSEPTERE at noen skap homser selv ik ønsker komme ut av skapet,,det er opptil hvert menneske å mene samt respektere det man selv ønsker,, Jeg Aksepterer alle som er født med en annen legning enn heterofil,mn løgn aksepterer jeg ikke,,

Nivelle (23.11.2011)

Helt enig med deg, x.offer, det skulle vært terapigrupper for oss som er i en sånn situasjon. (Men - den terapigruppa kan ikke være på mitt hjemsted, fordi da ville "alle" fått vite... P.g.a.at vi må holde dette for oss selv for ikke å røpe hemmeligheten, gjør at iallefall jeg har det veldig vanskelig. Enkelte dager er ekstra tunge, da går jeg gjennom hele "spekteret" med sinne, sorg og frustrasjon. Andre dager er alt så "normalt" at jeg nesten (men bare nesten!) ikke tenker over situasjonen i det hele tatt. Når noen fleiper om homoer/lesber mens min mann er tilstede, foretrekker han ikke en mine, eller fleiper med. Hvis jeg ser på han da, ser han aldri på meg.....
Når du skriver at "familien nektet han" - betyr det at de vet at han er homofil/bifil men at de fornekter det og ikke vil snakke om det?

Mette (24.11.2011)

Jeg blir gjerne med i en slik terapi-gruppe!

xoffer (24.11.2011)

Nivelle: Det er nettopp derfor det må til spesial grupper- fordi vi må tie-samt mulig holde det hemmelig forever pga.mange ulike grunner som må aksepteres pga.familie,barn og den som selv er grunnen for at vi har havnet i denne sårbare,vonde traumatiske situasjonen. Vi ofrer oss selv på en måte, fordi vi tydelig er gode medmennesker som ik er ute etter hevn som aldri fører godt med seg. DERFOR er det viktig med grupper som er i samme situasjon, for nettopp jobbe seg gjennom mange frustrerte spørsmål,mn ik minst aksept for at det faktisk IKKE er deg det er noe galt ved. Jeg påstår IKKE at det er noe galt ved homofilitet etc.men INGEN rett til å lure andre som skap homser her med oss har-gjør. Greia er når de IKKE vil innrømme og gjerne ønsker fortsatt ekteskap-forhold-samboerforhold, som selvfølgelig gjør enn frustrert over hva gjør jeg videre, og valget blir derfor som berg&dalbane, samt at mange kan bruke mange år for å evt.ta en beslutning man ser man burde gjort for mange år siden,,man kan fort bli bitter på seg selv fordi man innser at mange år av ens liv, tok vedkommende fra deg, fordi han-hun lovet at det aldri mer skulle skje, og du trodde selvfølgelig på han-hun. Jeg kommer med en mail.adr.om fler ønsker,,Mette er notert, og HUSK uansett at vi er mennesker VI også, for det er det vi alltid får høre når mennesker er Homofile,lesbiske,bifile,transer, og det er jo SELVFØLGELIG SANT :)

Godt tips, er å tenke positivt så langt du klarer, mn jobbe med deg selv for hva du klarer innrømme ÆRLIG for DEG selv,og virkelig gå i dybden når du klarer kjenne etter,, det er en tøff reise,mn TRO MEG, du kommer deg helskinnet gjennom om du etterhvert klarer tenke med kjærlighet for deg selv,barna dine,og egentlig syntes synd på mange skap homser,MEN IKKE DE skap homser som lever dobbelt:trippel liv bak ryggen DIN, og påføre deg mulig sykdom som du kan dø av... DET er ik kjærlighet når man er utro uansett heterofil,homo,bifil etc.men at man kan være GLAD i deg, er helt noe annet enn kjærlighet mellom 2 elskende er nå min KLARE mening,, ferdig TØMT :)

mortil3 (06.12.2011)

Kloke ord!! Takk- jeg kjenner meg igjen i alt :-) Jeg er kanskje med på et mulig møte, men ikke før jul for min del. Håper dere alle, alle får en fin høytid.
Her er ting langt fra normale, men vi snakker sammen. Vi ser hverandre sjelden pga hans jobb, herlig! Likevel, det er feil, men så har mer og mer av hans vanskelige historie kommet fram, og nå kreves det av meg å ha forståelse for ting han opplevde for 20 år siden. Det er visstnok det som er grunnen til at alt dette har skjedd. Merkelige greier. Jeg har ingen grunn til å ikke tro på ham, men det betyr ikke at jeg finner tilbake til følelser. Jeg er blitt dratt med gjennom et svært vanskelig 10-år, og ifølge ham ligger årsaken i ting som skjedde da han var 17..så kommer et nytt dilemma; skal jeg godta at han har latt meg oppleve dette om han visste at det var en grunn til det, og at burde hatt vett og ansvar nok til å oppsøke profesjonell hjelp for lenge siden?! Menneskesinnet er vanskelig...!!
Ha det godt, alle

Nivelle (07.12.2011)

Jeg spurte min samboer her om dagen om vi kanskje skal ta en tur til en familieterapeut sammen. Han sa da at "det kan vi vel!". Men, hvis jeg hadde bestilt time vet jeg ikke om han hadde blitt med likevel - eller om han hadde "åpnet" seg om han ble med.... I kveld jobber han overtid, og jeg tenker (som jeg gjør hver gang han jobber overtid) om det er et "skalkeskjul" og at han egentlig treffer en mann et eller annet sted.... Kommer aldri til å stole på han igjen, og det føles ikke bra. I alle år (helt frem til jeg fikk bekreftet at han er bifil) har jeg trodd at jeg var sammen med verdens mest trofaste mann. Ha! Jommen sa jeg smør! At det går an å være så naiv som jeg har vært! Jeg har også spurt ham om det ikke hadde vært en idé at han gikk til psykolog for å bearbeide sine følelser, også ting som kan ha skjedd i barndommen hans. Men, som han sier; han har da ikke hatt noen problemer? Han har vokst opp i et hjem med alkoholisme og mye bråk, kanskje jeg kan unnskylde han med at det er grunnen til at han er bifil? Nei, jeg tror ikke det. Jeg sa også til ham at siden han "prøvde ut saker og ting" med en ungdomskamerat så må han jo ha visst lenge at han var bifil? Neida, mente han, det er jo så mange gutter som har gjort sånt... Hallo! Er det virkelig det????? Ja, menneskesinnet er vanskelig, mortil3, og jeg vet neimen snart ikke hva jeg skal tro lenger! Dessuten, når vi så vidt kommer inn på det ømtålelige temaet så mener han at vi ikke har hatt det bra de siste 10 årene, så det er en av grunnene til at ting er blitt som de har blitt.. Hallo! Er det sånn at andre menn finner seg andre menn når det ikke går bra med dama, eller? Og tidene har jo forandret seg som han sier, og at jeg ikke helt skjønner det..... Hjelpe seg, HJELP meg!

x.offer (08.12.2011)

Mortil3^* Det samme skjedde m min x.,, et overgrep av sitt eget kjønn, og det værste var en av hans egen familie.
Jeg selv vet hvor traumatisk et overgrep av ens eget kjønn er,,jeg var 5 år når denne `voksne Damen` på 19 år forgrep seg- tvang meg. Jeg vet at mange som er blitt utsatt for overgrep av sitt eget kjønn, vil gå med både skyldfølelse, samt `tror` at man muligens `må` være bifil.homofil.lesbisk, pga.overgrepet av samme kjønn,, Kort fortalt,jeg våget aldri fortelle dette til noen, før jeg ble 37 år.Det var tøft oppsøke Psykolog, fordi jeg som mange før min viten, var at psykolog var noe for `psykisk syke`ute av ballanse etc.og værre som var. De aller fleste er full av fordommer, mn vi lærer stort sett av erfaringer,og som gjør at vi ser på ting med et annet perspektiv,,BRA :)) Jeg selv fikk mange vonde ubesvarte svar, og ik minst slippe skyldfølelsen mine skuldre hadde bært på siden jeg var 5 år. Vet at mange som er blitt utsatt for overgrep av sitt samme kjønn, kanskje før eller siden vil eller MÅ prøve ha kos-sex med samme kjønn, for nettopp finne ut av om man virkelig er bifil,homofil, lesbisk eller som ønsket for de aller fleste er, Hetrofil,fordi man selv ble utsatt for overgrep av sitt samme kjønn. Det er ik lett for andre forstå dette som selv ikke er blitt utsatt for overgrep. Det er mange som blir `kjønnsforvirret skadet` etter de har blitt utsatt for overgrep av samme kjønn, men igjen har vi alle et ansvar som ingen kommer fra. Jeg mener fortsatt uansett hvordan barndommen har vært, så MÅ vi ta ansvar og IKKE lure-bruke-utnytte andres liv for sin egen lidelse,egens legning om man ik er ærlig om det, og ihvertfall IKKE ha sex med andre bak ens egen rygg, som i værste fall kan føre til alvorlig sykdom og Død.

Nivelle* det virker mistenksomt at han nå begynner klage på at dere de 10 siste årene ikke har hatt det `bra`,, Uten at mitt svar er-behøver være riktig, så kan det virke som han NÅ forstår at du som hans `kone har oppdaget hvor landet egentlig ligger, og mange av skaphomser ønsker fortsatt leve i skapet, MEN har dog allikevel sex med andre menn så lenge de lever. Han forstår muligens nå som mange andre historier, at du muligens tenker forlate han på sikt, og fordi som mange skaphomser IKKE ønsker dette offisielt, så kan han som mange andre skaphomser begynne legge skylden på deg, og lage usanne historier om DEG, for nettopp prøve klare dekke slik sannheten er, så sant du en dag forlater han. Jeg sier IKKE at det behøver være slik, MEN jeg kjenner meg igjen i den perioden jeg selv ikke med sikkerhet viste hva min x. var. Tro på deg selv, og ikke la han sette griller i ditt hode. Jeg oppsøkte sex.psykolog som min x.måtte være med på, da jeg ønsket svar for hvorfor han var som han var,med gjemte anal dildor etc.samt sjelden sex jeg fikk. Han var tydelig nervøs, og det hadde han all grunn til fordi han ble gjennomskuet første timen. Han viste selv hvor lang tid det ville bli for å få en ny psykolog som han forlangte, fordi han syntes psykologen som var av hunnkjønn, var teit. Hun ordnet ny time uken etter, og det hadde han aldri trodd,, han møtte opp, mn det ble også kun den ene timen hos denne mannlige kjente psykologen som og gjennomskuet han. Etter dette, satte jeg privat dektektiv selv om det kostet noen kroner, mn verdt alt helt klart. Vær sterk,vær konstruktiv, vis han at du er til å stole på så langt du selv føler at du kan være et medmenneske som han faktisk trenger, og DU er den tryggeste han trenger for nettopp våge komme med sannheten slik den egentlig er,, mulig han er ærlig,men dette må du selv kjenne på og ikke forhast deg er mitt gode råd. Det beste er om dere går sammens og får hjelp derfra videre for hva som skjer,eller tiltak som må til for at dere kanskje kan leve sammens videre, så sant han ærlig med seg selv og for deg hvilken legning han har. Vel, prøve nå i denne julehøytid så godt det lar seg gjøres holde masken ovenfor spesielt barna, og på sikt vil du være glad at du klarte skåne barna, for de SER,hører og føler når ting&tang ikke er som det skal. La barna få kjenne gleden av julehøytiden og bringe de gode juleminnene videre med seg, og ikke la mannen din som er årsaken til å ødelegge ennå mer. Vær sterk Nivelle, mortil3.anne og alle som evt,leser her, og som er i samme situasjon. Vi er MENNESKER alle, og noen av oss MÅ av og til være den sterke,kloke,snille & vise :))

Nivelle (08.12.2011)

Takk, kjære x.offer, jeg skal ta med meg dine kloke ord. Mine barn er ungdommer, og skjønner en god del. Men, de vet selvfølgelig ikke om sin fars legning. Jeg skal ligge "lavt i terrenget" til over jul, og så får vi ta det deretter. Det er bare så INNMARI tungt å ha disse vanskelige følelsene nå i førjulstiden. Det å skulle handle julegaver er et ork. Må få skrevet noen julekort til slekta, men det er også et tiltak når man ikke har det bra med seg selv. Huff og huff! Må prøve å tenke på at det er andre som har det værre enn meg. Det er bare det at det ikke er så lett å tenke på når man luller seg inn i sin egen selvmedlidenhet - som jeg gjør....

x.offer (08.12.2011)

Nivelle* ik tenk at du suller deg inn i egen selvmedlidenhet, for det er langt ifra sant,selv om d sikkert føles slik..har vært der før :)
Denne situasjonen er så å si umenneskelig, fordi man ik har mulighet som andre heterofile hvor den ene parten har vært utro, kunne snakke-få hjelp-rådgivning-tømme seg, gråte ut all fortvilelse & sorg med venninner,venner,kollegar,foreldre.familie og inkl,barna om så, fordi det må holdes hemmelig.,,
Overlevelse teknikken innehar du, som å tenke at `andre` har det værre enn deg, og BRUK den til over nyttår, for SÅ kunne begynne jobbe for deg selv,tenke i dybden for hvilke tiltak du-dere bestemmer dere for å ta i bruk.Godt tips,,la være med julekort eller ting som ik er viktigst nå, og bruk energien din til å gjøre julen BEST for barna dine, selv om de er store,, skriv heller nyttårs kort,og send istedet sms julehilsen felles til alle de du mest nærer. På sikt, om det går veien at dere skilles, vil alle i ettertid forstå hvorfor du denne julen ik orket sende julekort,,DE DØR IKKE, om de denne julen ik får julekort,og vist noen skulle reagere, så tenk heller på at slike venner,mennesker ik er verdt ditt vennskap i en vanskelig tid, selv om de ik vet noe om situasjonen, og dessuten som de heller ikke har noe med å vite :)**enn så lenge* DU er bare et menneske Nivelle, og tenk på deg selv nå,,,Ikke bruk opp energien som du helt klart vil trenge over nyttår. Føler med deg og alle her, og tenker tilbake i min tid hvor jeg var dønn alene om alt dette,ik familie,og kun 1 venninne jeg våget dele sannheten med, og fantes ik en slik side som dette å kunne dele med noen, og ikke minst av mennesker som selv vet hva det vil si og oppleve dette,,så TAKK Nivelle for at du opprettet denne siden som har vært og er helt sikkert til stor hjelp for mange mange inkl.meg SELV :)du er ik alene, og siden her er jo ÅPENT døgnet rundt *guske`lov for det * :)) legger snart ut mail.adr.til min terapaut som videre sender min mail adr.til dere som ønsker privat mail.veksling og evt.treffes over nyttår. Pust dypt ned i magen Nivelle, når følelsene blir for vonde,og igjen,,du er IKKE alene:) Varm klems & go energi fra meg :)

Nivelle (09.12.2011)

Fint, x.offer! Føler virkelig for å møte noen "likesinnede" ansikt til ansikt snart, også:) Ja, at siden her er "døgnåpent" er veldig bra:) Jeg titter innom hver dag, leser også pånytt det som er skrevet før. Ren terapi! Nå har jeg fått senket skuldrene litt, og skal t.o.m. skrive et par julekort til de eldste i familien - det skal jo ikke så mye til for å glede noen..... Skal sette på litt julemusikk så kanskje jeg får litt julestemning....:)

Pål70 (03.02.2012)

Jeg kjenner meg igjen! Jeg er en mann på 40, 2 barn, gift og er hetro! Men jeg har alltid vært usikker på det. Jeg ble voldtatt av en mann da jeg var 15år - av en jeg stolte på - en jeg kjente. Jeg har ikke fortalt det til noen. Klarer det ikke - flaut. Dessuten husker jeg ikke mye, mange spørsmål; hvorfor? Oppmuntret jeg han? Osv. Det har ført til at jeg har nok et dårlig selvbilde. Jeg har prøvd/sett på porno, sms, chatting, dildoer osv - men aldri vært utro. Jeg har blitt fortalt at jeg har noen feminine trekk og interesser. Jeg er livredd dem - jeg er jo MANN!Derfor er det ikke sikkert at mennene deres har en annen legning. Jeg kjenner meg igjen.

tex (09.02.2012)

Hei
Jeg er ny her men kjenner igjen deler her men fra en annen vinkel og trenger viirkelig hjelp fra en som er bifil/homofil og kan relatere seg til dette. Jeg er jente og gift og min beste venn er homofil- mener selv han er 100 % homofil. Derimot er vårt forhold kjæresteaktig og sterkt, vi har kysset flere ganger, vi sover sammen tett slynget sammen i skje, styker på hverandre og holder hender.Jeg elsker han mer enn noen annen og vårt "tette vennskaps forhold" har vart i tre år nå og ødelagt alt for meg mht min mann, andre menn etc. Jeg elsker bare han. Stundene sammen er fantstiske- vi har ikke hatt sex, men vært litt borti om jeg kan si det sånn. Han er også til tider sint og kan bli "slem" og avvisende- spesielt etter vi har gått litt langt eller når han møter en ny mann han liker godt. Han er klar over at han blir "slem" når noen like rhan godt og at han får angst. Han reagerer helt likt med de mennene han prøver få et nært forhold til. Han virker redd for noe. Kan han være bifil? Kan han ha følelser for meg han fornekter - og derfor blir redd og sint for å svsløres? Han sier ofte at han VIL være homo. Han prøver å overbevise meg- men jeg føler han overbeviser seg selv. Hvem og hva har jeg med å gjøre her? Jeg er knust da jeg elsker han og jeg føler det i bunn er gjensidig. Det fysiske om natten er så vakkert, men han skal lksom si noe annet. Vi bader sammen, masserer hverandre og mange har sagt at vi ser ut som det mest forelskede paret noensinne. hm...kan noen gi råd fra liknende og da gjerne en som selv er homo/bifil - fortell meg om han kan være bi? Vet hans gamle samboer var lei av "jentekosen" med meg...

Trampe (08.03.2012)

Nivelle, jeg forstår veldig godt hvordan du har det. Jeg oppdaget for kort tid tilbake at min mann også driver med noe jeg misliker sterkt. Jeg hadde min mistanke og fulgte opp med å lese en sms som nesten fikk meg til å miste pusten. Det endte med at jeg tok meg en skitur for å ikke knekke fullstendig sammen, men følte i løpet av turen at endelig fikk jeg svar på noe jeg har hatt mistanke om i mange år. På en måte godt, på en annen måte vondt.

Eva (08.03.2012)

Hei. Hvordan får jeg bekreftet mistanken min om at min mann er bifil?

Eva (08.03.2012)

Kjenner igjen såååå mye av det dere skriver. Alt fra å "lage" en krangel for å komme seg unna, humørsvingninger langt utover det normale, psykopatiske og feminine trekk, sjelden sex osv. For litt over et år siden fant jeg en dildo i skapet hans, gjemt under klærne. Konfronterte han med dette, og han bedyret at det ikke var en annen kvinne. På det tidspunktet var det ikke i mine tanker at det var "til eget bruk". Men nå skjønner jeg jo mer og det er mange ting som liksom "faller" på plass.

Trampe (09.03.2012)

Det jeg er usikker på er om han er bifil eller bare biseksuell, det er visst nok forskjell på dette også. Livet er ikke alltid lett, men jeg sier til meg selv; vær sterk dette klarer du fint. Jeg vet jeg klarer det fint, men vet bare ikke helt hva fortsettelsen blir. Kommer jeg til å bli ved hans side eller tar jeg steget ut av ekteskapet etter nesten 20 år. Hva ønsker han, hva vil barna våre si. Mange ubesvarte spørsmål.

Trampe (10.03.2012)

Nivelle; hvordan har det gått med forholdet deres? Holder dere fortsatt sammen, hvordan har du det?

Nivelle (10.03.2012)

Hei, Trampe! Åh, jeg skjønner så godt hvordan du har det! Jeg har fremdeles ikke fortalt dette til noen, selv to år etter oppdagelsen. Og iallefall ikke til barna våre. Det er lenge siden jeg skrev at jeg skulle prøve å få litt julestemning..... Har vært innom her av og til, men følt at siden var inne i en veldig stille periode.... Joda, vi bor fremdeles sammen, og livet durer i vei som en berg-og dalbane.... De siste ukene har egentlig vært helt forferdelige, og jeg har vært ordentlig nedfor. Er jo (utrolig nok) veldig glad i denne mannen, da, men merker at han er blitt en "kald fisk" i forhold til for bare et halvt år siden hvor vi faktisk kunne ha det bra sammen. Nå snakker jeg litt sånn på det seksuelle planet. Jeg innrømmer at jeg "higer" etter kroppslig nærkontakt... Men, når han ikke ser på meg, legger seg etter at jeg har sovnet etc. så blir jeg regelrett lei meg. Denne helgen er han bortreist med alle på jobben sin, han har iallefall sendt meg mange meldinger.... Det er rart med det - jeg tror han innerst inne er veldig glad i meg, men sliter selvfølgelig med at han vel egentlig kunne tenke seg å være sammen med en mann. Han er, som nevnt mange ganger tidligere, ikke en person som liker å snakke om dette. Faktisk i dag (da jeg selvfølgelig var på nettet for å søke på ting som "min mann er bifil", "min mann er homo" etc, fant jeg en interessant artikkel om ei som heter Heather Cram som har skrevet bok om dette temaet. Hun oppdaget at mannen hennes var homo da hun var 41, like gammel som jeg var da jeg oppdaget det... Boka heter "You`re what?!" og på nedenfornevnte nettside kan man også lese et utdrag av boken hennes. Må undersøke om man kan få kjøpt den i en bokhandel her i norge, og da fortrinnsvis på norsk...Sjekk ismyspousegay dot com Dessuten er det ei som heter Bonnie Kaye som også har skrevet en bok om dette temaet: "Gay husbands / Straight wifes". Sjekk nettsiden gayhusbands dot com. Lykke til! Jeg lover å være oftere innom her fremover for å sjekke forholda! :)

Trampe (11.03.2012)

Artig at du svarte på min henvendelse. Det gir styrke å vite at man ikke er alene eller unik på området. Uansett legning så er man jo glad i en person som man har delt så mye med, både gleder og sorger, dessuten det å ha felles barn knytter jo oss også. Det jeg ikke liker er utroskapen og den usikkerheten om hva gjør han nå, er han på møte som han sier eller treffer han en "venn/elsker". Det er det som gjør meg sprø, samt faren for å bli smittet av kjønnssykdommer, det tenker jeg for øyeblikket mest på. Min mann har ikke innrømmet at han er det, men jeg vet nå det jeg har hatt mistanke om i mange år.

Det er godt å få satt ord på det en gang i mellom, ikke akkurat det man snakker med venninner om heller. Jeg sier til meg selv; jeg er bra nok og det er ikke jeg som sliter mest.

Nivelle (12.03.2012)

Hei, Trampe! Har du vært inne på de nettsidene jeg la en link til? Jeg har mottatt mail fra ei som heter Bonnie Kaye, hun er den ene som har skrevet en bok om temaet. Hun la ved flere utdrag av boken, som er virkelig interessant lesning! Jeg har bare sittet og nikket for meg selv, fikk så mange aha-opplevelser! Tenk at det er millioner av kvinner i samme situasjon som oss i verden! Jeg skal nå ta kontakt med en coach som jeg fikk tips om av min fastlege. Må finne ut hva jeg skal gjøre med livet mitt nå før jeg "går til grunne". Utrolig viktig å ha noen å snakke med, jeg har jo ikke fortalt noe om dette til hverken familie eller venner. Det er ikke sunt. Som sagt tidligere i dette forumet så er drømmen min å møte andre i samme situasjon ansikt til ansikt. Ikke enkelt når alle må holde ting hemmelig for å "verne om" en mann som har vært utro mot oss og som har ødelagt våre liv!

Trampe (13.03.2012)

Hei igjen Nivelle, det finnes sikkert mange utfall i slike parforhold. Uansett bilfil eller ikke, så ønsker jeg at barna ikke skal ta avstand fra han. Han er en veldig god far, og en fantastisk person. Dobbelspillet er det jeg misliker mest. Jeg vil ikke si han har ødelagt livet mitt, jeg kan gå videre hvis jeg ønsker det. Det som er sikkert er at jeg tviler på om jeg kan stole på en mann igjen, jeg vil nok alltid være mistenksom.

Nivelle (14.03.2012)

Jeg må ærlig innrømme at jeg synes min mann har ødelagt mitt liv. Han har visst i alle disse årene at han er bifil - eller homo for den saks skyld. Men, som din mann så er han flink med barna - det skal han ha. Det er jeg som lider for sånn ting har blitt. Når du blir oversett, kritisert og "tråkka på" så er det ikke så mye igjen av et langt samboerskap -i tillegg til at han helst ville vært sammen med en mann 100%. Når vi er i samme rom så er det som om vi er to fremmede. Gud vet hvor lenge jeg orker å ha det sånn. Jeg gjør det kun for barna. De skjønner jo at ting ikke er som de bør være i en familie, men tror nok at de heller vil at vi skal holde sammen - uansett.....

Trampe (15.03.2012)

Jeg kjenner så godt igjen det du beskriver om å være i samme rom og føle som om det er to fremmede eller forretningsforbindelser som jeg har tenkt mange ganger. Hos oss har ungene vært stafettpinner mens de var små og nå blir det helst til at vi er sammen med de hver for oss. Klart barna skjønner at det ikke er slik en familie skal fungere, blir ikke veldig sterke familibånd på den måten og jeg skjønner godt at du syns det sliter på deg. Jeg har hele tiden tatt godt vare på emg selv også, jeg reiser til utlandet minst 2 ganger med venninner hvert år og har en hobby som gir meg styrke og energi, og merker jeg det miste så vurderer jeg nok å hoppe av "familiekarusellen" igjen.

Det er viktig at du snakker med noen om det før det går for langt for deg, og det er viktig at du dyrker deg selv for å ikke la dette knekke deg helt.

Jeg er overrasket over at det gjelder så mange som opplever å ha slike menn, trodde jeg var en av få. Så feil kan man ta :)

Nivelle (15.03.2012)

Ja, jeg følte meg ganske alene jeg også, helt til jeg la ut mitt første innlegg i dette forumet:) I går fant jeg to kondomer i innerlomma på jakka hans. Jeg kan bare si at jeg bruker hormonspiral, så VI har faktisk ikke behov for kondomer..... Sendte ham en SMS og skrev at han nå bare kunne komme ut av skapet for han må jo være helt desperat! Han svarte bare at det måtte være gratis-kondomer som ungdommen vår har fått i posten... Hallooo! Tror han jeg er en idiot, eller!!!!! Hvorfor skulle han legge det i innerlomma si på jakka! Dust!!!!1

Trampe (15.03.2012)

Dette var veldig kjent. Ja, pokker tror de vi er helt idioter. Ja, hvorfor skulle gratiskondomer ungene har fått havne i jakkelommene hans eller i lommeboka som de gjorde hos mannen min.

Etter jeg konfronterte min mann med dette i januar, virker det som det har roet seg her og jeg har fått mye mer oppmerksomhet og vi har faktisk gjort ting sammen den siste tiden. Jeg har jo også vært mer til stede selv, noe jeg absolutt ikke har vært alle disse årene. Jeg har vier mye av livet til jobb og hobby så enkelte vil si at det kanskje ikke er så rart at han finner noe annet.

Nivelle (16.03.2012)

Jeg leste sååå masse som stemmer overens med det jeg har opplevd og opplever i det de amerikanske damene har skrevet (se link tidligere).
F.eks. Etter å ha konfrontert mannen med at du vet han er bifil/homo, så blir det en merkbar bedring i forholdet (og sexlivet) - en stund. Det skjedde med oss også. Akkurat som om han skulle "bevise" at han iallefall IKKE var homo! Så dabbet det av.... Betraktelig. Så har vi hatt noen skikkelige krangler, og etter hver gang har det også blitt en bedring - for en KORT stund. Vi har hatt sendt mange SMS`er til hverandre i dag, og det var IKKE hyggelig lesning....): Jeg mener at han overser meg fullstendig, ikke snakker han til meg, ikke ser han på meg, ikke har vi sex.... Og han skjønner ikke at jeg er sint og frustrert og mener at han iallefall med å være sånn bare forsterker min mening om at han er bifil/homo???? Han sier bare at jeg ikke skjønner noenting, at han har prøvd å forklare at han ikke mener noe med det han har drevet med "på si", bare at han synes det er spennende. Joda, mannen min mener VIRKELIG at jeg er fullstendig IDIOT. Fortsettelse følger.... Grmf!

anonym (17.03.2012)

Kjære Nivelle og alle dere andre. Kom dere bort. Slutt å bruke tiden din på mannen som er uærlig. Takk for at dere er kloke og har hjulpet meg med å kalle en spade for en spade !!!

anonym (18.03.2012)

Ville mannen din syns det var like spennende om du hadde hatt sidesprang, garantert ikke. Lurer på hva det er med menn som gjør at de tror de kan rettferdiggjøre at de til og med må pule en av samme kjønn og at det ikke er utroskap...

Nivelle (18.03.2012)

Kjære anonym. Helt enig med deg at man bare burde kalt en spade for en spade, og komme seg bort i en h....vetes fart! Ja, det er sånn at han rettferdiggjør det å ha sex med andre menn, fordi det bare er noe han MÅ p.g.a. spenningen.... Herregud, det er så idiotisk! Jeg føler at "alt" for tiden dreier seg om homoer og homofili. Tror du ikke at den siste boka jeg kjøpte også handler om to homoer... Og alle som fleiper om homoer - venner, kollegaer etc.... Innerst inne har jeg skjønt at det aldri kommer til å blir noe mer mellom oss, sånn følelsesmessig sett. Det som nå holder meg igjen er barna, huset, økonomien - og den berømmelige "fasaden"...Som sagt tidligere; jeg gir meg selv 2 år til på å finne ut av saker og ting. 2 år. Ikke mer. Det kan skje før - hvis ting ikke bedrer seg i "heimen".

Trampe (19.03.2012)

Ja, det burde vært så enkelt at man bare pakket sakene sine og forsvant ut av livet til disse bifile/homofile mennene vi har viet store deler av vårt liv til, men det er ikke så enkelt. Jeg skjønner dette med barna (ungdommene), huset, økonomien, fasaden...jeg er der selv. Jeg tror jeg skal forsøke å skifte fokus en tid fremover og tenke mer på meg selv og hva jeg vil med resten av livet mitt. Ungene står snart på egne ben og både han og jeg vil alltid være der for dem.

Trampe (30.03.2012)

Måtte alle få en god påske! Ta vare på de dere er glade i :)

Nivelle (30.03.2012)

Jeg stemmer i med deg, jeg, Trampe! Håper alle som er i samme situasjon som oss får en god påske! Jeg skal iallefall senke skuldrene litt, lese ferdig krimboka jeg holder på med og høre på god musikk!

Trampe (12.04.2012)

Det er ikke lett å leve med en bifil som er taus, jeg sier som deg Nivelle at jeg må virkelig vurdere hva jeg gjør etterhvert for det vil alltid være et tilbakevennede problem da de neppe slutter å være bifile over natta. Usikkerheten om sykdommer og alt annet vil hele tiden gnage, det gnager oss kanskje i hjel over tid. Nei, nå skal jeg tenke på noe annet. Nå skal jeg ut på sykkel i frisk luft og koble tankene over på noe helt annet. Ha en fin kveld :)

Nivelle (13.04.2012)

Her i huset går livet sin "vante gang", og jeg er så frustrert at jeg snart går på veggen! Han tar i allefall ikke initiativ til at ting skal bli bedre mellom oss. Tenk om han hadde sagt; "Skal vi snakke sammen om det som plager deg, Nivelle?" Men, nei da! Det hadde vel vært for mye forlangt. Han bryr seg faktisk ikke om meg, men vil bare at jeg skal være i familien sånn at han kan leve sitt vanlige liv. Han er stort sett fornøyd, han, helt til det "topper" seg for en av oss og vi har en alvorlig krangel. Krangler fører ikke til noe annet enn at ting bare blir værre. Jeg er ikke glad lenger. Jeg klarer ikke å glede meg over noen ting. Jeg kjenner meg ordentlig deprimert, og akkuarat nå har jeg bare lyst til å hylgrine! Skal til en ny psykolog snart som forhåpentligvis kan hjelpe meg litt videre på veien. En som kan fortelle meg hva som er best for MEG! Jeg trenger virkelig noen som kan løse opp litt floker i det kaotiske hodet mitt nå før jeg går rett "i kjelleren"..... :(

Kristine (13.04.2012)

Nivelle - les det du skriver!!!!! Alt tilsier jo at du IKKE skal bruke mer tid på denne mannen! Det er helt åpenbart for alle andre vil jeg tro, nå er det på tide å åpne øynene, eller om du vil fortsette i dette forholdet så blir du ikke mer lykkelig/mindre ulykkelig enn du er nå.

Nivelle (14.04.2012)

Ja, jeg vet Kristine. Men, jeg er feig. Og redd. Redd for å skulle bryte opp en familie - og for at det er jeg som blir den slemme som har ødelagt en familie (har ikke noe ønske om å fortelle noen om den virkelige grunnen slik at barna får vite det. Redd for at jeg ikke skal klare meg alene. Redd for å skulle ha ansvar for en egen bolig og alt det fører med seg - og redd for at jeg ikke skal takle alt som kommer i kjølvannet av det. Har alenekveld uten barn for en gangs skyld, men han sovnet selvfølgelig på sofaen. Tror jammen meg jeg skal vekke ham og si at vi bør snakke sammen. Det blir nok populært, tenker jeg..... Men, nå er jeg bare forbanna!

mortil3 (15.04.2012)

Kjære Nivelle. Du klarer det! Jeg gjorde det nå, og jeg skjønner alle alle tankene dine og frustrasjonene dine. Men det du mener er det riktige, enten det er slik eller sånn, er bra for deg. Og bygda di må du gi blanke F i :-)
Og det skal du vite, du var til goood hjelp for meg. Takk :-)

Nivelle (17.04.2012)

Kjære mortil3. Godt å høre fra deg igjen! Er det sånn at du har forlatt mannen din? Siden du skriver at "du gjorde det nå":) Problemet til oss som er sammen med/gift med disse mennene er at vi så desperat ønsker at alt skal være "normalt". At dette egentlig kan gå over av seg selv, at "selvfølgelig" er det meg han egentlig er glad i, at det bare tar litt tid før han forstår det... Det er bare sånn at det ikke er sånn.... Jeg er som luft for ham, men jeg er et "nødvendig onde". Noe som bør være her for at alt skal være normalt - for ham. Han finner på ting vi som familie kan gjøre sammen - det er jo hyggelig, bortsett fra at jeg føler meg som "femte hjul på vogna" når vi er på turer.... Ikke noe samhold (han prater mest med barna), ikke noe følelser. Akkurat som hjemme. Det er bare det at jeg hele tiden tror at ting skal forandre seg! Herregud, jeg må bare være en stooor idiot som ikke klarer å komme meg ut av dette kaoset!

mortil3 (18.04.2012)

Nei-nei, du er ikke det du beskriver deg som. Du er råsterk, det er det du er. Men ingen er født til å stå i det hele tiden- likevel er det viktig at du opplever å eie livet ditt. Jobber du i det offentlige, Nivelle? I tilfelle det kommer til sykemelding en dag, be om å få snakke med psykolog. Om ikke for din egen del- for det er ikke deg det er noe galt med- du er bare en kvinne som tenker på fellesskapet- akkurat som alle (!?) andre kvinner. Likevel kan det hjelpe deg å få noen svar, forstå ham! Bedriftshelsetjenesten i det offentlige- ihvertfall der jeg jobber- tilbyr noen timer med psykolog. jeg vet ikke om jeg kommer til å takke ja til det tilbudet, men en proff på feltet kan hjelpe til med å sette noen skap på plass for deg :-)
Ja, jeg brøt ut. Det er fint å eie livet sitt, ikke bli slukt av en annens prosjekter og liv og mål og ambisjoner- og den problematikken som er hovedtema på denne siden. Det er nesten som å være på ferie.
Jeg skal aldeles ikke rosemale noe som helst, jeg vil ikke friste deg utpå noe du egentlig er usikker på, vi trenger alle å vikrkelig være sikre i vår sak. Jeg har grublet på det i nesten 9 år- dette med hans legning. Ganske lenge :-)- og så var det nok!
Vi skrives mer senere..nå fotballtrening :-)

Nivelle (22.04.2012)

Nei, jeg jobber i et privat firma, og der har vi iallefall ikke noe tilgang til psykolog. Vi har ikke bedriftshelsetjeneste engang... Helt utrolig at du har holdt ut i 9 år med å lure på hva du skal gjøre med livet ditt. Jeg har "bare" hatt dilemmaet i 2 1/2 år nå, men det er lenge nok..... Akkurat nå er jeg helt alene i huset - det skjer ikke ofte. Det jeg synes er slitsomt at jeg tenker på hva jeg bør gjøre med livet mitt omtrent hele tiden! Det forpester tankene mine - er så utmattende! "Javel, tenker vel de fleste, da - flytt fra ham!!!!". Men, det er lettere sagt en gjort - som jeg har sagt "100" ganger før.... Vi har faktisk nå vært inne i en såkalt "normal" periode igjen, uten å gå rundt å skule på hverandre. Men, han vil jo bare at alt skal være "A4". Han kan planlegge ting langt frem i tid, jeg orker ikke planlegge ting lenger enn 14 dager fremover - for jeg vet ikke når neste nedtur kommer....

mortil3 (22.04.2012)

OK, så er det sånn. Om du grubler og tenker, så er det slik det er. Da har du behov for det, selv om det er utmattende. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier. Been there. Det som er fordelen, om jeg kan kalle det det, er at du snur alle steiner, tenker alle tanker, ser mange konsekvenser av ulike mulige valg. For min del ble valget til slutt å bryte ut. Ja, 9 år er lenge, fordelen med å la det gå så lenge er at jeg er 150% sikker på at jeg gjorde det rette. Det var overmodent. Andre vil kanskje si at jeg er dum som lot det gå så lenge, men slik ble det og ferdig med den saken. Jeg er satt sammen av litt for mye samvittighet, av og til er det et hinder- men når det nå en gang er slik, så er jeg helt trygg i min avgjørelse. Jeg kan aldri fortelle hva som har skjedd til folk i bygda jeg bor i (som forøvrig er hans bygd..), ryggen rak og svelge kameler. -men de kamelene kommer forhåpentligvis til å smake godt når jeg om noen måneder/år kan si til meg selv "du falt ikke for fristelsen til å plapre i veg, og det er til det beste for ungene". Så får vi håpe at den noe usikre og umodne barnefaren kjenner igjen raushet når han møter det. (Han har forøvrig vært inne på denne siden, han kalte seg "Pål-70". Han fant hit fordi han har stjålet mine dagbok-notater i etterkant av at bruddet ble et faktum. )
Privat firma; ok, hvis bedrifthelsetjeneste ikke er noe tema, gå gjennom fastlegen. Fortell alt, be om å få en henvisning til en eller annen klinisk utdannet psykolog- sexolog- psykiater, og kall en spade for en spade; vi bor/har bodd med menn som er svært usikre på hele sin identitet. Det gir de rareste ringvirkninger for oss som blir en del av fasade-puslespillet for de som fornekter seg selv. Jegvar heldig med bedriftshelsetjenesten, for legen i bygda kan jeg ikke si noe til. For tette bånd. Og slik er det igjen og igjen; vi ender opp med å beskytte den som begrenser oss og vårt liv. Det er til å grine av! For meg er det å føle trygghet viktig. Ikke bare trygghet i fht angrep, krig, jordskjelv- for det opplever ikke vi i Norge, men også økonomisk trygghet og vite at jeg eier livet mitt, og emosjonell trygghet. Jeg og faren til ungene mine har aldri noensinne kranglet trygt. Venner kan fortelle om hva de krangler om, og jeg misunner dem litt for de vanlige tingene. Mellom oss raste alt om stemmene ble høyere. Så da kranglet vi ikke heller. Stille konflikt er det verste. Nivelle, Maslows behovspyramide er et fint verktøy å spinne videre på. Her har du universelle behov, helt konkrete, og du vil kjenne deg igjen i pyramiden. For meg var det nok å være på trinn 1 og av og til på trinn 2, men så var ingenting greit, og da måtte grep tas- flytte.
Varme tanker oversendes!! Vi skrives. Hvor er de andre ? :-)

Nivelle (23.04.2012)

He, he, jasså "Pål 70".... Som mener at han er "hetero" og at det ikke er sikkert at våre menn har en annen legning.... Jeg skal til en psykolog/coach om ikke så lenge, anbefalt av min nye fastlege:) Håper som sagt at det kan føre til at ting blir klarere.. Jeg er også som deg fast bestemt på ikke å si noe til noen om min samboer, kun på grunn av ungene. Det blir for stor belastning for dem. Men, hvis vi går fra hverandre, og da evt. etter at de begge er fylt 18 år, vil jeg vurdere om de skal få vite det. I allefall tror jeg det blir sånn hvis jeg blir den fæle kjærringa som ødelegger en familie bare på grunn av at kjærligheten har tatt slutt med far til barna.... Ja, hvor er de andre som var så flinke til å skrive på siden her????? Håper de dukker opp igjen - jeg har behov for mange innspill ennå, selv om det for min del blir en del "oppgulp" og gjentakelser:) En ting jeg har begynt å tenke en del på er hvorfor min samboer ikke vil klemme meg lenger, og heller ikke kysse meg. Jeg er ikkke stygg (he, he), men vet jeg ser ordentlig sliten ut i forhold til hvordan jeg så ut for bare 2 år siden....(Har sine grunner...) Er det sånn at bifile/homofile kan ha sex med jenter, men ikke kysse dem fordi de har denne legningen? Han har egentlig aldri vært veldig "kyssete" av seg - jeg bare funderer... De få gangene vi har sex nå gjelder kun "fra navlen og ned", og veldig rompe-fiksert.... Vel ikke min rompe, men hans..... Huff og huff - godt dere ikke ser meg nå, jeg kjenner jeg rødmer....

Trampe (08.06.2012)

Vi er nok her, men noen ganger topper det seg og da holder det for meg å lese, ikke skrive. Nå bruker jeg mesteparten av fritiden min på sykkelsete og får frustrasjon ut der, men det løser ikke problemet, dessverre. God helg!

.. (17.06.2012)

Ja, det er stille her. Jeg også leser, skriver ikke. Håper sommeren gir energi. Min situasjon er endret, fra ille til verre. Men det gjør ingenting. Og slik går no dagan..

Anonym (30.06.2012)

Halloooo, hvordan er det med dere??

Nivelle (04.07.2012)

Hallo! Her er alt "nøytralt" - så lenge jeg ikke maser på ham.... Jeg reiser snart på ferie alene med barna, ser frem til en uke eller to uten ham. Vi har sikkert godt av å være borte fra hverandre en stund, selv om ingenting endres når jeg kommer hjem igjen. Han er og blir "fraværende" i ord og følelser. Jeg vet han prøver så godt han kan å være "normal", men jeg har som sagt kjent ham i over 20 år og vet at det er noe som skurrer.... Coachen min sier jeg ikke skal mase, men av og til prøver jeg å få ham til å prate. Møter kun veggen. Juhu! Er det virkelig sånn det skal være i et forhold? Jeg skjønner at man ikke er forelsket lenger, men det skal vel være "noe" som heter følelser som bør eksistere? Ikke mellom oss. Sex er nå helt utelukket - for ham... Han har selv sagt at han er såkalt "sexgal", og når han ikke praktiserer det med meg, tenker jeg kun på at nå er han HELT homo og bare får det til med menn.... Herregud... Ja, ".." - sånn går no dagan.....

Anonym (05.07.2012)

Så leit, Nivelle. Han bruker livet ditt, men uten å mene det vondt. Er det ikke pussig? Har du snakket med ham om ulike scenarioer om dere skulle skille dere? Om man kan bo nær hverandre, holde seg for god til å snakke stygt om hverandre, være venner spesielt for barnas skyld, deling av alt det materielle og økonomiske til fordel for alle? Våg å tenke forbi porten ut av forholdet. Kanskje ser ikke utsiktene så skumle ut om du møter en imøtekommende mann, og du føler deg ikke fanget i håpløsheten- og du slipper å være redd for utrggheten. Da vil du ta et mye friere valg; stay or go? Jeg vet det er skummelt, det er ikke meningen å overforenkle.

Nivelle (05.07.2012)

Ja, jeg vet han bruker livet mitt, han vil ha sitt A4-liv hvor alle ser at han er MANN og har kone og barn. Men,jeg som lever sammen med ham vet at det bare er skuespill. Hans drøm er å få leve sammen med en mann - jeg bare vet det! Jeg tenker hver dag på hva jeg skal gjøre. Er sliten av å tenke så mye. Det skumle er om jeg kommer til å angre etterpå.

Anonym (14.07.2012)

Føler du deg manipulert? Gjør han seg selv til et offer og får deg til å synes synd på ham samtidig som han egentlig styrer skuta? Eller vil du si at dere er likeverdige i forholdet? Jeg håper du svarer at dere er likeverdige.

Nivelle (03.08.2012)

Ja, jeg føler meg manipulert - men det er noe jeg er fullstendig klar over. Og nei, vi er ikke likeverdige i forholdet. Han respekterer meg for lite til det... Men, nå har vi faktisk vært inne i en såkalt "god periode" igjen, d.v.s. ikke kranglet og iallefall hatt sex et par ganger den siste tiden.... Men, i stad var jeg inne på dataen hans (han hadde glemt å logge seg ut), og så at han fremdeles får mailer fra andre menn, og andre homorelaterte mailer. Men, men, dette er noe vi som er i denne situasjonen vet - de slutter jo ikke å være homo/bifile (selv om de sier noe annet - at de f.eks. ikke "driver med sånt lenger"....) MÅ BARE INNSE FAKTA: MIN SAMBOER ER RETT OG SLETT HOMO. PUNKTUM. Fra bifil til homo. Sjekk Bonnie Kayes nettside:)Natta

walli (14.10.2012)

Veldig glad for at jeg fant denne siden nå! Er ganske desperat, og har lest alle kommentarer fra tidligere. Har trålet alt av nettsider om bifile menn etter at jeg nå i helga avslørte at kjæresten min har, som han selv sa, avdekket at han har en hang til menn. Jeg er så totalt forvirret og alene, at jeg nesten ikke vet opp ned på meg selv..Så derfor veldig godt å avreagere med å lese om andre i samme situasjon. Takk til Nivelle som har delt og startet tråden!

Nivelle (19.10.2012)

Hei, Walli! Velkommen i klubben....:) Jeg er innom og leser litt her innimellom, selv om det ikke har vært noe virksomhet her inne på en stund. Jeg legger merke til at det kommer en ny anbefaling i ny og ne, og skjønner at det tydeligvis er en del som søker på "sånne sider", og liker at de finnes. Ikke alle har behov for å skrive ned tankene sine, men bare det å se at man ikke er alene i en sånn situasjon kan kanskje føles beroligende på enkelte. Og, som jeg har skrevet tidligere så er det så utrolig mange i samme situasjon som oss. Jeg bor på et lite sted, men fastlegen min fortalte at hun har mange kvinner innom som har fortalt henne om sine menn/samboere som de enten har mistanke til er bifil/homo eller som de også (som meg) har fått bekreftet er det.

littfrustrert (14.11.2012)

min samboer ( ingen felles barn enda) har vært åpen om at han er biseksuell og har ønsker om å ha sex med en annen mann.

jeg er livredd for evnt smittefare og tenker mye på hva som evnt kan skje etterpå. finner han ut at han er homofil? finner han ut at dette er det livet han ønsker?

han er endel år yngre enn meg og har av den grunn ikke hatt så mye tid å utforske som jeg selv har. jeg føler pga dette, at det er rett av meg å la han "få lov" men samtidig kjenner jeg jo at det gjør vondt, for jeg ønsker jo å være hans eneste ene på godt og vondt.

han har en særdeles sær fetish og har innrømmet at han siden vi ble samboere har chattet med andre menn/damer om denne fetishen. vi utøver også fetishen innimellom.

kort sagt så sier han at han går fra meg om jeg ikke godtar at han har sex med en annen mann.for det er noe han må få gjort.
han sier også at han elsker meg veldig høyt, noe jeg tror på. men at dette er vanskelig for han.
jeg forsøker så godt jeg kan å sette meg inn i situasjonen hans og er åpen for at han skal få kunne leve ut sin fantasi.

men er aliikvel redd for div følger dette vil kunne få. (feks smitte) kanskje han finner ut at det ikke er noe for han alikevel.
dette med chattingen er for han ikke like spennende nå som når han gjorde det i det skjulte.

for han handler det kun om sex/fetish og fantasier, det er jeg som er i hjertet hans, det er meg han ønsker å ha en fremtid med.

Anonym (07.12.2012)

Hei, 20 år gammel biseksuell gutt her. Kan gjøre et forsøk på å dele litt tanker fra den "andre siden". Bare så det er sagt så er jeg singel.

Jeg har løyet for meg selv i et par år, og det er kun det siste halvåret jeg faktisk har sett på meg selv som bi-nysjerrig og etterhvert biseksuell til tross for homofil porno, litt chatting osv. Jeg har kun turt å komme ut til noen få av mine nærmeste venner, men den vanskeligste personen å komme ut til var meg selv. De siste seks månedene har vært preget av en identitetskrise som har holdt meg våken natt etter natt, har gjort meg fjern og "innestengt" og blant annet gitt meg panikkanfall. Jeg har alltid sett på meg selv som en sterk person, både fysisk og psykisk, men denne perioden har vist meg hvor skjør en egentlig er. Poenget mitt er at jeg er 20, og har kun holdt dette inni meg i 2 år og allikevel har det vært så tungt for meg. Jeg kan ikke engang prøve å se for meg hvordan det har vært og er for noen av de mennene dere beskriver her. Det er ikke rart de ikke vil snakke om det spør du meg. Hvordan skal du kunne være ærlig mot andre, når du ikke klarer å være ærlig mot deg selv?

Første gangen jeg kom ut til noen var utrolig befriende. Det kan sammenlignes med første gangen man går naken i en garderobe etter puberteten (no homo :P). Jeg liker egentlig ikke å snakke om det for mye, men bare det at noen andre vet og forstår setter jeg pris på.

Det er noen få ting jeg vil peke ut. Det første er det med bifile og "skalkeskjul". Personlig har jeg aldri vært "forelsket" i en av samme kjønn, men jeg har seksuelle tiltrekninger til både kvinner og menn. Derfor ville det jo vært helt naturlig for meg å være i et forhold med en kvinne, men det betyr jo ikke at den seksuelle tiltrekningen til menn forsvinner. Hvis jeg finner noen jeg vil være sammen med, vil jeg, i mitt tilfelle, ha behov for å ha litt frihet. Da i form av å se på homseporno, chatte med andre og andre ting på det nivået. Å gå bak ryggen til samboer/kone/kjæreste og møte andre menn for å ha sex er ikke greit uansett hvordan man vrir og vender på det. Det optimale er jo selvfølgelig åpenhet, og å finne noen som kan gi en den friheten. Og forresten: det er mange som snakker om å møtes og å gjøre ditt og datt, men dette er ofte kun prat, og i veldig mange tilfeller kun det. Ofte er det kun tanken som pirrer, og man bruker praktiske årsaker som unnskyldning for å ikke kunne gjennomføre.

Samtidig står man overfor det dilemmaet om når man skal fortelle om legningen sin. Man vil ikke slippe bomben for tidlig i frykt for å skremme vekk partneren, men samtidig vokser bomben mer og mer etterhvert som man venter. Det er mitt syn på den saken.

En liten ting (bagatell) som irriterer meg litt er generaliseringen der dere trekker frem feminine trekk. Dette er en stereotype som har veldig lite til felles med homofile, og spesielt bifile. Bifile, lesbiske og homofile kommer i alle farger, størrelser og former. Ikke engang Jan Thomas hadde kunnet kalt meg noe annet enn hetero. Og som menn flest er vi rett og slett elendig til å dele følelser.

Må også få sagt at mye av dette er tungt å lese, men jeg må berømme de fleste av dere for deres toleranse, tålmodighet og vilje til å prøve med menn som virker lite imøtekommende.

Nivelle (11.12.2012)

Hei, du anomyme, biseksuelle mann! Endelig en mann innom her som virker både reflektert og fornuftig! Skjønner at det må være vanskelig å finne ut at man er bifil/biseksuell, men det er ekstra tøft for oss som er sammen med som en oppdager er bifil. Det er ikke akkuarat en drømmesituasjon. Og ja, jeg kan være enig med deg at det finnes forskjellig typer av homofile, lesbiske og bifile. Man kan ikke alltid se om noen er hverken det ene eller det andre. Men det finnes jo noen som helt tydelig er homofile,så med enkelte kan man både se og skjønne det....
Min samboer og jeg er inne i en "god" periode, han er blid og fornøyd igjen. Men - følelsene hans for meg er helt borte. Det vet og merker jeg, har jo kjent mannen i over 24 år... Han er som regel nøye med å tømme loggen på dataen, men her om dagen så jeg at han har vært inne på noe som heter Checz Hunters - og så nysgjerrig som jeg er klikket jeg på det, og så det var klipp med unge menn som fikk penger for å ha sex på forskjellige steder... Jeg skjønner nå at han tenner mest på sånt (og spesielt unge menn), og må si at jeg innser at sånn er det og sånn kommer det alltid til å bli. Tror nok min mann har visst om sin legning lenge, men sånt deler man ikke akkurat med andre uten å være trygge på dem. Han har ingen nære mannlige venner, men jeg regner med at to av hans kvinnelige kollegaer vet om det. I alle fall den ene av dem.
Så lenge vi har barna boende hjemme så vil jeg prøve å holde familien samlet. Hva som skjer når barna flytter vet jeg ikke. Det er ennå noen år til..... Men, jeg er jo så glad i han mannen min, så det er et fryktelig vanskelig valg å ta!
Forresten.... Likte veldig godt disse linjene du skrev; "det er mange som snakker om å møtes og å gjøre ditt og datt, men dette er ofte kun prat, og i veldig mange tilfeller kun det. Ofte er det kun tanken som pirrer, og man bruker praktiske årsaker som unnskyldning for å ikke kunne gjennomføre." Jeg kom jo over emailer han skrev med andre menn der det var snakk om å møtes etc, men at det var "vanskelig å komme fra p.g.a. familien, jobb, etc...". Jeg velger å tro på deg at det er mest pirrende for dem, men at de (som oftest) ikke utfører det i praksis. Selv om jeg fremdeles sliter med kjønnsvorter fordi mannen min faktisk har hatt sex med en annen mann. Mannen min har også kjønnsvorter, men i tillegg har han som jeg har skrevet før fått Hepatitt B. Det er verre. Så uansett hva du gjør... BRUK KONDOM! :) Håper du deler flere tanker og meninger på denne siden, det er flere av oss som har godt av å lese det!

Anonym (18.12.2012)

Jeg må innom iblant, selv om jeg er vekk fra det nå. Borte blir det aldri. Det var noen år som ble røvet fra meg, eller mer presist; mine beste sider ble utnyttet av ham. Mine gode sider er tålmodighet, toleranse, optimisme. Nå er han bare sint. Krenket. Baksnakkende, ryktespredende. Kjære Nivelle, jeg håper du aldri må oppleve det jeg ble nødt til å gå gjennom etter at jeg gikk. Og du som er en bifil mann, ikke lur noen, vær så snill, ikke gjør det. Ikke bruk andre mennesker, ikke vis deg som en du ikke er. Ha humor, vær snill, finn en du liker, vær ærlig. Jeg får en slik lyst til å moralisere, men det er altså ikke lov til å lure andre mennesker og slik sett kontrollere deres liv. Når det er sagt er de viktig å huske på at legning overhodet ikke definerer personlighetsstrukturer. Noen av oss som får vekk frustrasjon her inne blir utsatt for stadig manipulasjon og kronisk løgnaktighet. Vi snakker personlighetsforstyrrelser , eller en stor del som er nær å kunne bli diagnostisert, i fht 10% av efolkningen, promiskuøs seksuell adferd er ett trekk. Vi er forvirrede, ett trekk hos ofrene for galskap. Dette har ikke med legning å gjøre, men når disse usikre homofile har en forstyrrelse, blir legningen en ekstra dimensjon. Jeg har i alle disse årene syntes synd på ham, dekket over, sagt ingenting. Det blir ikke gjengjeldt med takk, kun sinne. Men vet dere, etter at jeg gikk har mange ymtet frampå om hans legning. Mange i Bygda har visst hele tida, bare ikke innflytteren, meg. Interessant. Livet ar mye å by på :-)

Walli (30.12.2012)

Hei igjen. Og takk for svar Neville. Fint å lese innlegg fra "anonym" over her. Det jeg føler for å formidle kan nok bli sterk kost, men det er viktig å få sagt det. Anonym beskriver manipulerende atferd og personlighetsforstyrrelse, og det er akkurat hva jeg føler meg utsatt for. Min kjærest projiserte sin dårlige samvittighet for løgn og bedrag over på meg, og bidro til at jeg til slutt trodde det var meg det var noe "galt" med. Fra å være en trygg og sikker kvinne, ble jeg gradvis redusert til å føle meg som en sjalu og mistenksom kvinne, men lavere og lavere selvbilde. Jeg forsto lenge at "noe" ikke var som det skulle, men jeg greide liksom ikke å finne ut av det. Jeg prøvde å snakke med han, men da bare trakk han seg unna, og nærmest fremprovoserte en krangel slik at han kunne gå..Da han fortalte om sin bifile legning, var det jo mange biter som falt på plass. Jeg forsto da at hans unnamanøvre var for å beskytte seg selv og hans "andre" liv.. Han ville først ikke innrømme at han hadde praktisert sex med andre menn, men jeg oppdaget at han hadde hatt forhold til flere menn over tid, og ett forhold fast over nesten to år. Vel, for å gjøre en lang og vanskelig historie kort. Han valgte å ta sitt eget liv bare tre dager etter mitt forrige innlegg. Det er vel unødvendig å fortelle at det har vært en smertefull tid, med sorg savn sinne og skyldfølelse. Jeg har kommet til en forståelse av at han nok kunne leve med sin bifile/homofile legning, og samtidig elske meg over alt på jord, som han sa, men jeg tror ikke han greide å leve med at han hadde løyet og manipulert og gjort meg masse vondt for å beskytte seg selv. Heldigvis, så forsikret jeg han om at jeg var her for han uansett, og at jeg var om mulig enda gladere i han etter at han fortalte meg, men det var ikke nok. Han hatet seg selv, og hadde nok gjort det i mange mange år. Det skal også sies at han hadde et alkoholproblem, og han greide ikke å slutte drikkingen etter vår siste helg sammen. Det ble nok bare helt svart i hodet hans, og jeg kunne rett og slett ikke hjelpe. Mitt budskap til dere alle; VÆR ÆRLIGE overfor andre, men først og fremst overfor dere selv! Å leve i et utrygt forhold, hvor manipulering mistenksomhet og hemmeligheter er en stor del av hverdagen, er ikke noe godt liv for noen. Enten om det er du som er utsatt for løgnene, eller om det er du som lyver for å beskytte deg selv. VÆR ÆRLIG!! Takk, det var godt å skrive av seg!

Anonym (01.01.2013)

Walli..uff, det var trist å høre. Men en ting er det veldig, veldig viktig at du husker på; når noen velger å ta sitt eget liv er det deres valg. Skyldfølelse er det siste du skal ha. Du har prøvd å være et godt og tolerant menneske mot en som som valgte å ikke åpne opp for det som de fleste av oss anser som vanlig oppførsel på 2000-tallet. Man er grei mot hverandre, enkelt og greit. Det har du skjønt, så er det noen som ikke tør være seg selv. Det er ikke vår skyld, det er samfunnet. I tillegg kommer nok en hel del ting i vårt indre som for et vanlig menneske er komplisert å forstå seg på, og det er heller ikke meningen at noen av oss skal bære andre mennesker gjennom livet...med mindre det er våre barn. Et likeverdig forhold mellom to mennesker i et kjærlighetsforhold skal ha tillit som hovedingrediens. Det er hvis du spør meg. Så kommer alle godene i tillegg, om tilliten er på plass. Vi som skriver her har bare vage anelser om hva "normalt" er. Walli, jeg vet at dette bare er en dimensjon ved det, og det blir egentlig for enkelt når det er snakk om så alvorlige ting som selvmord. Husk likevel at du har normale reaksjoner på unormal adferd. Det er vondtnå leve med noen som lever unormalt i fht det de later som....og i tillegg forventer normalt av deg, og slik forvrenger livet sitt. Det er manipulasjon fra et normalt ståsted, men mange som manipulerer ser det ikke selv, de er i sin egen verden. Så lenge det varer. Ta vare på deg selv. 2013 må bli bra!

Walli (03.01.2013)

Tusen takk for ditt kloke og velfunderte svar. Jeg hadde egentlig ikke forventet noe svar på dette innlegget, da selvmord kanskje ble en avsporing fra temaet, å leve med en bifil/homofil mann...
Det har jo nå gått to og en halv mnd siden han valgte som han gjorde, og jeg tenker jeg er på vei til ett eller annet...Mange spørsmål er stilt, noen har jeg fått svar på, og noe har jeg avfunnet meg med at jeg aldri vil finne ut av..Det jeg imidlertid sitter igjen med nå, er hvordan jeg kunne bli så til de grader lurt trill rundt, og hvordan en mann kunne leve dette dobbeltspillet i SÅ mange år?? Helt ubegripelig! Det jeg vil be dere flotte kvinner her inne om, er å stille dere spørsmålet; er det et slikt forhold jeg ønsker å ha? Vil jeg fortsette å leve livet mitt med mistanker og usikkerhet og vondt i magen? Årene går, og livet er kort.. Som du sier over her, et forhold må være basert på tillit. Det skal være et godt og trygt sted å være, og det skal være der man henter energi når livet ellers butter imot.
Jeg strever med å tilgi min samboer for sviket og utroskapen, men det som er vanskeligst å tilgi er at han løy så overbevisende, og at han fikk meg til å føle at det var meg det var noe galt med.
Vel, jeg vil fortsatt prøve å tviholde på det som var fint og ekte mellom oss. Og jeg vil etterhvert tilgi. Jeg forstår jo hvorfor han ble verdensmester i løgner og forestillinger. I hans hode hadde han ikke andre alternativer. Han hatet seg selv for det, og det ble til slutt en tragedie, både for han og meg. Men en dag vil bare de gode minnene være igjen:)
Jeg skal prøve å ta vare på meg, og må dere andre ta vare på dere selv også. Vi er alle ansvarlige for våre liv. Og jeg holder fortsatt en knapp på at ærlighet er viktigst av alt!

Anonym (03.01.2013)

Hei igjen. Jeg er innom nesten hver dag selv om jeg er borte fra det. Flere år med løgn preger ens liv. Man føler seg jo som en komplett idiot som har "godtatt" et slikt liv, men som jeg har nevnt før og fortsatt står for; selv om man egentlig føler seg naiv, lurt, feig, redd mm inni seg, så er vi egentlig svært sterke. Optimistisk trodde jeg at det rare ville gå over, men de underlige tingene og funnene fortsatte og da blir det jo litt vanskelig. Optimismen min kan sikkert forveksles med naivitet, men det gir jeg blanke i. Walli; selvmord som tema inn i denne tråden er slettes ikke på siden av tema. Selvmord og trusler om selvmord er absolutt relevant her. Faren til mine barn truet med det hver gang jeg ville ut, bort, vekk. Det er kontrollerende adferd, det er psykisk vold, det er patetisk og stakkarslig. Da jeg dro var dette vanvittige mennesket på sitt sterkeste i fht sosial status og yrke, og jeg tenkte at nå passer det endelig. Nå som han har " fått" den jobben får han den anerkjennelsen og styrken han trenger, og han kommer ikke til å ta livet sitt. Jeg dro. Da ble jeg en fiende. Han har satt ut rykter om meg som er av en annen verden idiotiske (jeg har med hånda på hjertet aldri gjort noe ulovlig i hele mitt liv...bortsett fra fartsovertredelse i 80-sona og en sjelden gang har jeg snakket i mobil uten handsfreei bilen, samt smakt på druer i fruktdisken uten å betale) Han, som aldri har vært med ungene sine på trening, kamp, gjort lekser, laget middag, handlet, vasket, kjørt tilg fra barnehage/sfo, ei heller vært med på familieutflukter i sommer-, vinter-, høst-ferier. Det er så sjelden at det telles ikke...han gikk til sak mot meg og krevde full omsorg for ungene. Han presterte også å si i et rettsskriv at jeg er voldelig. Dette året har vært absurd, men vet dere, folk ser. De ser hans adferd som ikke passer inn i farsrollen, og flere har nevnt legning. Det velger jeg å tro er toppen av isfjellet som ser og forstår. De har skjønt hele tiden. Folk har sågar kommet til meg og sagt at han bør trekke seg fra den stillingen han har som har gjort noe så idiotisk som å gå til sak mot meg. De har bare sett meg med ungene. Last og brast og i all slags vær og på alle slags idrettsarrangementer. Alene med ungene. For meg har det ært en selvfølge og jeg har elsket det. Men nå snur dette mennesket det til at jeg har isolert ham fra familielivet. Det er så dumt at det er til å grine av. Vi snakker her om et vesen som har brukt all sin tid på bygge opp seg og sitt, dyrket sine interesser, bygget nettverk vært borte svært svært mye, gjort homofile ting som å opprette profiler, ha homseporno, sende smser, ha dildoer mm.....også er det altså jeg som er isolerende og kontrollerende. Jeg hadde vitner i fleng, kunne knust ham om jeg hadde villet, men hva er så best for barna? Jeg valgte å bli her i bygda hans, det hviler på meg ansvaret om å roe det hele ned, svelge kameler og krysse fingrene for at det finnes et snev av fornuft i dette menneskets forvridde hode. Jeg holder fast ved ikke å snakke nedsettende om ham, jeg lurer på om jeg en gang vil bli verdsatt for det valget. I min slekt er det flust av svært kompetente mennesker som jobber med forskjellige aspekter innenfor helsesektoren, de er leger, psykiatriske sykepleiere, sosionomer, fysioterapeuter som jobber i team mm ,jeg har nære venner i psykologien. Jeg var lenge lojal etter bruddet, men da idiotien gikk til sak, sprakk lojaliteten og jeg søkte råd og hjelp hos disse menneskene som jeg visste at klarte å skille på rollene som nær venn/slektning og profesjonell. Alt for å få hjelp til å finne ut hva som er best for ungene mine. Løfte meg opp fra galskapen jeg begant meg i,evne å se ting klarere, le av det hele. Humor er og blir viktigst! For å gjøre en lang historie kort; han er diagnostisert for lengst av disse gode, snille, kloke menneskene rundt meg. Stakkars, slike strukturer i personligheten forandrer seg ikke. Det er jo ham det er synd på, tross alt. Men han er jo farlig i det han går inn for å ødelegge livet mitt. Grøss! Han har brukt den eldste stakkars ungen min, prøvd å snu ham mot meg, løyet, løyet i rettsmøtet, helt uten anger. Det er fascinerende, rett og slett.
Vi har snakket om dette før, damer, vi burde møtes. Jeg føler på en stadig frustrasjon over at vi som er/ har vært i lag med homofile menn blir alene og isolerte med våre problemer idet vi desperat beskytter et svakt menneske som forgriper seg på våre liv. (Om jeg er sint? Det er vel bare forbokstaven!) Det er nok mange med oss. Leste nettopp" I married a gay man" på en amerikansk side. Godt skrevet, gjenkjennelig.bruk linkene Nivelle har gitt over, de er gode. Sånn, da har jeg avreagert litt igjen :-)

Biseksuell gutt 20 (09.01.2013)

Hei igjen, håper virkelig det går bra (eller bedre) med dere alle. Beklager at jeg ikke har svart tidligere. Jeg har rett og slett ikke orket, selv om jeg tar til meg det dere sier. Hvis jeg ga uttrykk for at jeg kommer til å "luske rundt i skyggene" i fremtiden så var det absolutt ikke det jeg mente. Jeg har sett dilemmaet ved å være biseksuell/bifil eller homofil(..?) i et heterofilt monogamt forhold, og har rett og slett bare prøvd å finne den best mulige måten å takle det på. Det er jo bare sunt å få litt perspektiv :).

Hvis det er noen som har noen spørsmål så er det bare å spørre i vei. 21. januar tar jeg på meg kongens klær så etter det kommer det naturlig nok til å ta en stund mellom hver gang jeg er her inne.

Anonym (10.01.2013)

:-) Du er kul. Lykke til i militæret!

Nivelle (18.01.2013)

Nå har jeg flyttet ut av soverommet, sover nå på sofaen.... For meg så er det bedre å ligge alene på en sofa enn å ligge alene ved siden av en mann som ikke vil ha noe med meg å gjøre seksuelt. Jeg har forsøkt å gi ham kjærtegn i form av å stryke ham på ryggen, gi ham en klem, etc. men ikke presset ham til noe sex, men han er rett og slett ikke mottakelig for meg. Han ser nesten ikke på meg lenger, og det ødelegger virkelig min selvfølelse. Jeg vet jeg bare burde flytte, men vi har to barn og jeg har rett og slett ikke ork til å foreta meg noe....

Walli (20.01.2013)

Hei igjen!

Først til "Anonym"; Vet ikke annet å si, enn at du uansett må være glad for at du omsider kom deg ut av forholdet, og at du nå har greid å løfte deg slik at du kan sortere.. ! Jeg forstår også at du er sint, og tenker du i hvert fall er heldig som har mulighet til å få ut av deg sinne og frustrasjon der det hører hjemme.. I tiden som har gått etter at min kjærest døde, har jeg hatt masse spørsmål, frustrasjon, sinne, bitterhet, og jeg vet ikke hva... som jeg aldri får utløp for. Men tror jeg nå har greid å sette strek for det som var vanskelig og mørkt. Håpet mitt er at jeg skal sitte igjen med det som var fint og bra, og de gode minnene..:)

Til "bifil gutt"; Jeg oppfattet deg ikke som en som "lusker rundt i skyggene" som du selv sier, snarere tvert imot. Jeg synes du fremstår som ærlig og reflektert. Det viser du jo ved å melde deg på i denne diskusjonen. Jeg har lest meg frem til at flere bifile sliter uansett om de er sammen med en av samme kjønn, eller i et heterofilt forhold. Og det gir jo mening, ettersom lengselen etter den andre delen av seg selv til enhver tid vil være fraværende.. Det å føle at man mangler halvparten av sin egen identitet MÅ jo bare være uholdbart. Min samboer sa svært fortvilet rett før han døde, at han ikke følte seg som noen..."Jeg er ingenting"..Uansett gjelder det å være trofast mot den en er i et forhold til, tenker jeg. Noe annet er skrekkelig vondt overfor de som blir bedratt. Utroskap med en av samme kjønn kan ALDRI gjøres MER legitimt enn "annen" utroskap. Er man i et forhold, så er mann i et forhold....Det er nå mitt syn på saken! Jeg ønsker deg all mulig lykke i livet, og lykke til i militæret:)

Så til deg kjære Nivelle; Du har gjennom lang lang tid her, gitt så mye av deg selv. Både her på tråden, og i forholdet til din mann. Skylder du ikke deg selv å ta et oppgjør med livet ditt og situasjonen din snart? Når skal DU få lov til å skinne? Forstår godt at du mangler ork til å gjøre noe, for slike forhold tapper en for all energi. Men du vet helt sikkert at den homofile delen av din mann ikke vil gå over... Håper du en dag vil finne styrken og kraften i deg selv til å gjøre noe for DEG! Kanskje vil barna få en gladere mor og en gladere far ved at du bryter ut? Ikke uvanlig at folk skiller seg, og i de fleste tilfellene jeg kjenner til så har det gått mye mye bedre enn forventet. Et forhold skal være et godt sted å være! Stå på kjære du! Ikke gi opp DEG! Gode tanker sender jeg deg!

Anonym (20.01.2013)

Så god du er på å ordlegge deg, Walli. Jeg henger meg på det du sier både til "bifil gutt" og til Nivelle. Håper du selv har mange hjertevarme og fine folk rundt deg.

Walli (20.01.2013)

Takker for det Anonym, men føler noen ganger at det er en krevende øvelse og formulere alle følelser og tanker som dukker opp om så vanskelige og komplekse ting.. Det beste med denne tråden er vel, som du selv sier, muligheten til å få avreagere alt som bobler og tærer inni hodet og hjertet. Det er jo ikke akkurat tema som man diskuterer med hvermansen...:)

Svea (22.01.2013)

Hei alle dere der ute som har skrevet her. Dere skal ha mange takk for alt dere deler. Det har vært "medisin" for meg. Spesielt takk til Nivelle som tok det første skrittet. Jeg har fulgt med og lest denne tråden siden begynnelsen av desember og tar nå motet til meg og henger meg på. Jeg skal prøve å være kort, men det er ikke så lett med alt jeg bærer på.
Siden i høst har jeg hatt noen tøffe uker med at jeg oppdaget at min samboer er bifil. Jeg er selv kvinne og hetro. Vi har en datter på 18 mnd og har noen år sammen. Han måtte til slutt innrømme ovenfor meg at han var bifil etter at jeg tok han for chatting på sider for homofile/bifile. Han fikk seg også en homfil venn. Han hadde før dette begynt å avvise meg og vi ble bare mindre og mindre kjærester rett og slett. Jeg følte virkelig at noe var galt! Jeg har også merket de siste årene at vi gradis har endret oss og blitt mer forskjellig, men jeg har liksom ikke klart å finne ut av det. Når han åpnet seg for meg, har flere brikker falt på plass. Samtidig føler jeg at jeg lever i en "film" på en måte. Alt er så uvirkelig. Personen jeg en gang trodde at jeg kjente er ikke den samme. Han er åpen om sin legning, men jeg føler at han som personen er helt annerledes. Mye av det han sier er helt merkelig.
Jeg kjenner meg så godt igjen i mye av det som skrives her og det gjelder dere alle. Spesielt det som går på følelser og miste tillit. Jeg savner at min samboer kunne vært mer ærlig med meg, men jeg lever oppi en stor løgn og føler at jeg har gjort det noen år. Han vrir alt over på at det er MEG det er noe galt med og at forholdet vårt plutselig ikke har vært bra på maaange år. Jeg føler mer og mer at jeg er med på et spill og står ovenfor for et valg. Et viktig valg! Vil og orker jeg dette!! Jeg blir også litt bekymret for han (i hvert fall etter det Walli har delt her). Jeg har samtidig vondt av han og det gjør ikke saken noe enklere. Jeg har måttet begynne hos psykolog for å se fremover. Jeg er i utgangspunktet en sterk kvinne, men prosessen tar på. Jeg har vært mye redd, såret, maktesløs og ikke minst sinna. Fryktelig sinna! Jeg kunne skrevet en hel bok føler jeg. Nok om mitt for i dag. Jeg håper dere der ute har det nogenlunde greit. Tøffe er dere! :)

walli (27.01.2013)

Hei Svea:)Dette som du beskriver er jo egentlig identisk med det som mange andre her beskriver. Bl.a. det at han vrir om på ting så det høres ut som at det er DEG det er noe galt med. Fryktelig ekkel følelse, som går ut over eget selvbilde over tid..
Men en ting jeg lurer på... Du sier at han er åpen om dette, og allikevel føler du at han ikke er ærlig? Falt ikke noen av bitene på plass etter at du fikk vite om hans legning? Og hvordan mener han dere skal leve i parforhold videre? Vil han fortsatt ha forhold til menn? Du sier også at du står overfor et valg - om du orker dette videre.. og at du er bekymret for din mann. Jeg må presisere tydelig for deg, at min samboer tok et valg for SEG, og at hans legning kun var en liten del av en stooor pakke av bagasje som han hadde med seg. Så håper jeg at du etter hvert kan ta et valg for DEG, som DU kan leve videre med...DU er ansvarlig for DITT liv - din mann er ansvarlig for SITT liv... SÅ enkelt, men fryktelig vanskelig.. Ønsker deg lykke til med livet ditt hva du nå enn velger å gjøre:)

Nivelle (02.02.2013)

Hei! Nå har jeg skrevet to laaange innlegg, og begge ble borte for meg, gitt! Jeg vil bare si: Svea, jeg synes at det er du som er kjempetøff! Oppdage at mannen din er bifil med et så lite barn, det må være hardt. Jeg tror jeg hadde gått rett i "kjelleren" hadde det vært meg! Må innrømme at jeg er glad barna mine var såpass store da jeg oppdaget det, i alle fall! Men, hva synes du om at han er åpen om det nå? Og hva sier familie og venner???? Og til deg Walli; Takk for gode ord, jeg tar dem til meg:)

Nivelle (16.03.2013)

Ingen andre innlegg her på en stund, nei.... Må bare fortelle at min samboer ble f...en meg til og med irritert på meg ved middagsbordet i dag fordi jeg sa "nammm" to ganger fordi jeg jeg likte maten han hadde laget... Herregud! Han må virkelig hate meg!

Anonym (24.03.2013)

Nivelle, jeg er innom av og til. Skriv og fortell. Det blir lest. Det må være psykisk tungt å bo sammen, sikkert for dere begge, men det er bare du som gar bevegelse i deg, eller?Tror du at han noensinne vil ha forståelse for din opplevelse av dette? Din mann fornekter ikke at han liker menn, men fornekter han at det er et problem i forholdet dere i mellom? Man blir liksom passivisert i livet sitt, og det er vondt..Jeg vet ikke hvem som har det verst, det er vel ille på ulike måter. Du har vridd og vendt på livet ditt veldig lenge nå. Du får masse sympati herfra !

Nivelle (26.03.2013)

Hei, Anonym! Endelig et livstegn fra noen der ute:) Ja,, det er psykisk tungt. Vi har det ikke bra noen av oss... Nå er jeg begynt å bli mer likegyldig, og det merker han nok. Jeg er helt "vanlig" for tiden, ingen gråtescener lengre, ikke så mye sint. Jeg har resignert og rett og slett avfunnet meg med situasjonen. Om 1 mnd skal han og jeg på ferie sammen... Tror det skal gå "greit", det blir nok ingen "kjærlighetsferie", det blir vel som sist vi var på ferie bare han og meg. Men, det er så rart..Vi har vært sammen i snart 25 år, og jeg føler at jeg ikke kjenner ham lenger... Nå har jeg ikke nevnt noe til ham om hans legning på kjempelenge, tror han er lettet over det. Han vil jo ikke prate om det. De gangene han har jobbet overtid i det siste så har jeg faktisk sjekket speedometeret i bilen hans om han kun har kjørt frem og tilbake på jobb. Det har han, så hvis han ikke har sittet på med andre så velger jeg å tro at han holder seg på "matta" for tiden.....

Nivelle (31.03.2013)

Jeg lurer på hvor dere er alle dere som er i samme situasjon som meg... Når jeg leser Newsletter-mailene jeg mottar fra Bonny Kay i Amerika hvor det står at det er så uendelig (!) mange kvinner som er gift/samboere med menn som er bifile så lurer jeg på hvorfor det ikke er flere som vil snakke om det.... Jeg har faktisk søkt på nettet etter "min kone er lesbisk" o.l., men det er ikke mange av dem! Er det for det meste menn som finner ut at de liker det andre kjønn? Er det fordi de har "utover-tiss" og ikke vi? Jeg sjekket Ipaden til han samboeren min i går, og så han hadde vært inne på "Gay huge cocks".... Vet dere hva jeg gjorde? Jeg plukket opp siden igjen og viste det til ham... Sa at det kunne vært et av barna våre som fant siden... De låner også Ipaden hans innimellom. Lurer på hva han hadde funnet på som unnskyldning da.....

Nivelle (31.03.2013)

Jeg mente det "samme kjønn" i innlegget ovenfor....:)

Walli (01.04.2013)

Hei Nivelle og alle dere andre! Jeg er også innom her ofte, og leser det som blir skrevet. Fint at det fortsatt er liv på denne siden selv om det går litt tid imellom. Jeg for min del strever nok litt enda med å akseptere det helt absurde ved min samboers død og omstendigheten rundt dette. Nye sider ved hans personlighet dukker stadig opp, og jeg ser nå at han hadde minst tre personligheter, hvor jeg kun kjente den ene. Skremmende at en du tror du har kjent innerst inne på godt og vondt, har hatt andre sider som jeg ikke kunne drømme om, men som gir mening nå.. Nok om det!
Jeg har som deg Nivelle, lurt litt på dette med bifile menn. I tiden etter jeg oppdaget at min kjære var bifil, har jeg også hørt og lest om mange menn som er bifile. Også i min egen omgangskrets. Min samboer sa til meg rett før han døde, at " du kan ikke ane, hvor mange menn som befinner seg inne på homofile/bifile nettsteder, som er fortvilet over at det eneste de tenker på er å holde rundt en mannskropp, selv om de er gifte eller i forhold med kvinner, og har vært det i mange år". Er det virkelig slik at det er flere bifile menn enn kvinner, og i så fall hvorfor? Ikke at det har så stor betydning, men når man befinner seg i en slik situasjon som de fleste av oss her inne gjør, så er det kanskje naturlig at tankene kretser rundt slike spørsmål..? Jeg leste en gang svar fra en psykolog vedrørende dette temaet, og han sa at flere av de han hadde kontakt med aldri hadde glemt sine seksuelle opplevelser fra guttetiden. Gutter opplever ofte sine første seksuelle fantasier sammen, og onanerer ofte sammen før de går ut i verden og praktiserer sin seksualitet med jenter. Hans teori var at de som hadde homofile tendenser, men som fornektet denne legningen, ville finne igjen disse fantasiene når de ble eldre. Det gir jo litt mening på et vis... Det som i hvertfall er logisk, er at voksne menn (eller kvinner for den del) som begynner å tvile på egen seksualitet eller identitet, vil søke homofile nettsteder for å finne bekreftelser. Og sexchattesider vil vel være et naturlig sted å besøke i så måte...

Jeg tenker at mannen din sikkert har det vondt, og at han sliter med dårlig samvittighet overfor deg Nivelle. Dere har det vondt begge to, og det som er så fortvilet er at mannen din overhodet ikke åpner for å kunne snakke om det, slik jeg har forstått deg. Ønsker deg fortsatt lykke til med de valg du tar for deg! Og som sagt, jeg er innom her rett som det er og leser. Bare at det noen ganger er litt tungt, for det iverksetter så mange tanker som jeg helst vil ha ut av hodet...
Jeg vet ikke om noe av det jeg har skrevet her nå gir noe som helst mening, men slike ting sitter man og funderer på denne siste dagen i påsken.. :)

Nivelle (01.04.2013)

Hei igjen, Walli! Jeg har ofte tenkt på det du skriver om at menn som er bifile/homo ofte har hatt en seksuell opplevelse med andre gutter i barndommen. Det fortalte min samboer at han hadde med en jeg også kjenner godt. Og som jeg vel har skrevet tidligere, så har denne mannen for ikke så lenge siden spurt min samboer om de ikke kunne "ha seg" en dag. Min samboer sa da at han ikke ønsket det... Det hadde vel blitt for "kleint" som ungdommene sier i dag... Jeg har så lyst til å få ham til å fortelle litt mer om hva som skjedde den gangen, men skjønner at han bare ville blitt sur hvis jeg spurte... Det er nok som du sier at det var såpass tilfredsstillende for ham at det har ført til at han har disse fantasiene... En gang vi kranglet og jeg var ordentlig sinna så sa jeg til min samboer at det han egentlig ønsker er å ha en annen mann i senga og ikke meg... Kan ikke huske hva han svarte eller hvordan han reagerte den gangen.

Nivelle (05.04.2013)

I dag møtte jeg han som mannen min var sammen med seksuelt i ungdomstiden, i butikken... Jeg har ikke sett ham på nesten ett år. Litt rart forresten, siden vi bor på et lite sted. Jeg er ikke sikker, men følte at han unngikk meg... Har ikke tenkt på det før, men etter at samboeren min fortalte om hva de gjorde som yngre så må jeg innrømme at jeg synes det er litt ekkelt å møte denne mannen igjen - heldigvis er han ikke i vår nærmeste vennekrets.....

nivelle (06.04.2013)

Hei, jenter! Her er en link til en sjekkliste som kanskje kan gi en pekepinn om din mann er bifil eller. Mye som stemte med min mann! gayhusbands dot com slash gay-checklist dot html

Nivelle (12.04.2013)

Hei! Jeg har oversatt en artikkel av Bonnie Kay til norsk (se bort fra evt. skrivefeil). Hvis du heller vil lese den originale artikkelen er linken:

http://www.gayhusbands.com/articles.html

Erfaringer Av Bonnie Kaye.

Her er mine erfaringer:

Leksjon 1
Noen av dere har vansmektet i et destruktivt ekteskap i mange år. Du kaster bort verdifulle år av livet ditt som aldri kan bli gjenvunnet. Når de årene er borte, er de borte. Noen av dere føler dere tvunget til å forbli i disse ekteskapene fordi du ikke har noen bevis for at mannen din er homofil. Du vet du er ulykkelig. Det er grunn nok til å forlate ekteskapet. Du trenger ikke å bevise at din mann er homofil for å få en skilsmisse. Bare det å leve i et ekteskap med noen som mangler lidenskap, medfølelse, intimitet eller respekt for deg er nok grunner for en skilsmisse. Når kvinner som er gift med hetero menn bestemmer seg for at de ønsker en skilsmisse, trenger de ikke bruke år på å finne ut hvordan man rettferdiggjør det. Hvorfor skal du?

Leksjon 2
Slutt å bruke livet ditt til å være en detektiv. Det er ingenting mer ødeleggende enn å bruke din verdifulle tid på å undersøke din mann. Jeg gjorde det i flere år - sjekket lommene hans, notater, papirene hans, lyttet når telefonen hans ringte fra den andre siden av veggen med et glass – helt sant! Jeg prøvde det. Hvorfor var jeg så besatt av dette? Jeg trengte å vite at mine mistanker var mer enn fantasi. Så, da jeg trodde jeg hadde konkrete bevis, og jeg konfronterte ham, ble han rasende på meg at sa jeg var gal. Og gjett hva? Jeg ble lettet fordi jeg ønsket å tro på det. Vær så snill og ikke si at jeg var dum, fordi jeg vet de fleste av dere der ute ønsker å tro så mye som jeg gjør at dette marerittet er alt annet enn hva det er. Du trenger ikke å konfrontere mannen din - du må bare vite sannheten selv. Det burde være nok. Og, når du vet sannheten, så må du komme det ut av ekteskapet. Fordi det å leve med en homofil mann kan aldri oppfylle dine forventninger til hva du ønsker ut av livet. På ingen måte. Noensinne.

Leksjon 3
Selv om det må to til for at et ekteskap skal fungere, skal det bare én homofil i deres ekteskap til for at alt raser sammen. Eventuelle andre naturlige svikt i streite ekteskap er ikke aktuelt her fordi livet er en forvrengning når mannen din er homofil. Uansett hva han motsetter seg er gjennom øynene til en homofil mann. Når han er sint på deg, er det fordi han er frustrert over å være i et ekteskap med en streit kvinne og vil lete for å finne feil med deg heller enn å innrømme alt. Dette behøver ikke å bety at du er perfekt, men det spiller ingen rolle om du er det, heller. Han ville fortsatt finne feil ved deg - fordi du er en kvinne. Og mange av dere er nesten perfekte. Det er fordi jo mer ulykkelig han er, jo mer prøver du å gjøre ham lykkelig, introvert og tro at hans sorg er din feil. Helt feil! .Han kan ALDRI bli helt fornøyd eller få et fullverdig liv med en kvinne - uansett hvem kvinnen er. Aksepter det. Det er hans feil, ikke din. Og dette betyr ikke at han er en fiasko som person. Han er bare en fiasko som mannen til en hetero kvinne. Han kan være en fin fyr, men han bør være din venn - ikke din kjæreste.

Leksjon 4
Kjærlighet gjør vondt. Kjærlighet til en homofil mann gjør virkelig vondt. Selv å miste en homofil mann kan i mange tilfeller gjøre vondt. Dette er grunnen til at det er så vanskelig for oss å bryte ut av disse ekteskapene. Noen av oss har fantastiske menn som er våre beste venner. Så, plutselig en dag, er han en ny mann som er blitt som en fremmed for oss. Mannen vi trodde vi var knyttet til for livet forteller oss at han ikke kan fortsette å være "utro" ovenfor seg selv. Han forteller oss at uansett så mye som det smerter ham så innrømmer han at han er homofil. Forresten, de som forteller deg det selv er de fantastiske. Selv om det er vanskelig å tro når du hører sannheten. Det er de som nekter å fortelle deg sin hemmelighet og som beskylder DEG for å være gal som er de verste. Det kommer til å ta tid å komme over den smerten. Du må gi deg selv den tiden du trenger for å gå gjennom alle stadier av sorg akkurat som du trenger tid for å sørge over noen som er døde. Dette er et dødt ekteskap, og i mange tilfeller er det en svært stygg død.

Leksjon 5
Du er ikke dum. Du skjønner bare ikke når du burde innsett at din mann var homofil. Du begynner å lete tilbake og undersøke alle dine øyeblikk i ekteskapet og tenke på hvordan dette kunne ha skjedd. Hvordan har det seg at den personen som skulle elske deg og verne deg for alltid levde et liv eller tenker på å leve et liv som er helt fremmed for deg? Du ”spoler” tilbake og tenker på deres år sammen. Du ser etter ledetråder eller tegn på at noe var galt, men finner ikke ut av det. Grunnen er at du ble lurt av noen som mest sannsynlig lurer seg selv. Og da han sluttet å lure seg selv, fortsatte han å lure deg fordi han var redd. Han var redd for at hvis du visste sannheten så ville du ikke ha ham lenger. Disse gutta kan være gode forførere. Og vi med gode hjerter ønsker å tro på kjærligheten vi har for våre menn.

Leksjon 6
Noen kvinner synes det er så vanskelig å si at de visste noe om sine ektemenn før ekteskapet for at de skal bli beskyldt for å vite at de var gift med en homofil mann. Helt feil!. Jeg sier bare at vi ikke forstår homoseksualitet. Vi forstår ikke hvordan noen som er ment å være med noen av samme kjønn gifter seg med en av motsatt kjønn. Vi tror at selv om de prøver det så liker de det ikke fordi de er homofile. Selv om din mann antydet at han ble tiltrukket av menn, så har han nå "vokst" av seg disse følelsene fordi han elsker deg. Og tross alt, seksualitet kan være forvirrende, så kanskje han bare var forvirret, da. Men, nå vet han hva han vil, og det er ingenting å bekymre seg for. Stopp! Ikke la deg lure av dette! Det er ingen grunn til at vi kan forstå en slik kompleks situasjon når vår mann ikke kan forstå det.

Da jeg var 25 år gammel ble jeg gjenforent med en high school- kjæreste etter syv år. Han var blitt lege og hadde sykepleiere i massevis som datet ham. Da vi fant hverandre igjen på et annet sted og rom, avslørte han at han hadde prøvd et forhold med to menn på ved to forskjellige anledninger. Han levde faktisk med disse guttene for en periode over flere måneder. Han fortalte meg at han også bodde sammen med to kvinner i en periode. Han innså at han ikke var homofil etter disse to erfaringene med menn. Kvinner var hans greie, og jeg trodde ham. Han datet meg, elsket meg, og ønsket å flytte inn til meg. Selv om jeg visste at noe manglet, trodde jeg ikke at det var et seksuelt problem. Jeg trodde det var fordi han var født i krepsens tegn. Hei! Astrologi var den store greia den gang….. Folk trodde på dyrekretsen mening. Jeg trodde at hans juli-bursdag forklarte hans (noen ganger) reserverte reaksjoner på meg og oss to. Først etter 8 år fant denne mannen ut av sin seksualitet - og fant seg en mann. Ironisk nok forlot jeg denne fyren til fordel for min fremtidige homofile mann. Så dum jeg var, tenker du nok. Jeg tror ikke jeg var dum. Jeg tror jeg var uvitende. Jeg hadde faktisk sex med begge disse mennene. Kanskje de ikke var verdens beste elskere, men de var gode nok. Og i 20-årene, er tilstrekkelig godt nok. Det tar oss tid til å innse at å elske er så mye mer enn sex.

Du finner disse pene, følsomme, konverserende mennene som ønsker å tilbringe livet med deg. Homo? Vi skjønner det er problemer, men ”homofile er de ikke”. Selv før jeg giftet meg med min homofile mann fortalte noen meg sine mistanker om at min tilkomne mann var bifil. Jeg fikk en klump i magen, samme klumpen etter det som skjedde år senere da mine mistanker begynte å slå til på ordentlig. Da jeg fortalte ham om min venns anklage, slo han i bordet da vi spiste og ropte "Hvordan våger noen å anklage meg for det?" Jeg var så lettet. Halleluja! Mitt hjerte fortalte meg at jeg hadde fått bekreftelsen jeg trengte. Var jeg dum? Jeg tror ikke det. Jeg var bare naiv. Noen tenker kanskje at det ikke er vanlig å være involvert i to relasjoner med homofile menn. Vel, jeg hadde vært involvert med dusinvis av relasjoner gjennom årene med hetero menn. Det er ikke noe jeg var søker. Det var bare tilfeldig at det skjedde - og uvitenhet.

Leksjon 7
Noen av oss vil - i vår desperasjon for å slippe å innse sannheten - finne en million unnskyldninger for hvorfor vi trenger å bli. En av de vanligste grunnene jeg hører er "barna." Folk ønsker å tro at barn trenger to foreldre som lever under samme tak uansett hvor elendig de har det. En viktig lærdom jeg har erfart av min egen livserfaring er at barn ikke vil være fornøyde med mindre du er fornøyd. Min mor bodde hos min far i altfor mange år. De ville begge vinne kampen og uunngåelig - kjempe om barna. Dette førte til at jeg følte at det var jeg som var skyld i elendigheten. Barn er fornøyde når foreldrene er fornøyde. Stol på meg vedrørende dette. Hvis du eller din homofile mann er ulykkelige, så vet barna det og mest sannsynlig tar de på seg skylden.

Det andre problemet ved å bo i denne type ekteskap er rollemodellen. Barn kopierer sine foreldre. Hvis de ser at du bor i et kjærlighetsløst ekteskap, er sjansen stor for at de vil tro at dette er normen for et ekteskap, noe som er veldig trist. Du vil vel ikke at barna skal bli dømt til et liv i ulykkelighet når de gifter seg, men vi gjentar ofte feilene fra våre foreldre. Jeg forundrer meg over hvor mange kvinner som hadde kritiserende fedre som selv gifter seg med den samme type mann. Så hvis du fremdeles lever i et slikt ekteskap og tror du må det på grunn av barna dine – ikke gjør det.

Leksjon 8
Det å vente på at din mann skal tilstå, KAN ta et helt liv. For mange av dere avhenger alt på at du venter på en tilståelse. En tilståelse som vil være den avgjørende faktor i beslutningen om å forlate ham. Alt du trenger å gjøre er å ta ham på fersken, ikke sant? Da vil du få ham til å tilstå. Vel, la oss glemme dette. Noen av dem vil aldri bli avslørt, og mange av dem vil aldri tilstå - ALDRI. Noen homofile menn er i dyp fornektelse. Hvis de ikke kan innrømme det overfor seg selv, hvorfor tror du de vil tilstå overfor deg? Når du avslører dem kommer de opp med verdens beste historier om hvordan porno bare dukket opp på datamaskinen, hvordan kondomer kom inn i kofferter, hvordan de fikk en seksuelt overført sykdom (som de vanligvis hevder å være feil), eller hvordan fantasien løper løpsk for deg. Det skjer bare ikke, så slutte å lete etter den. Hvis du setter spørsmålstegn ved din manns seksualitet, har du en GRUNN. Enten det er et hint, et instinkt, eller positivt bevis: Det stemmer. Kvinner har ikke mistanke om at mannen sin er homofil hvis det ikke er en reell grunn til å tro det. Stol på meg vedr. det. Viser til noen av de tidligere nevnte leksjoner. Hvis du er misfornøyd i ekteskapet – uansett hva årsaken er, kom deg ut.

Leksjon 9
Å bryte ut av et ekteskap er vanskelig, selv under de verste omstendigheter. Det er ingen enkel måte å forlate et ekteskap. De fleste kvinner trenger en omstillingsperiode for å filtrere informasjonen gjennom hodet. "Hvordan kunne jeg latt dette skje?" "Hvordan har det seg at alle andre har hatt mistanke om dette før meg?" Og andre folk begynner å stille spørsmål de også. "Hva gjorde du for å få ham homofil? Han var ikke homofil da han giftet seg med deg, var han? " Men blir ikke bare homofil. På toppen av alt det vonde vi går gjennom så må vi håndtere andres uvitenhet og dumhet. I tillegg til våre egne følelser av utilstrekkelighet. Og vet du hva? Ikke alle hetero kvinner finner meg i deres dager av forvirring - eller noensinne for den saks skyld. De sitter og lider fordi de ikke klarer å finne hjelp eller en stemme av fornuft som kan fortelle dem at de ikke tar feil. Det er den tristeste delen av alt. Mangel på støtte holder kvinner i en lang tilstand av depresjon og forvirring.

Koner av homofile menn strir med så mange spørsmål som koner med hetero menn ikke møter. Dette gjør ting mye mer komplisert og ubehagelig. Du skjønner, jeg hevder at kvinner som har hetero ektemenn ikke har de problemer som vi har. Vi, derimot, som er gode koner, men er redusert til å føle at vi er verdiløse. Hvordan føler gode koner det når deres ektemenn begynner å forlate dem følelsesmessig, fysisk og seksuelt uten noen åpenbar grunn i det hele tatt? Hvordan føles det når du må "tigge" om sex fra den mannen som er ment å være din sjelevenn i livet? Hvordan tror du det føles når du avdekker hans lille hemmelighet, bare for å finne ut at alle de gangene han sa nei til deg så sa han sa ja til en rekke menn som han møtte for tilfeldig sex. Møter som var så tilfeldig at han kanskje ikke engang så ansiktene deres eller visste navnene deres. Du føler deg skitten fordi han gjør at du føler det slik. Du er ikke god nok til å bli elsket av ham - det er hans budskap til deg.

Som kvinner som har vært følelsesmessig misbrukt på denne måten, må vi begynne å gjenoppbygge det lange fraværet av vår følelse av egenverd, selvtillit og seksuell selvfølelse. Vi bekymrer oss nå for å fortelle våre barn i tilfelle de vil hate oss for å bryte opp vår familie. Vi ender opp med å beskytte våre eks-ektemenn i så mange tilfeller, de vil holde sin hemmelig mens de er ute å lever det. Du skjønner, det er greit for dem å gjøre det, men de vil fortelle deg det ingenting å prate med deg om. Tross alt, du er bare kona, ikke sant?

Du kan være i det du tror er begynnelsen eller midten av et ekteskap, og plutselig kunngjør mannen din at "Jeg er den jeg er", og hans innrømmelse blir ditt verste mareritt. Du har to eller tre barn og begrensede ressurser som enslig forsørger. De homofile mennene som innser sin seksualitet, i motsetning til den hetero / homofile mann som du lever med og som alltid kommer til å torturere deg, er nå på vei ut for å begynne sitt liv som en homofil mann. Alle dine drømmer er så å si gått opp i røyk, og du sitter igjen og må plukke opp restene. Det er ikke uvanlig i de tidlige årene av homofili for ektemenn å være knappe når det trengs. De er oppslukte av sitt nye liv og veldig, veldig opptatt. Det virker som han har glemt deg, barna, huset, og pengene som må til får å drive en familie. Han synes å ha penger til sitt nye liv og elskere. Du betaler. Du blir brukt.

Det kan være en av de situasjonene som er nevnt ovenfor, men sluttresultatet er det samme - elendighet. Derfor kan noen kvinner som er så nedkjørt mentalt aldri nå mållinjen å proklamere seg som "vinner." Det er vanskelig å kjøre et løp når du ikke klarer å holde hode over vannet, driver med uutholdende padling og bare prøver å holde deg fra å drukne . Det er derfor jeg aldri bedømmer hvor lang tid det tar noen til å forlate sin homofile mann - så lenge hun vet at hun kommer til å forlate ham en dag. Mental frihet er tre fjerdedeler av kampen.

Leksjon Ti

Skjønnhet. Hmmm. La oss se det i øynene. Selvfølelsen må gjenoppbygges før du virkelig kan elske deg selv og innse hvor vakker du er. Jeg har sett at den mest fysisk vakre kvinne lærer å tro at de er stygge og uønsket. Når de ser seg selv i speilet, det er som en anorektisk refleksjon viser fett selv når personen er tynn. Når du ikke har det godt med deg selv, trenger du ikke se deg selv objektivt lenger. Du føler deg stygg innvendig, slik at du ser din refleksjon som stygg på utsiden. Det er slik en skam og gjør meg så sint. Selvskadingen som er gjort må bearbeides før du går inn i noen form for nytt forhold fordi du legger deg ”åpen” for andre, ikke bra menn kn finne og hente deg. De er ikke homofile, men de er tapere. De er kontrollerende, sinte, fornærmende, og i andre tilfeller, ubrukelige. Disse gutta ser deg som en "taper” og kommer til å fange deg. De vet at du er moden for plukking. Gir deg noen "Jeg elsker deg er" eller "du er vakker" og du tilhører dem, før noen stilte noen spørsmål. Hvis de har sex med deg, føler du deg forløst fra ekteskapet til din homofile mann. Dette betyr at du betaler for feil forhold fordi det virker mindre feil enn den forrige. Huff. Flere dårlige år bortkastet igjen.

Sangen The Greatest Love of All har en riktig strofe –” å lære å elske deg selv, er den største kjærlighet av alle”. Hvis du ikke kan elske deg selv på en sjenerøs, sunn måte, vil du aldri bli lykkelig i noen fremtidige forhold.

Walli (13.04.2013)

Tusen takk Nivelle!! Her var det mange leksjoner å kjenne seg igjen i! Dette var en god oppsumering av alle innlegg her inne synes jeg. Ønsker deg alt godt videre Nivelle! Og ta vare på deg selv!

Nivelle (13.04.2013)

Bare hyggelig, Walli, og takk det samme!:) Måtte bare dele de punktene fra Bonnie Kay med dere. Den dama har mye fornuftig å meddele! :)

Nivelle (24.04.2013)

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg gidder, men det er vel detektiven i meg... Jeg har lagt meg inn på Gaysir, og har faktisk funnet profilen til min mann.. Og chattet med ham, he, he.... Jeg røpte meg litt, og han skjønte nok hvem jeg er....:) I profilen sin ønsker han å treffe gutter mellom 16 og 35 år. Æsj. Det synes jeg virkelig er ekkelt. Pedofil, vil jeg nesten kalle ham! Jeg har chattet med flere menn som ønsker meg som sin elsker etter at jeg har fortalt hvorfor jeg har lagt meg inn med profil i Gaysir. Jeg er ikke akkurat ute etter en elsker..... Jeg ønsker å ha min samboer i fred, et ønske jeg aldri vil få oppfylt.....

Anonym (25.04.2013)

Nivelle, Walli og dere andre. Jeg har begynt å skrive mange ganger, men det er så rart..jeg har glemt hvordan det var, nesten, å bo med en homofil mann. Jeg tror han fortsatt nekter for å være det, men det er bare seg selv han virkelig skader nå. Håper jeg. Nivelle, det med å sjekke tar enormt tid. Jeg forstår behovet for å vite sikkert, men hva skal du gjøre med kunnskapen? Blir du ikke sliten? Av og til følte jeg at det var en del av identiteten min å bo med en homofil, og det var så slitsomt å opprettholde hans fasade når jeg selv hele tiden tapte som menneske. Det var som å drukne å leve i noe som var så feil. Vanskelig å se ut. God helg!

Nivelle (26.04.2013)

Kjære Anonym! Sånn du beskriver at du hadde det, sånn har jeg det nå. Joda, jeg er SLITEN! Sliten av fremdeles å sjekke ham, selv om jeg VET. SLITEN av å bo med en som fremdeles kritiserer meg og ikke respekterer meg. SLITEN av å være sammen med en som ikke liker meg lenger. SLITEN av å opprettholde en fasade som ikke eksisterer i virkeligheten. På søndag reiser jeg på ferie med han som jeg snart har bodd sammen med i snart 25 år, og som jeg ikke kjenner lenger. Det blir ikke akkurat kjærlighetsferie, det blir ikke til at vi holder hverandre i hendene og opplever ting sammen. Nei, det blir heller "kjølighetsferie", hvis man kan kalle det det.....

Ina (27.04.2013)

Hei alle skjønne, trofaste damer. Nå sitter jeg her og gråter, tårene bare renner og renner. Tror jeg skriver her for å få råd. Har lest gjennom mange av innleggene deres, men det var så mange at jeg måtte hoppe over flesteparten. Har i hvert fall fått med meg at det er utrolig mange bra damer her inne. Min historie er både lik og veldig ulik deres. Jeg har ikke barn og jeg har ikke vært sammen med gutten min i mer enn to år. Jeg lurer på hva dere tenker på hva jeg burde gjøre, dere som har erfaring. Her er min lille historie:

Jeg er ei 30 år gammel jente og har (som sagt) vært sammen med samboeren min i to år. Jeg har alltid følt at vi har en veldig åpen kommunikasjon, både når det gjelder sex og andre ting. Ingen av oss har vært flaue over å fortelle om spesielle fantasier, for eksempel. Han har fortalt meg at han trodde at han var bifil før, men at han nå vet at han er hetero. Jeg har aldri betvilt at han elsker meg, det vet jeg at han gjør og jeg vet at han ikke vil miste meg. Jeg har alltid hatt litt problemer med å stole på han fordi forholdet vårt startet i slutten av hans forrige forhold. Han vet at dette er et sårt punkt for meg. Hvorfor skal jeg kunne stole på han, når han kunne få følelser for meg da han var sammen en annen? Nå har jeg funnet ut at han chatter med gutter på nett. Han hadde såpass lite respekt at han satt i sofaen ved siden av meg med pcen i fanget og videochattet. Da jeg la hodet i fanget hans, kjappet han seg å ta bort chatten, men ikke fort nok. Han ble utrolig defensiv og nektet, men det var jo ikke så veldig lett i og med at jeg hadde sett det jeg gjorde. Senere gråt han og gjentok gang på gang "hvordan kunne jeg være så dum", fortalte at han elsket meg og at han ville gjøre alt for å være sammen med meg. Senere har jeg sjekket pc-en hans nøyere og det er ikke få kukebilder for å si det sånn. Flere ting indikerer at han også har ønsket å møte disse guttene. Det er kanskje en måned siden jeg tok han i chattingen og bildene var lastet ned før den tid, heldigvis. Problemet er at jeg hele tiden føler at jeg må sjekke han. Jeg blir mistenksom på hver minste ting. I går sa han at han chattet med en kompis på facebook da jeg spurte. Jeg sjekket facebooken hans i dag og der er det ikke noen chat med kompisen sin fra den dagen. Jeg aner ikke om det dermed betyr at han chatter med en bifil/homofil, men det gjør meg helt paranoid. Jeg får lyst til å spørre han, men vet ikke om jeg gjør vondt verre? Jeg elsker denne gutten over alt på jord og vi har det utrolig bra sammen bortsett fra dette. Jeg er helt sikker på at han ikke er homofil, men altså bifil, og jeg er helt sikker på at jeg er jenta i livet hans. Det jeg derimot ikke er sikker på er om det holder for han å ha en jente i livet sitt. Jeg tror ikke han kommer til å bli sammen en gutt noen gang, men jeg tror han har veldig lyst til å ha sex med en gutt. Spørsmålet mitt er: hva gjør jeg? Skal jeg vente å se? Sjekke pc og mobil jevnlig de neste månedene og håpe at han er over det? Kan han komme over det? Bør jeg stole på han og ikke sjekke han? ...det siste vet jeg ikke om jeg klarer. Eller bør jeg rett og slett pakke tingene mine og dra?

Anonym (28.04.2013)

Kjære Ina. Jeg synes det er litt vanskelig å gi andre råd. Som du ser, vi som skriver her inne, i større eller mindre grad, ville kanskje svart ut i fra egne erfaringer, som du ser er vi selv forvirrede, har vært det i lang tid. noen har tatt et valg og brutt. Noen av oss har muligheten til å bryte, andre ville få store økonomiske problemer ved et brudd. Noen har funnet ut at mannen er homofil/bifil etter en liten stund, andre har visst det lenge, andre igjen har levd med mannen i tjue år. Kanskje har vi en del fellesnevnere, en av dem er, slik jeg ser det, at vi beskytter mannen mot sitt sanne jeg, mot folkesnakket og reaksjoner. Vi er lojale, og ihvertfall jeg følte det som ekstremt urettferdig at han krevde av meg at jeg skulle legge alt bak meg hver gang jeg fant chatter, smser, profiler, blader, filmer etc. Det var akkurat som om han la ansvaret over på meg. Jeg var den fæle. Ettersom jeg ikke var noe spennende, så måtte jeg regne med at han søkte ut. Jeg fant ut av ting etter min førstefødte. Absurd, absurd, absurd. Situasjonen er den at jeg ble i flere år etter det. Han ble verre og verre, sintere og sintere om jeg tok ting opp. Jeg er glad jeg ble, det ble jo flere barn, de ville jeg ikke ært foruten. Men med det kommer flere komplekse tanker da han fortsatte..hvordan kunne han utsette oss for usikkerheten? Ville han få sykdommer? Ville ungene få to foreldre med hiv? Hans handlinger var massivt egoistiske, jeg har ikke andre ord å beskrive med. Det er ikke lov å kreve at andre skal vie livet sitt til en som ikke setter pris på det. Innskuddet blir for stort, og alt faller i verdi. Men, Ina. Det er min historie. Jeg er ute. Fantastisk! Jeg skriver nå som anonym, men har innlegg over. Lykke til med valgene. Vi lever en gang. Alle og enhver har ansvar for eget liv, også vi som har havnet i denne situasjonen..Jeg tror nok at mange menn som er usikre på sin legning ikke er i stand til å se selv at de skaper vansker rundt seg. Kanskje blir det for mye å ta inn? De vet hvem de ønsker å være, men klarer bare ikke å leve opp til det. Legning kan være på en glidende skala, så er spørsmålet om vi kan holde ut all usikkerheten.

Ina (28.04.2013)

Kjære anonym, det hjelper mer enn du aner å høre fra deg. Tusen takk. Det er rett som du sier at livene våre er individuelle og situasjonene er forskjellige selv om de har visse fellesnevnere. Jeg har snakket med samboeren min i dag. Fortalte han at jeg hadde sett alt, uten å gå i detalj. Vi gråt om hverandre. Han ble veldig lei seg og sa han ville gjøre alt for at vi skulle ha det bra og leve et godt liv sammen. Han fortalte meg at han har drevet med slik chat i 10 år, så det startet lenge før vi ble sammen. Han ville gjerne gå til psykolog, enten alene eller sammen med meg. Han uttrykte at han veldig gjerne ville komme over det, men samtidig at han var avhengig på en eller annen måte. Han har aldri møtt noen av dem og det tror jeg faktisk på. Han er for feig for det, men jeg er selvfølgelig redd for at han ikke alltid vil være like feig. Han sier at det er meg han elsker og bare meg han kunne vært sammen med. Han fortalte at han hadde avtalt møter med flere gutter, men at det likevel bare ville forbli i fantasien, at han aldri faktisk ville gjennomført et møte. Jeg føler meg matt og tom innvendig. Jeg har så utrolig mange følelser for denne gutten, og jeg vet at han har de samme følelsene for meg. Samtidig vet jeg ikke om han kan slutte med denne chattingen og det å søke spenning andre steder. Det vet ikke han heller og det er derfor han vil gå til terapi, sier han. Det hele er så absurd for meg akkurat nå. Etter bare to år sammen, så blir det samlivsterapi. Kunne aldri ha forestilt meg dette. Jeg går ikke fra ham, ikke enda, men jeg håper at jeg finner styrken til å gå fra ham hvis jeg tar han i chatting eller noe liknende igjen. Spørsmålet, som du skriver, er absolutt om jeg kan holde ut usikkerheten. Nå tror jeg at jeg skal ta tiden til hjelp. Tenker at jeg gir det tid til over sommeren, for å se om dette er noe jeg kan klare å leve med, for å se om det blir noe framgang.

Anonym (07.05.2013)

Ina:) ..og alle andre. Hver dag vi lever er nok en dag full av større eller mindre erfaringer. Jeg håper du aldri vil tenke at tid du har brukt og valg du har tatt har vært bortkastet eller til ingen nytte. Håper du kommer til en terapeut som har gode dager på jobb og skjønner kompleksiteten i denne situasjonen. Lykke til !!

Nivelle (20.05.2013)

Hallo! Jeg chatter med min samboer på Gaysir for tiden.. (Uten at han vet det, selvfølgelig...) Jeg lå inne med en profil, men avslørte meg og han stengte meg ute fra sin profil. Men, jeg gir meg ikke, og la meg inn med en ny med egenskaper på en mann som jeg vet han liker..... Nå er jeg bare irritert på ham, jeg fatter ikke at jeg gidder å bry meg lenger egentlig.... Gleder meg til juli, da skal jeg på Stavern-festivalen med min søster og kooose meg! Kanskje jeg møter en snill man som vil ha ei "pent brukt kjerring, som er både tålmodig og veeeldig tolerant"? Har ikke så store forhåpningene, jeg er helt ute av trening når det gjelder flørting. Men, selvtilliten min er det ikke noe i veien med.. Bare selvfølelsen.. Og den kan kamufleres...:) Gleder meg, i allefall!

Anonym (27.05.2013)

Hei. Vet dere, jeg tror det kan være nyttig å lese om personlighetsforstyrrelser for oss som har levd med homofile menn. Ikke for alle er det nødvendig, men det r noe med manipuleringen, løgnene, egoismen, det å projiserer egne personlighetstrekk over på deg, det å skylde nysgjerrigheten på menn over på deg, med den begrunnelsen at DU er kjip, så det er ikke annet å forvente.
Noen av disse mennene er kanskje promiskuøse og eier få grenser i fht å leve innenfor gitte normer som man forventer seg i et heterofilt samliv. Altså, de ligger med andre menn..helt greit, bare man ikke har kone og barn hjemme som trorlever et trygt liv!

Nivelle (08.06.2013)

Jeg hadde en heftig diskusjon med min samboer forrige helg. Helt utrolig nok fortsetter han å påstå at han KUN er biseksuell - og at jeg ikke forsto hva det betydde. Joda, for meg betyr det at han KUN er innom homo-nettsteder, at han KUN liker menn, og at han har smittet meg med noe som likner kjønnsvorter men som man må operere bort fordi ingen kremer virker..... Jeg er SÅ klar for å finne meg en som liker meg for den jeg er og som tenner på kroppen min fordi jeg er kvinne!!!!

Walli (09.06.2013)

You go girl!! Håper du kommer deg ut av dette destruktive forholdet! Dette gjør verken deg eller mannen din noe godt, slik jeg ser det. Håper du får en fin sommer, med masse sol, latter og glede, og at noen ser deg som den flotte kvinnen du er! :) God sommer og klem til deg Neville, og til alle andre :)

Nivelle (12.06.2013)

Takk, det samme, Walli! Jeg skal virkelig nyyyte sommeren og alle muligheter som byr
seg! Dessverre for min samboer må han for alltid
holde dette skjult, med alt det stress det fører med seg...
GOD SOMMER til dere alle!!!!

Konatilbilfilmann (21.08.2013)

Her var det mye å kjenne seg igjen i. Jeg lever med min bifile mann etter et langt ekteskap, fire barn og barnebarn. Han oppdaget sin homofile side som førtåring. Fikk sitt gjennombrudd ved å møte en mann som han ble forelsket i De er nå sammen på tiende året. Lenge visste jeg ikke noe. Så kom det fo dagen. Mitt valg har vært å bli. Vi har fremdeles vårt liv og samlivet fungerer. Utrolig nok. De siste tre årene har vi delt på den samme mannen. Er det noen der ute som har tilsvarende erfaringer?

Anonym (05.09.2013)

Du er fantastisk tøff. Hvordan klarte du å bli?

Nivelle (13.09.2013)

Ja, jeg er imponert, konatilbifilmann! Hadde jeg visst at mannen min hadde en kjæreste hadde jeg nok reist. Vi bor nå sammen ennå, krangler nesten ikke for tiden, men hans kjærlighet til meg er over... Han ser meg ikke lenger, små ting han gjorde før som viste at han var glad i meg gjør han ikke lenger. Han jobber ikke lenger mye overtid som han gjorde før, så jeg tror ikke han møter noen - for tiden... Han er kun sammen med meg fordi det er "trygt og greit"... Hvor lenge han holder ut å ha det sånn, og hvor lenge jeg orker å ha det sånn får tiden vise.......

Nivelle (15.10.2013)

Loving someone that doesn't love you back is like waiting for a ship at the airport! 😥

Nivelle (19.10.2013)

Nå er jeg helt alene hjemme, hører på 80-talls musikk på full guffe og "shiner" huset. Må ha noe å gjøre før jeg blir gal! Mannen min sto opp kl 08.00 og klikket seg rett inn på Gaysir.... Jeg vet jo om profilen hans, så det er lett å sjekke. Nå har jeg en plan. Jeg må slutte å røyke og begynne å trene litt igjen. Må få opp selvtillitten min. Det er nok ingen dum ide. Må stå sterkere den dagen jeg skal ut døra her som en fri kvinne! Når det blir har jeg ennå ikke funnet ut av......

Anonym (21.10.2013)

Nivelle,nå har vi fulgt hverandre lenge... you can do it. Ikke vær så kritisk til deg selv, du er flott nå! Selvtilliten avhenger ikke av trening (selv om det hjelper å få energien og overskuddet). Selvtilliten faller i et miljø der du egentlig skal få bekreftelse, og så skjer det motsatte, null bekreftelse. Din mann har det ikke i seg, han vil noe annet men er for feig til å være voksen og til å ta et valg. Det er utrolig behagelig for ham å ha deg, men du bruker deg opp på dette. Når du klarer å komme deg ut er det tøft uansett hvor flat mage du måtte få, du klarer det nå, du hadde klart det i går. Jeg vet det, for av alle her er sikkert jeg den minste og rareste og reddeste- men det gir jeg blanke i nå. Jeg har ryddet i viktig og mindre viktig, og etter ååår så fantes det ikke noe alternativ. Better sooner than later.
Når du kommer deg ut, så er det ikke sikkert at du trenger så mye bekreftelse fra andre. Kanskje blir det befriende å ikke skulle ha denne andre å tenke på. Det stusselige er å være en del av fasaden og aldri få det man skal få, selv om man gir og gir og gir. Barna kommer til å klare det, tror du ikke? Uff, jeg føler jeg lokker deg utpå. Og det uten at jeg kjenner deg, barna dine, mannen din. Så vær forsiktig med å lytte til andres råd- vi snakker jo gjerne ut i fra oss selv. Det er bare det at jeg liksom kjenner meg igjen i den desperasjonen man av og til kan få over seg,og som skinner gjennom når du skriver. Det er jo nokså vanvittig det du opplever, og så totalt meningsløst. Samtidig vet jeg at det ikke er meningsløst i det hele tatt. Ingenting er det når man har unger å tenke på.Lykke til:)

Nivelle (22.10.2013)

Ja, jeg vet at det egentlig hadde det vært det beste for meg selv om jeg flytter fra ham. Herregud, absolutt ALLE kriteriene er oppfylt når det gjelder tegn på at han er ferdig med meg.... Og her er jeg ennå. Jeg merker at jeg utsletter meg selv. Før 25. februar 2010 (da jeg fant ut av hans legning) var jeg ei blid, sprudlende jente, med fine bollekinn, stort sett fornøyd med meg selv.... Etter den datoen raste jeg ned 7 kilo på kort tid, og ble helt "dratt" i fjeset.. Sorg gjenspeiler seg virkelig i et ansikt! Jeg hadde øyne som glitret når jeg smilte. Det er borte. Jeg smiler og later som ingenting, men smilet når ikke frem til øynene. Han respekterer meg ikke, og rakker ned på den minste ting jeg gjør feil. Vi har hatt sex to ganger på mange måneder, men nå er det jeg som snur ryggen til. Orker ikke å ha sex med en som bare tenker på å få tilfredsstilt rompa si. Det blir rett og slett for "kleint" ..... Helt til for noen år siden hadde vi god sex - om man kan kalle det det... Så snudde alt. Jeg kjenner han faktisk ikke lenger. Han er blitt en helt annen person de siste årene. Herregud, jeg trenger noen å snakke med om dette!!!! Noen som opplever det samme som meg. Snakke ansikt til ansikt. Over en kopp te😌 Eller kaffe😊 Er det ingen mulighet for samtalegrupper for sånne som oss? Og joda, anonym, jeg trenger nok bekreftelse på at jeg er god nok. Jeg kommer nok til det punktet at jeg innser at jeg må ha det, og det blir ikke med ham jeg bor sammen med nå!

Anonym (22.10.2013)

:) Du har guts, du har det i deg, smilet kommer tilbake!! Jo, det finnes samtalegrupper. Ring Olafiakliniken. De vet, eller de organiserer. Du kan også ringe landsforeningen for homofile og lesbiske. De har samtalegrupper for "late bloomers" og har også vidåpne øyne for at dette ikke bare er et problem for ham, men også for den som bor med ham og er lojaliteten selv. LHL og Olafiakliniken samarbeider om prosjekter.Jeg har nevnt før at vi burde møtes, men vil ikke akkurat etterlate navn og tlfnr her...det skulle tatt seg ut:) men Olafiakliniken/LHL ville nok hjulpet oss med å organisere noe anonymt inntil en gruppe er etablert på skikkelig vis. Vi har alle mye å skjule, om ikke for vår egen del, så for mannen og barna sin del. Hvis du ringer dem så kan du jo gi et vink til oss her, så kan de som vil , ringe dem senere. Jeg har ikke det sterke behovet lenger, er ute av det, men likevel er det fint å kunne få dele noen erfaringer fra en absurd epoke av livet. Det var tilfeldig at jeg fant fram hit den gang jeg trengte det som mest, så vi må vel regne med at det er maaaange andre enn oss. :)) Take care!

Konatilbifilmann (22.10.2013)

Sterkt å lese alle erfaringene kvinner som lever med bifile/homofile menn deler her. Vi trenger å støtte hverandre. Det er sikkert flere som har tilsvarende erfaringer, men skammen og hemmelighetene holdes skjult. Har dere sett at det har kommet ut en bok som belyser temaet? Oppslag både på Tv2 og i A-magasinet for ikke lenge siden; Boka heter Når kjærlighet ikke er nok, forfattere er en hel familie med mor Åshild Sviland som hovedforfatter, psykolog Frode Thuen har skrevet forordet. Viktig at dette temaet skrives om og deles!
Ta vare på dere selv, alle flotte kvinner som lever med eller har gått fra menn som også liker menn. Det finnes ingen oppskrifter for slike som oss, vi går nye veier, men flott at vi kan dele hvordan det føles og erfares underveis. Jeg elsker mannen min selv om han også elsker en annen. Selv om han også har en mannlig kjæreste som han er hos flere dager i uka. Kan det være mulig å leve med dette? Vi klarer det på vårt vis. Kan ikke annet. Slik er det. I alle fall enn så lenge.

Nivelle (25.10.2013)

Oi! Den boka har jeg ikke hørt om! Og jeg som saumfarer "alt" som har med bifile/homofile å gjøre.... Jeg skal kjøpe boka og ha den på nattbordet😊 Leste litt om familien, dette er tydeligvis et par som har hatt det veldig fint sammen og respekterer hverandre.... Beundringsverdig! Jeg har faktisk tenkt på om jeg skal fortelle barna mine at faren deres er bifil - eller homo. De er jo 15 og 18 år nå. Tenker fremdeles på at jeg kan si det sånn: "Husker dere reklamen om "Doffen har daua"? Og den andre versjonen "Fattern er homo"?" " Vel, den siste versjonen er som vår familie.... Eller noe sånt.... Noen som har en mening om det er lurt å fortelle barna dette. Eller er det ikke nødvendig, de bør kanskje skånes? Min samboer sier jo at han "bare" er biseksuell, d.v.s. At han kun har lyst til å ha sex med menn, ikke bli sammen med noen.... Den grensa er jeg redd kan brytes..... Når yngste barnet mitt sier at "pappa er litt femi - synes ikke du også det?" - kan jeg tolke det dithen at hun skjønner mer enn jeg aner? Dessuten stusset hun fælt på det passordet min samboer hadde... Et mannsnavn og 30-tallet bak navnet... "Åssen passord er det, da?" sa hun til meg da. Som jeg forsto det mente hun at det var veldig merkelig at hennes far hadde det navnet i passordet, vi kjenner ingen som heter det.....

Anonym (04.11.2013)

Nivelle:) Jeg har kjent på den lysten til å fortelle ungene, men er veldig glad for at jeg ikke gjorde det da det stod på som verst. Du er der nå, det står på som verst, og det er vanskelig å rydde i rett og ga t og opp og ned og bak og fram. Jeg tenker at hvis de spør direkte, da er det noe helt annet enn om du går over grensa deres før de er klare for det. Det er tross alt voksenproblematikk dette her. Jeg tror du vil angre om du sier noe. Fattern er homo er en fantastisk reklame, og humor kan være et bra skjold o en fin overlevelsesstrategi. Men du har tenkt i flere år nå, for dem har det ikke vært nødvendig å trekke opp et skjold mot rare ting. Dessverre er det du som må gjøre det ganske så alene, enda så ensomt og urettferdig det føles. De vil takke deg, ihvertfall stille inni seg, om du skåner dem, og ikke lager to motstående lag ut av situasjonen. La dem være glad i faren sin, de vil tidsnok forstå tingenes tilstand. Det er en slags sår tilfredsstillelse i det. Håper han ikke bruker deres pc' er til å sjekke gaysir e.l. Faren til ungene mine brukte sønnen min på den gang ni år sin pc, og fra da av har han visst hva dildo er. Jeg dekket over og sa at det av sånne teite virus og poppups som vi ikke kan beskytte oss mot. Men vit at ungen min vet mye, mye mer enn han kommer med, det er fristende å si noe-men la det gå i ungenes tempo. De er like små inni seg om de er 9, 15 eller 18 når alt kommer til alt:)

Nivelle (06.11.2013)

Hei, Anonym:) Ja, jeg har også kommet til den konklusjonen nå at jeg ikke skal si noe til barna...:) Men, det jeg synes er trist er at de skal tro det er normale familieforhold slik som vi har det. For det er det jo ikke. Jeg er den som skal ordne opp i "alt", og samtidig være en god mor. Jeg er egentlig ganske så sliten, men holder ut. Ei venninne av meg har blitt alene etter at mannen hennes var utro. Hun kastet ham rett ut, og han bor nå sammen med nydama. Jeg fortalte henne faktisk at min mann også har vært utro... Men, jeg sa ikke at det var med menn.... Hun var så sjokkert over det jeg sa! Hun kunne ikke tro at min mann kunne gjøre sånt. Han virker jo så ordentlig... Ja, det er det alle tror om ham. De skulle bare visst.....

Anonym (07.11.2013)

Vi er altfor snille, Nivelle :) ...eller sterke..eller hva du vil ut i fra dagsformen. Skulle ønske jeg hadde en trylleformel mot det du står i. Det er liksom så vanskelig å se utfallet av all energien du legger ned. Å sette seg mål er vanskelig når lite stemmer. Uansett er alt du velger riktig her og nå..Barna ser, de. Og de vet at det ikke skal være sånn, tror du ikke?

Nivelle (08.11.2013)

Ja, regner med at den yngste har forstått at et eller annet er annerledes med pappan sin... I alle fall etter passord- episoden.... Her om dagen så jeg det hadde kommet melding på telefonen hans fra Helsedirektoratet... Skjermen var låst, men det sto noe sånt som "husk å bekreft bestillingen av gratis kondomer"... Jeg konfronterte ham, og han hadde selvfølgelig en helt teit unnskyldning. Jeg så han var i postkassa og sjekket om varene var kommet de påfølgende dagene, men jeg var den som hentet posten da pakka kom. Jeg bare la pakka oppå bilen hans... Det er vel der han har dem - i bilen - i tilfelle anledningen skal by seg.... Kjenner nå at jeg er ganske så likegyldig blitt vedr alt dette.

Anonym (09.11.2013)

Man vet det skjer, men blir likevel stadig overrasket over episodene. Likegyldighetsfasen er også en fase man skal gjennom. Det blir etterhvert lettere med avgjørelser. Gud, så feig han er.

Nivelle (12.11.2013)

I dag har jeg fått utslett i ansiktet. En slags brennende følelse, og huden er rødflammet. Vet ikke hva det kommer av... Jeg har aldri vært allergisk mot noe, så jeg tror det er en reaksjon på at kroppen min ikke har det helt bra. Verken fysisk eller psykisk...😔

Nivelle (27.11.2013)

Fant ut at jeg ikke tålte hudkremen jeg brukte.... Da står det ikke så dårlig til med psyken min likevel.....☺️ De siste 3 ukene har jeg gått tur hver dag. 30 min kjapp gange. Det gjør underverker! Dørstokkmila er lang, men det er bare å komme seg ut! Fin musikk på øret gjør gåturen behagelig:) Merker at jeg blir sterkere for hver dag som går. Hvordan går det med dere andre? Skriv noen ord, da vel!

Anonym (29.11.2013)

Så fint at du er bedre, og at du er ute og går. Jeg har ikke noe å melde av interesse..dagene går som de skal:) håper det blir en fin desember for deg..

Walli (08.12.2013)

Heisann :)
Fikk lyst til å skrive noen ord jeg også. Godt å se at du får til å ta tak i livet ditt Nivelle. Det beste man kan gjøre mot seg selv er å gjøre masse mer av det som gjør en godt og gir energi! Fortsett med gåturer og fin musikk du :)

Ett år har gått siden min samboer døde, og ett år av den verste tiden i mitt liv så langt er tilbakelagt. Takk og pris! Så nå går ting ganske greit for meg. Livet er normalisert igjen, selv om savnet er der. Og lange turer med hunden min har hjulpet meg masse.
Stå på videre Nivelle, og alle dere andre som sliter. Det er umulig å forandre andre. Kraften til å endre situasjonen dere er i, er i dere selv!

En fin adventstid og en god jul til deg Nivelle, og alle andre som evt er innom her :)

Nivelle (22.12.2013)

Hei, Walli! Godt å høre at det går bra med deg:) Nå er det bare to dager til jul. Min samboer har kjøpt juletre og satt det klart i stua. Det er stort sett det han har ordnet her i huset før jul. Heldigvis skal vi til mine foreldre på juleaften, så jeg stresser ikke med å vaske vegger og tak, det holder med å tørke støv og vaske gulv...😊 Det er tydeligvis kun min jobb, i tillegg til klesvask og alt det andre. Skjønner ikke at jeg gidder, men... Yngstebarnet vårt har klart å finne på noe sammen med andre hele denne helgen, sier at det er fordi faren er så sur hele tiden, at han bare kritiserer. Barna legger jo merke til det de også... Ja, ja, dette var min klagesang før jul. Gleder meg i alle fall til å være sammen med resten av familien min i julen:) Nå skal jeg senke skuldrene og drite i han sure gubben. Overse han fullstendig. Jeg ønsker dere alle en riktig GOD JUL og et riktig godt nytt år!!!!! 🎄🎅🎄🎅🎄🎅🎄 Skriv noen ord, da dere!😃

hope (17.01.2014)

Hei. Det er merkelig å lese alle innleggene deres. Og de er vonde å lese. Jeg er en mann som nok har mye felles med deres menn. for ca. 2 år siden så ble jeg forelsket - hodestups i en annen mann. Jeg hadde da vært gift i ca. 14 år. Med 2 barn. Det å oppleve den følelsen var skremmende. Forholdet til kona hadde ikke vært det beste de foregående 12 mnd. Jeg turte ikke å si noe til henne. Men jeg gikk totalt inn i meg selv og mine egne tanker. Jeg var livredd, og når man blir livredd så er det ofte den som er nærmest det går utover - og det blir ektefellen. Jeg gikk inn i en type depresjon, følte at jeg var null verdt som kunne klare å bli forelsket i en mann - Jeg som hadde en flott kone og flotte barn. Jeg gikk i min egen dvale 1 år, og er ikke stolt over at jeg testet ut sex med menn. så etter 1 år så tok jeg motet til meg og fortalte at jeg hadde vært forelsket i en mann. Og at jeg ikke viste helt hvor disse følelsene ville ta meg. Det har vært en lang reise, jeg er nå skilt, og sitter og tenker på om det var riktig valg? En ting er det å tenne på en annen mann, en annen ting er det å være opptatt og fokusert på noe som er nytt og spennende? Kanskje er det også slik at vi menn, kanskje spesiellt når vi oppdager at vi tenner på eget kjønn - blir helt hektet på disse følelsene? Det er ikke for å klage, men det er svært vanskelig å oppdage disse følelsene. Det tror jeg er felles for alle menn i denne situasjonen. MEN så har vi et valgt. skal vi fortsette ekteskapet og legge tankene rundt menn bak oss? Om vi ikke klarer eller ikke vil så må vi ta konsekvensen av det. En som hadde skrevet her mente at det finnes flere enn den ene rette. Og det tror jeg. Uansett så bør man ikke gå over flere år og finne seg i hva som helts. Man er to i et forhold og da må man finne ut hva som passer best for begge to. det å leve med surhet, manglende respekt etc i årevis det fortjener ingen. spør mennene deres om dere er usikre, men husk de er livredde og usikre de og!

Nivelle (19.01.2014)

Kjære Hope:) Godt å endelig få et innlegg fra en som vet hvordan våre menn har/har hatt det. Trist å høre at dere ble skilt, det er jo aldri et enkelt for noen parter. Hadde du hatt dragning mot menn før du ble forelsket i en mann? Det har nok ikke kommet plutselig på min samboer - at han liker menn. Som du skriver så tror jeg også at min mann ble såkalt hektet på sine følelser, og at han bare MÅTTE prøve å ha sex med andre menn. Jeg vet nå at han har vært aktiv på Gaysir siden 2004, at han skrev på Inn&Ut at han var på Sunnvolden Hotell okt. 2007 og ønsket å treffe andre menn der, og siden jeg fikk kjønnsvorter i 2011 fikk jeg også bekreftet at han har hatt ubeskyttet sex med andre menn. Samt alle mailene jeg oppdaget på vår felles datamaskin de gangene han hadde glemt å slette loggen sin... Jeg er ennå i tenkeboksen når det gjelder hva jeg ønsker å gjøre videre - flytte eller bli hos ham? Etter min siste "utblåsning" har han faktisk blitt litt annerledes... Han har slettet sin profil på Gaysir (hvis han ikke har startet en ny profil, da, enten der eller på et annet nettsted for homser)..Han jobber ikke så mye overtid lenger, og gir meg i alle fall ingen umiddelbar grunn til å tro han er andre steder.... Han har også sluttet å trene på treningsstudio, så han virker ikke "desperat" lenger etter å holde seg i form... Nå går han turer, og spør innimellom om jeg vil være med også.... Men, hans følelser for meg er helt "dødt". Etter 25 år merker jeg det... Vi har hatt sex, men han er totalt fraværende følelsesmessig. Det er litt "mekanisk" i senga hvis dere skjønner....😔 Han vil jo ikke prate om følelser, så da "går no dagan".... Han er opptatt av å skulle finne på noe, og kjøpe inn ny ting til huset. Store ting også som ny sofa og bord. Kanskje det er kun det som gir ham glede for tiden..... Var det du som ville skilles, eller var det din daværende kone? Min mann har ennå ikke sagt at han vil gå fra meg, det har bare vært alle de gangene jeg har sagt at nok er nok at han med en skuldertrekning har sagt at "det er greit, da gjør vi det". Men, så har ting gått litt over og vi er nå fremdeles under samme tak. Uten å snakke om følelser, vi snakker kun om hverdagslige ting og barna.... Har du gått åpent ut med at du liker menn? Er du homofil? Hva skjedde med deg og han du ble forelsket i?

Anonym (19.01.2014)

Nivelle og Hope. Er fortsatt innom her. Spørsmålene vil alltid være der for meg, så det er interessant å følge andres tanker og valg. Jeg synes du var sterk som sa fra Hope. Nivelle, du har hjulpet mange her inne med å være så åpen om problemene deres. Vet han egentlig om at du vet alt dette?

Nivelle (20.01.2014)

Hei, Anonym:) Når vi har klart å holde denne siden aktiv i nesten 4 år, så er det helt tydelig at det er et behov for flere med et sånt forum. Ja, min mann vet at jeg vet:) Hvis du mener det jeg har oppdaget om ham:) Av og til kunne jeg ønske jeg bodde i Amerika, der er det mye mer hjelp å få for "sånne som oss". Jeg kjøpte VG forrige lørdag kun på grunn av overskriften "Kjære jeg er homofil"... Ble veldig skuffet da det nesten ikke sto noenting. Har tenkt tanken på å sende han Frode Thuen noen ord om at det finnes et stort behov for såkalte lukkede terapigrupper for kvinner som ikke vil gå åpent ut med at mann/samboer er bifil/homofil. Det er da ikke bare mennesker i Oslo som skal ha muligheten for sånt? Dette gjelder kvinner i hele Norge - og helt sikkert menn også som Hope. De kan jo slite med sine tanker de også. Når min fastlege i min hjembygd på ca 10.000 innbyggere sa at jeg IKKE var alene om å ha en homofil samboer må det da være et behov??? Jeg vil møte andre face to face i samme situasjon! Basta!

Anonym (30.01.2014)

Hei Nivelle:) Jeg vet, det har vi snakket om før her inne..kanskje for to år siden? At man bør ha samtalegrupper, og jeg er helt enig med deg i at det bør være muligheter for hjelp utenom storbyene. Olafia-klinikken har sikkert tips. Tenk om utvalgte kommuner kunne satt i gang noe slikt, i regi av noen som virkelig har greie på det. Familieverkontorene burde ha et fora for sånt. De har sagt det samme til meg; det er mange som har det som deg og oss andre her inne. Tenk om du kunne få vekk byrden, Nivelle. Det er så tungt!Du har i hvert fall hjulpet meg. Du aner ikke hvor takknemlig jeg har vært for denne siden i min tyngste kamp!

Nivelle (11.02.2014)

Så fint å høre, Anonym, at denne siden har hjulpet deg og kanskje flere her inne. Jeg vet at det har hjulpet meg, det er virkelig terapi å få skrevet ned vanskelige ting som man ellers bare må bære på alene. Min samboer og jeg snakker sammen på en normal måte nå, selv om jeg helst ville gått mer i dybden av ting. Men, jeg gidder ikke. Lar ting være som de er, så lenge det er husfred....
Skal ta en telefon til Olafia-klinikken en dag, jeg:)

Bjørn (25.03.2014)

Det har vært lærerikt å lese innleggene her...
Det er nesten til det plagsomme at noen kvinner (koner) er så overveldende godtroende overfor deres menn at de nesten lar seg fullstendig utslette...
Det er ikke så uvanlig at homofile menn skjuler seg i heterofile ekteskap for å kamuflere sin legning ...
Hvis du oppdager at det har vært etablert kontakt rettet mot andre menn, kan du også være fullstendig sikker på at han også er seksuelt aktiv med menn.
Å bruke en kvinne som "skjold" for å bevare livsløgnen er rett og slett et overgrep...
Disse menn fortjener ingen medlidenhet eller form for sympati...

Hiv ham på dør, bryt sammen og gå videre...

Bjørn (25.03.2014)

Joda, jeg har også lest boken "Når kjærlighet ikke er nok"...
Jeg synes temaet er godt, men bokens kvinnelige hovedfigur er ikke nødvendigvis et eksempel til etterfølgelse...
Når menn også elsker menn, er jo utgangspunktet her., men jeg stiller meg svært spørrende til hva dette i bunn og grunn handler om...
Jeg er veldig skeptisk tli hele den bifile betraktningen, og synes andre burde være det også...
Slike "kamufleringsvåpen" skal man ta med en god "klype salt"...

Nivelle (27.03.2014)

Hei, Bjørn! Som sagt så hevder min samboer at han bare er tiltrukket av menn seksuelt, og kaller seg biseksuell. Pisspreik. Jeg kan ramse opp sååå mange punkter som tilsier at han er homo, ferdig med det. Enig i at mange nok gjemmer seg bak at de er bifile, eller som min mann - i et heterofilt samliv.... Vi har ikke hatt sex på "100" år, han gir meg aldri en klem, han ser knapt nok på meg, han bare kritiserer meg. Så hvorfor blir jeg? Pga barna. Så snart yngstemann er ute av redet om ca. 3 år stikker jeg. I mellomtiden skal jeg dyrke meg selv. Gjøre akkurat det jeg vil. Det blir ingen ferie med min samboer i år. Det gidder jeg ikke. Drar ikke til f.eks syden med en som ikke liker meg lenger. Kan liksågodt dra dit med en god venn..... Nå drar han snart på en ukes ferie - alene. Han skal besøke noen venner av oss i utlandet. Jeg bare gleder meg til han drar, skal nyte freden og roen hjemme, og gjøre noe koselig med barna😊😊😊

Nivelle (01.04.2014)

Svik
Tekst og Melodi: Sigvart Dagsland

Han slår øynene ner
og snur seg bort.
Et ordløst sekund
og så e det gjort
Hu vil ikkje veda, men hu spør.
Han vil ikkje svara, men øynene gjørr.

Hu elska han
for alt han va,
han lå så godt
i hennes fang.
Ein stemme sa
att om hu såg nøye,
va darr någe i øyet
hu ikkje heilt forsto ka va...

Han glir ut mot ein dør
hans kyss e kaldt.
Hu får pressa det fram:
Va dette alt?
Hu vil ikkje veda, men hu spør.
Han vil ikkje svara, men øynene gjørr.

Han va gått vill,
hu blei hans trøst,
han låg så godt
i hennes fang.
Ein stemme sa
hu e'kje den rette,
han kunne ha sett det
men han trengte sånn te ro.

Han vett han har sveke,
de må skilla lag.
Og dette e sviket:
At han visste det fra fysste dag.

Hu vil ikkje veda, men hu spør.
Han vil ikkje svara, men øynene gjørr.


Bjørn (02.04.2014)

Nivelle: Fint at du har koblet ham ut og gjør akkurat som du vil. Fortsett med det, det gjør deg sterk og trygg..
Det er mange som har det som deg, det er jeg helt sikker på...
Det som er din styrke er at du har gjennomskuet løgnene...
Tenk på deg selv og barna, kos dere.
Se fremover, ikke la han ødelegge fremtiden med løgner og bedrag...
Jeg ønsker deg og dine barn en trygg og god fremtid.
Den tiden kommer, det kan du være helt sikker på...

Nivelle (03.04.2014)

Hei, Bjørn! Nå har jeg bestilt sydentur for bare meg, barna, min søster og hennes barn! Et stort fremskritt for meg😊 Har ikke savnet min samboer et sekund mens han har vært borte, grunnen er jo selvfølgelig fordi det ikke er noe å savne...😊 Har vel latt det skinne gjennom med de korte svarene jeg har sendt ham pr. SMS.... Jepp, det går fremover med meg😊

Bjørn (03.04.2014)

Det er strålende Nivelle...

Anonym (05.04.2014)

Hurra for deg, Nivelle! Hurraaaaa:))))

Nivelle (07.04.2014)

I dag har jeg sagt klart i fra at jeg ikke vil ha det sånn som vi har det lenger... Han kom med en gang i forsvarsposisjon, at vi måtte selge huset og alt som måtte gjøres med det før salg..... Jeg bare lar ham holde på, om det ikke skjer noe på den fronten ennå så har jeg i alle fall gitt ham noe å tenke på.... Det som utløste alt i dag var at jeg sa nei til å bli med ham på ferie... At jeg liksågodt kan dra med en god venn..... 😁

Nivelle (17.05.2014)

Ha en fin 17. Mai- feiring alle mine "medsøstre"!!!!! 😊😊😊

Anonym (17.05.2014)

Håper du har kost deg, Nivelle og alle dere andre:))

hope (05.06.2014)

jeg skrev et langt innlegg som ikke kom med. Lenge siden jeg har skrevet her nå. Jeg ønsket å skilles. Min ekskone ville fortsette etter at jeg fortalte, vi kunne bo som venner etc. Jeg visste at det er ikke det hun ville. Det er ikke det dere vil heller jenter. Som alle andre så ønsker dere at deres partner skal se dere, vise dere oppmerksomhet etc. min eks- kone skulle ikke gå der og kjenne på frykten, tankene og det å ikke bli sett av meg. smertelig med skilsmisse for oss begge, og også våre 2 barn. Men det har gått seg til. Barna tar det og bra, takket være at vi er 2 voksne som samarbeider til beste for barna. Barna vet om min legning og det er helt helt greit for de. vi voksne tenker nok oftere skrekkscenarier, som barna ikke tenker. Jeg har nå fått testet ut sex med menn, datet, hatt et forhold. alt er utrolig fint. fint på en annen måte enn med dame, men ikke finere, bare annerledes. Menn som finner ut i voksen alder at vi liker eget kjønn, kommer nok i en pubertetsfase. alt er så spennende, så nytt og det må prøves ut. Om valget mitt var riktig vet jeg ikke for jeg savner henne nesten hver dag. Kanskje definerer vi for mye ut fra sex, kjønn og legning. Det er personen vi er sammen med, ikke kjønnet. Det har nok falt litt mer på plass hos meg nå. Ingen uanvhengig av legning fortjener å bli utsatt for utroskap. Mennene deres er redde når de oppdager det med legning. redd for hva er dette, hvorfor er ikke jeg som alle andre og mange tanker rundt skam. Og det er ikke så unaturlig å forsøke å finne ut litt av det, men jeg sier ikke at det er riktig å være utro. Har man sex med en annen så er det utroskap, selv om det ikke er følelser med i bildet. Vi vil selvsagt si til oss selv at det ikke er det, men det er det. jenter, kan dere leve med det så bli, kan dere ikke leve med det så gå. Enkelt sagt, vanskelig gjort. Men om deres ektefelle gir dere et liv som dere ikke vil ha, så må dere selv ta ansvar for å endre det. snakk med han, si hvordan dere vil ha det. Er han villig til å endre seg så er det bra, finn da hjelp sammen til å komme dere videre. vil han ikke leve som du vil ja da må du gi han et ultimatum. Livet er tøft som singel, ensomt og savnet er stort. Men det er få, svært svært få som ka ha et godt liv om ekteskapet skal bestå av en som får lov å teste ut sin legning, mens den andre skal gå og frykte utroskap, kjønnssykdommer etc. Det krever to for et godt forhold, og det må begge forplikte seg til. Og det er uavhangig av legning

Nivelle (12.06.2014)

Hei, Hope! Jeg kunne sååå ønske at min samboer kunne lest dette, men jeg tør ikke vise ham "siden min".... Han vil ikke prate om vår situasjon, alt går på hus, materielle ting og barna. Det er ingen følelser igjen, jeg merker at så lenge han stenger meg ute fra sitt følelsesliv, så blir jeg også "følelseskald". Det er trist, for det er absolutt ikke sånn jeg vil ha det. Vi skal ikke på ferie sammen i sommer, jeg drar til syden med min søster, hennes barn og mine barn. Skal bli godt å komme bort litt. Det merkelige er at min samboer virker fornøyd med å ha det sånn som vi har det.... Om et halvt år flytter eldstemann ut. Når yngstemann er ferdig på skolen MÅ jeg revurdere min situasjon. Jeg er litt deppa for tiden. Gleder meg ikke over ting jeg før gledet meg over. Ei god venninne av meg fortalte meg også nylig at det går rykter om at samboeren min er homo. Jeg bare svarte henne at det kan kanskje være en mulighet. Hun vet bare at vi har problemer i forholdet, men ikke hva det skyldes. Huff, jeg må innrømme at det ikke er moro å dra noen steder, jeg bare tenker på hvem som "vet" eller mener de vet.....

lykkeliten (12.07.2014)

Det er utrolig godt å vite at jeg ikke er alene om dette problemet! Etter nesten 30 års ekteskap har jeg endelig takket for meg. Selvfølgelig kommer det til å bli en lang og smertefull prosess.
Jeg kom over homsepornoen hans ved en tilfeldighet for 5 år siden på nettet. Det ble bortforklart med at pc'n hadde popopp sider, men selvfølgelig var det ikke det. Brikkene falt på plass, det forklarte for meg hvorfor vi kun hadde sex 3 til 4 ganger i året. Jeg ble veldig usikker og mistenksom.
Etterhvert ble jeg klar over at han løy om veldig mange ting, unnlot å informere meg om vesentlige ting av stor betydning for familien (økonomi oa) var ofte irritabel, krevende, anklagende, og uansvarlig i forhold til lover og regler.flere tilfeller av homseporno på nettet.
Så ble han arrestert, stor aksjon på jobben hans med husrandsakelse, beslag og tiltale.
Da gikk jeg. Nå skal hus og hytte deles. Krigen er i gang, men jeg skal klare det,
Jeg er av den oppfatning at homofile og bifile menn i hetroekteskap mangler empati og respekt for kvinnen de lever med. Å skape seg en falsk fasade i frykt for å komme i "dårlig lys", å ikke unne partneren sin et fullverdig liv, nemlig det å leve i et ekte kjærlighetsforhold, med ærlighet, åpenhet, og gjensidig respekt er noe av det styggeste og egoistiske en mann kan gjøre mot en kvinne.
Det at en mann tenker det er greit å leve slik er uforståelig. Min x har store tanker om seg selv, og manipulerer omgivelsene utrettelig. Føler aldri skyld, eller ansvar for noe.
Så nå begynner den tøffe veien videre, med selvfølgelig god hjelp fra nære venner, familie, og psykolog.

Nivelle (13.07.2014)

Ååå, lykkeliten, jeg føler så med deg!😔 Godt å høre at du har et nettverk som støtter deg! Jeg er så " heldig" at min samboer har orden på økonomien, og er heller ikke såkalt " gjerrig"... Men, det er mange likhetstrekk her... Det er som du sier - Vi blir ikke verdsatt, de har ingen empati eller respekt for oss som lever med dem. Min samboer er veldig opptatt av fasade, og er veldig sosial - han er sååå opptatt av å ha folk på besøk, da er alt sååå koselig. Men når vi er alene lukker han seg helt. Jeg føler jeg har satt livet mitt " på vent" Når jeg leser ditt innlegg kjenner jeg en klump i magen. Hadde det vært så ille her hadde jeg også gått med en gang, men mitt problem er at det ikke er SÅ ille.... Dagene går uten at vi krangler, jeg bare merker hans fravær av kjærlighet til meg. Orker faktisk ikke å ta det opp med ham nå. Jeg har endelig fortalt min kjære søster om at min samboer er bifil/homo. Hun ble ikke akkurat overrasket, hun sa da at den tanken hadde streifet henne.... Jeg fortalte ikke at han har vært utro med menn og at jeg fremdeles sliter med kjønnsvorter som jeg ikke blir kvitt😁 Jeg ønsker deg lykke til videre i livet ditt, håper du finner en snill mann og får oppleve EKTE kjærlighet!!!!! Stor klem fra meg😊

Bi-fiola (13.07.2014)

Det er trist å se at det er så mange som har dårlige erfaringer med bifile.

Jeg er en bifil kvinne som har vært sammen med en heterofil mann i mange år. Vi har et stabilt og godt forhold. Av og til har jeg seksuelle forhold med kvinner ved siden av. Sånn har forholdet mellom meg og mannen min vært fra begynnelsen, det var et vilkår jeg satte da vi ble sammen fordi jeg ikke vil leve uten den siden av meg. Kanskje vanskelig å forstå for en som ikke er bifil, men sånn er det.

Mannen min visste hva han gikk inn i fra dag en, så vi har unngått svik og løgner. Tror det er det som har gjort forholdet så bra. Jeg tror kommunikasjon og ærlighet er avgjørende for å få til et bra forhold med en bifil. Rettere sagt er det vel avgjørende uansett hvilken legning den du er sammen med har.

Det er sikkert ikke så populært å si det her, særlig etter alle de fæle historiene, men det er ikke bare kjæresten til den bifile det er vanskelig for. Det kan være utfordrende å være bifil også.

Nivelle (13.07.2014)

Jeg skjønner virkelig at min samboer sliter, Bi-fiola, men som du kanskje har lest så er det flere ting som gjør at vårt forhold ikke fungerer. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke vet om vi hadde vært sammen den dag i dag hvis han fortalte med en gang at han er bifil. Men, ærlighet varer lengst! Og han har IKKE vært ærlig. Men, jeg vil jo si jeg er veldig tolerant som fremdeles er sammen med ham selv om jeg vet om hans legning. Problemet mitt er jo at han oppfører eg som han gjør, noe som jeg mener er fordi han egentlig rett og slett er homo - ikke bifil. Dere er heldige som har et så fint forhold som dere har. All ære til dere begge😊

anonym (13.07.2014)

Her skjer det ting:) så fint at det kommer nye folk til på lenken din, Nivelle. Har sagt det før; så flott at du satte det i gang. Her kommer følelser ut nokså nakne. Nivelle. . Skaff deg en mann på si ! Og det kommer fra meg, lille frøken dydig. Du må oppleve noe ekte snart, i det minste noe du føler er ekte og noe du har kontroll på. De uærlige er tikkende bomber og det er seg selv de er mest redde for. Empatien og respekten ligger langt under lauv og snø. Livet er for kort. Du må ha glede snart:)) Klem fra trofast følger, om enn litt lenge siden nå:)

Bi-fiola (13.07.2014)

Ja, jeg ser at dere har mange utfordringer i forholdet. Føler med deg og er lei for at du må gå gjennom det.

Jeg tror at hvis samfunnet hadde hatt større aksept for bifili, så hadde vi unngått situasjoner som du og andre beskriver her. Da hadde det ikke stått så mye på spill for bifile. Det hadde ikke vært nødvendig å skjule seg. Som du selv skriver, så ville du kanskje ikke blitt sammen med ham fra starten hvis du hadde visst at han var bifil. Vi som er bifile vet at andre tenker sånn om oss. Da blir det en høy pris å stå frem. Jeg forsvarer ikke bifile som ikke forteller sin nærmeste om legningen, men jeg forstår godt at det kan bli sånn. Men systematisk manipulering over tid, som flere forteller om her, er selvsagt totalt uakseptabelt. Men det handler om noe annet enn at man er bifil.

I starten av tråden virket du 100 prosent sikker på at mannen din er bifil og ikke homo. Du begrunnet det med at dere har hatt et godt sexliv i nærmere 20 år, men du beskriver senere hvordan dette forandret seg etter at du fant ut at han ikke er hetero. Er det ikke mer sannsynlig at han tross alt er bifil, men i en fase nå hvor han er mer orientert mot homo-siden? Han har vel neppe faket et tilfredsstillende sexliv med deg i alle de årene? Men jeg skjønner at du lurer siden han ikke gir deg noen form for positiv oppmerksomhet lenger.

Jeg har lest det meste av tråden og kjenner meg igjen i en del av beskrivelsene flere av kvinnene her gir av mennene sine. Det er interessant å lese om hvordan det kan oppleves fra "den andre siden". For i mitt forhold er det jeg som ser på porno og chatter på Gaysir og kommer sent hjem. Mannen min har aldri ønsket å ha sex med noen andre. Han er av den trofaste typen. Selv om han kan bli sjalu i perioder, så har han akseptert at hvis vi skal være sammen, så innebærer det at jeg har sex med andre.

Det er ikke så mange som vet at vi lever på denne måten, og det er ikke alltid lett, for dette er jo ikke en akseptert livsstil i samfunnet for øvrig. Men for min del kan jeg ikke se for meg et liv der jeg forplikter meg til å ha sex med enten en kvinne eller en mann resten av livet. Da ville det alltid være noen sider ved min personlighet som aldri kom til uttrykk, og det er jeg ikke villig til å ofre.

Jeg vet at det ikke fremstår rettferdig eller rasjonelt når jeg prøver å begrunne disse behovene for en som er hetero og ikke har det på denne måten selv. Det kan ikke sammenlignes med at en heterofil mann eller kvinne har sex med mange av motsatt kjønn, som en del heterofile tror. Det oppleves for meg helt ulikt, men som et like basalt behov, å ha sex med en kvinne som med en mann. Jeg skjønner at ikke alle ønsker å dele hverdagen med en som ikke er monogam. Jeg har vært utrolig heldig å møte en mann som respekterer meg for den jeg er. Til gjengjeld er jeg ærlig med ham, det er premisset. Alle har jo sine ting, og vi har så mye som er bra at begge er enige om at det er verdt det, selv om det kan være vanskelig iblant.

Nivelke (14.07.2014)

Ja, anonym, jeg er veldig glad for at jeg startet denne siden😊 Selv om det går lenge mellom hver gang det blir skrevet noe, så ser jeg at antall "likes" øker. Sikkert flere innom som kanskje ikke tør å skrive innlegg, men som kun leser innleggene her. Faktisk så sendte jeg en sms til min samboer i går da jeg var bortreist at jeg faktisk ønsker et såkalt "åpent forhold", noe jeg også poengterte for ham at han jo har hatt bak min rygg i mange år. Litt feigt kanskje å skrive pr sms, men det er ikke enkelt å ta ting opp ansikt til ansikt med min samboer. Da ser jeg hvordan hele han "lukker" seg. Jeg skrev også at jeg ønsker en som kan gi meg kjærlighet, respekt og ærlighet, noe han ikke gir meg - og at om jeg møter en som kan gi meg det så flytter jeg.... Litt plumpt å skrive kanskje, men jeg måtte få det ut... Han svarte meg ikke med at han jo er glad i meg eller noe sånt, nei han skrev bare div om materielle ting etc. Jeg bryr meg ikke om ting og tang. Jeg vil ha det bra følelsesmessig, jeg! Det kan ikke kjøpes for penger. Jeg er jo glad i min samboer, men jeg tror ikke han er glad i meg lenger. Vi har ikke snakket sammen etter sms-ene selv om jeg er hjemme igjen.

Anonym (27.07.2014)

Det er skummelt å være hobbypsykolog, men min erfaring med han jeg delte tak med var at det materielle var det eneste strået han hadde når det kom til stykket. Når løgnene var avslørt og mitt nye hjem var i boks, da gikk han fra desperat til irrasjonell og sint på få strakser, det materielle ble hovedfokus, og jeg fikk skylda for å ødelegge hans og ungenes liv. Bifiola, så fint at dere klarer det. Ærlighet er største del av ordet kjærlighet; ) Nivelle: ikke vær unnskyldende for hvordan du kommuniserer. Det er svært vanskelig å møte unormalt med normalt etter så lang tid..

Siri (29.07.2014)

Spennende lesning, interessante historier. Mye bitterhet, får dere hjelp til å komme videre anonym/mortil3? Og andre?

Bjørn (02.08.2014)

Jeg tar fullstendig avstand fra innholdet i Bi-fiola sin representasjon av det hun beskriver som "bifil legning"...
Sannheten er faktisk den at det ikke finnes noen vitenskapelig dokumentasjon på at noe menneske er "bifil" av legning..
Personlig støtter jeg forskningen vedrørende det at mennesker blir født homofile fordi deler av hjernen fungerer som hos det motsatte kjønn. Det er bevist at de deler av hjernen som stimulerer seksuelt begjær er like hos heterofile kvinner og homofile menn.På samme måte er det tilsvarende likheter i hjernen hos lesbiske og heterofile menn..Dette setter "bifilien" fullstendig ut på viddene..
"Bilfili" er rett og slett bare en innsnevret og annerledes måte å være homo på, ikke noe annet..
Det gjennomgående hos de som betrakter seg med en bifil betegnelse, er at de har et særdeles anstrengt forhold til homofili. Den såkalte bifile betraktningen representerer en kollisjon av det å ha en homofil legning, og det å innrette seg etter de forventninger som samfunnet trykker ned over en..
Man blir ikke mindre homo av å kalle seg for noe annet..
Man kan rent faktisk ikke tale om "bifili" som betegnelse for legning, siden begrepet ikke representerer noe felles, det er en sekkebetegnelse av ulikheter som ingen egentlig er felles om..

"Bifili" er egentlig utelukkende en problemstilling i heterofile samlivsmønster, fordi det kun er innad(som regel skjult)i heterofile forhold personer betegner som som dette..
Hvis utgangspunktet hadde vært begjær rettet mot både menn og kvinner, ville det bety at mennesker som betraktet seg som "bifile" i vesentlig grad også gikk inn i homofile forhold. Dette er ikke tilfelle..
Forskning tilsier at mennesker som påstår seg være "bi", ikke befinner seg i homofile forhold i det hele tatt. (Det er bevist at personer slutter å betrakte seg som "bi" når de går inn i et homofilt forhold...)
Det er heller ikke trolig at noen skulle skjule en "bifil legning" innad i et homofilt forhold. Dette ville således bety at utroskap med motsatt kjønn også var en problemstilling knyttet til homofile forhold. Det er ikke tilfelle.
Å betrakte seg som "bifil" tilsier ett og slett at man lever på en løgn.. Jeg synes det er skammelig å skulle basere sitt liv på utroskap. Man forventer å skulle være en del av den trygge harmoniske heterofile hverdagen, samtidig som man likeledes forventer å leve ut sin homofile legning..
Denne egoistiske, grådige og griske fremgangsmåte har jeg ingen respekt for..
En ting er på leve på en livsløgn for egen del, men å la andre mennesker bli et redskap i denne livsløgn er et overgrep..


Bjørn (02.08.2014)

Jeg tar fullstendig avstand fra innholdet i Bi-fiola sin representasjon av det hun beskriver som "bifil legning"...
Sannheten er faktisk den at det ikke finnes noen vitenskapelig dokumentasjon på at noe menneske er "bifil" av legning..
Personlig støtter jeg forskningen vedrørende det at mennesker blir født homofile fordi deler av hjernen fungerer som hos det motsatte kjønn. Det er bevist at de deler av hjernen som stimulerer seksuelt begjær er like hos heterofile kvinner og homofile menn.På samme måte er det tilsvarende likheter i hjernen hos lesbiske og heterofile menn..Dette setter "bifilien" fullstendig ut på viddene..
"Bilfili" er rett og slett bare en innsnevret og annerledes måte å være homo på, ikke noe annet..
Det gjennomgående hos de som betrakter seg med en bifil betegnelse, er at de har et særdeles anstrengt forhold til homofili. Den såkalte bifile betraktningen representerer en kollisjon av det å ha en homofil legning, og det å innrette seg etter de forventninger som samfunnet trykker ned over en..
Man blir ikke mindre homo av å kalle seg for noe annet..
Man kan rent faktisk ikke tale om "bifili" som betegnelse for legning, siden begrepet ikke representerer noe felles, det er en sekkebetegnelse av ulikheter som ingen egentlig er felles om..

"Bifili" er egentlig utelukkende en problemstilling i heterofile samlivsmønster, fordi det kun er innad(som regel skjult)i heterofile forhold personer betegner som som dette..
Hvis utgangspunktet hadde vært begjær rettet mot både menn og kvinner, ville det bety at mennesker som betraktet seg som "bifile" i vesentlig grad også gikk inn i homofile forhold. Dette er ikke tilfelle..
Forskning tilsier at mennesker som påstår seg være "bi", ikke befinner seg i homofile forhold i det hele tatt. (Det er bevist at personer slutter å betrakte seg som "bi" når de går inn i et homofilt forhold...)
Det er heller ikke trolig at noen skulle skjule en "bifil legning" innad i et homofilt forhold. Dette ville således bety at utroskap med motsatt kjønn også var en problemstilling knyttet til homofile forhold. Det er ikke tilfelle.
Å betrakte seg som "bifil" tilsier rett og slett at man lever på en løgn.. Jeg synes det er skammelig å skulle basere sitt liv på utroskap. Man forventer å skulle være en del av den trygge harmoniske heterofile hverdagen, samtidig som man likeledes forventer å leve ut sin homofile legning..
Denne egoistiske, grådige og griske fremgangsmåte har jeg ingen respekt for..
En ting er å leve på en livsløgn for egen del, men å la andre mennesker bli et redskap i denne livsløgn er et overgrep..


Synder (04.08.2014)

Kjære alle damer som har skrevet i fortvilelse. Her kommer noen ord fra en av dem det gjelder, en av disse svikefulle, bifile mennene som lurer seg unna familien for å ha seg med andre menn.

Jeg er 45, vært gift siden tidlig tjueårene, og to barn som nå er store. Veldig mye av det dere skriver om, kjenner jeg igjen på meg selv, og det gjør samvittigheten enda verre enn den allerede er. Min første erfaring fra sex med menn hadde jeg før jeg ble gift. Kanskje burde jeg da tenkt det var best å ikke bli gift? Men det gjorde jeg ikke. Jeg giftet meg, og jeg vil påstå jeg er lykkelig gift, og tror faktisk det samme kan sies om konen min. Vi har det fint sammen både med og uten barn, og kjenner ikke igjen krangler og kulde som mange her forteller om. Sex har vi omtrent som andre par, skal jeg dømme etter hva vennekretsen forteller om slikt. Jeg tror vi begge oppfatter hverandre som tilstede i hverdagen, og verken hun eller jeg tar på oss en masse saker utenfor huset for å komme unna noe. Vi er mye hjemme, mye sammen. Kort sagt tror jeg ikke vi har noe dårligere forhold oss i mellom en det mine antatt heterofile venner har med sine koner.

Men så er det dette med menn da. For jeg har et behov i meg jeg så gjerne skulle vært foruten. Jeg har et behov for sex med menn. Jeg prøver å fortrenge det, men det dukker alltid opp igjen. Jeg har aldri vært forelsket i noen mann, aldri følt noe som minner fjernt om den forelskelsen jeg opplevde med min kone den gang vi møttes. Kan ikke forestille meg jeg kan føle den samme ømheten jeg har for henne, overfor en mann. Men dessverre så skriker kroppen min etter slik sex av og til. I perioder. Det åpner for mange valg, jeg har gjort mine, og lever med dem. I snart tjue år har har jeg hatt en hemmelig, fast sexvenn. Så mine bifile utskeielser består stort sett i at jeg har truffet denne personen noen få ganger (2-5 ganger per år ca) hvert år gjennom denne tiden. Jeg har aldri vurdert å våge å fortelle noen om det. Han bor alene, så vi møtes hos han. Jeg kunne aldri tenke meg å ha et forhold til han som erstatning for min kone. Det hører også med til historien at han er 75 år og 30 år eldre enn meg.

Men disse sjeldne møtene hos han gir meg noe jeg trenger så inderlig. Det er stort sett raske møter uten mye snakk eller om og men. Vi smiler til hverandre, kler av oss og hopper i sengen. Etter noen minutter vi begge tilfredsstilt, vi kler på oss, sier takk for nå, og skiller lag. Behovet er dekket for denne gang. Og selv om jeg har fryktelig dårlig samvittighet, tror jeg ikke det ødelegger mye for ekteskapet. En selvsagt del av dette er å praktisere sikker sex. Jeg bruker alltid kondom, enten det er snakk om munnsex eller samleie. Noe annet er i mine øyne helt uansvarlig. Rent egoistisk ville det jo også øke faren for å avsløres, noe jeg absolutt vil unngå.

Så slik har jeg valgt å innrette meg i mitt liv. Jeg synes nok det ville være mer moralsk å være åpen, men tror samtidig at konsekvensene av det jeg gjør ikke ødelegger særlig mye for de andre jeg lever med.

Hva tenker dere andre her? Er det riv ruskende galt?

Anonym (10.08.2014)

Ja. Du lurer henne, og da sett fra et mikroperspektiv, fra menneskets ståsted i det samfunnet vi lever i. Respekt og ærlighet er viktige begreper hos oss i dag.
Om man løfter problematikken til makroperspektivet, så kan alt forklares med rammer og normer og regler og kultur og konvensjoner og religion og protestantisme og det ene med det andre:)
Jeg ville ha visst det, og hatt mulighet til å velge mitt liv og min vei.
Om din kone vil vite, vet jeg ikke. Men du lever på en løgn, og du trekker en annen person med i det. Det er en unnskyldning å trekke inn "hva som er normalt for andre". Det er deg og din kone det handler om. Ikke om deres venner og hva de forteller.

Vi er alle bare mennesker. Vær snille mot hverandre:)

Bjørn (15.08.2014)

Innlegget fra "Synder" er i og for seg et ganske avslørende dokument..

Du beskriver dine homoseksuelle handlinger mest i retning av å skulle være den rene besettelse for deg.
Det du skriver er faktisk en ganske gjennomgående fremstilling for gifte menn som har seg med samme kjønn ved siden av.
Man betegner en legning (den bifile betraktning)hvor følelsene er rettet mot kvinner, mens utelukkende begjæret er rettet mot menn..
Dette understreker en homofil sperre.
For hvis noe menneske var bifil av natur, ville dette i så fall tilsi følelser uavhengig av kjønn. En legning som påstås å rette seg overfor både kvinner og menn, kan jo ikke tilsi følelser utelukkende for det ene kjønn..
Å understreke manglende "følelser" eller unngå kjærlig intimitet med en annen mann blir altså våpenet man kan benytte for å "liksom" kunne avkrefte en homofil legning. Ved å ta avstand fra følelser, kan man slippe homostemplet.Det er svært vanlig at menn som har sex med menn og som ikke betrakter seg som homfile, vegrer seg for å "kline" med andre men.
"Klining" ville ha kommet i konflikt med deres egen tilknytning til samme kjønn, fordi følelser således ville blitt en del av samværet.("Klining" er å betrakte som den aller største form for fysisk kjærlighetserklæring.)
Det er jo å undre seg over at menn gjerne kan slikke hverandre både foran og bak, så lenge de ikke viser kjærlige følelser ved å kline med hverandre.
Det å understreke manglende følelser i en intim situasjon blir bare et tomt signal om noe som ikke gir mening.
Å ha seksuelle relasjoner blottet for følelser er rent faktisk en umulighet..

Som svært mange andre menn som har sex med menn i det skjulte, hyller og priser du det heterofile mønster. Å innfri en heterofil samfunnsoppgave, er det mange homofile som har gjort før deg.

Bjørn (15.08.2014)

Som jeg sikkert har skrevet før, så mener jeg det er toppen av ynkelighet å benytte andre mennesker som plattform for egen livsløgn, det er rene forbrytelsen.
Tenk å skulle la kona leve hele livet i den tro at hun har vært gift med en heterofil menn.
Hun hadde sannelig fortjent en mann som hadde den samme legning som hun selv har, ikke en ynkelig tulling som gir seg ut for å være noe han ikke er...

Synder (18.08.2014)

Takk for svar, jeg ba jo om det. Ikke noe å si på engasjement, ynkelig og tulling, her får man så hatten passer. Bjørn har sin overbevisning om hvordan ting henger sammen. Selv tenner jeg på så mangt, uten at jeg vil gå i detalj. Du kan godt insistere på å klistre merkelappen homofil på meg, men det dekker ikke hele meg. Det er sikkert mange som passer inn i det mønsteret du beskriver, men det er ikke meg du skriver om.

Og hvordan vet du så skråsikkert at min eller noen andres kone har levd hele livet i troen på at mannen er heterofil? Jeg har aldri hevdet det overfor henne. For mange år siden ymtet jeg forsiktig frampå noen ganger om at jeg var fristet av å prøve med en mann - det var før jeg faktisk prøvde. Hun ville ikke avvise det helt, men temaet ble heller lagt litt dødt. Jeg aner ikke om hun har tenkt på det siden.

Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor spørsmålet om kjønn og legning har noe med moralen her å gjøre. Ville det vært bedre å være hetero og utro? Det kan jeg ikke skjønne. Det er vel akkurat det samme, det handler om å tilfredsstille sexuelle behov utenfor hjemmet. Jeg er enig i at det er dårlig gjort å være utro, og ja - jeg hadde blitt skuffet om det var henne. Men jeg kan ikke tro jeg hadde følt meg mer bedratt om det var med en dame.

Bjørn (19.08.2014)

Synder:
Hvis man gifter seg med et menneske av motsatt kjønn, så må det kunne forventes at vedkommende har den samme legning som en selv har.
Noe annet ville jo vært fullstendig meningsløst og urimelig.
Hvis man ikke forstår at det er galskap og total brudd på moral å gi seg ut for å være en annen enn den man er, så har man virkelig noen viktige og vesentlige runder å gå med seg selv.
Utroskap er basert på menneskelige mekanismer, som tross alt kan forklares, utredes og bearbeides.Forfalskning av identitet er en gjennomført og bevisst "ond" handling.

Anonym (20.08.2014)

Bjørn:
Du har en altfor rigid oppfatning i spørsmål om legning. Du forutsetter at enten er man det ene eller så er man det andre. Hva er det basert på? Er det religiøst, eller hva er det? Virker som du tror at for et hvert menneske som noen gang har hatt sex med en av samme kjønn, ja så er ekte, heterofil, lidenskapelig og gjensidig god kjærlighet og sex en umulighet? Da er alt samvær bare spill og falskneri, en fasade for å skjule det egentlige. Det kan det sikkert være for noen, men du vet at det gjelder for alle? Jeg tror virkeligheten kan vise seg skuffende sammensatt for en med så bastante oppfatninger.

Verden, sexualitet, identitet og følelsesliv er nok ikke fullt så enkelt som du så gjerne vil ha det til.

For øvrig vil jeg tilrå deg å lese de to siste setningene du skriver en gang til, og tenke godt igjennom hva som er begrunnelsen din for å ytre noe slikt.

kk (21.08.2014)

...det er viktig å ikke lure andre mennesker. Man bør ikke bruke et annet menneskes liv uansett om det er sånn eller slik. Men dere..Nå ble det dårlig stemning her:) Vi bør kanskje snu om på tonen litt? :))

Bjørn (23.08.2014)

Jeg støtter meg til biologisk dokumenterbar hjerneforskning, som konkluderer med at det er ulikheter i hjernen hos heterofile og homofile. Bifili som legningsbegrep er altså ren "svada". Denne betraktningen er oppstått som en konsekvens av samfunnets homofobi. Den bifile benevning er således utelukkende en "kamuflert" måte å være homo på.

Synder (25.08.2014)

Jeg skal ikke drive noen nettkrangel, men i frykt for at mange deler Bjørns oppfatning, vil jeg gjøre et forsøk på å korrigere.

Med mindre jeg misforstår totalt, så mener Bjørn at enhver mann som har hatt eller hatt lyst på sex med en mann per definisjon ikke kan ha ekte følelser overfor en kvinne, ikke ekte kjærlighet, ømhet, intimitet, ikke kan føle en ekte sexuell tiltrekning eller glede overfor en kvinne. Nei, alt slikt er så vidt jeg forstår det, kun spill for galleriet, det er noe man later som for å slippe å erkjenne sin egentlige legning, sitt egentlige vesen.

For mange menn er det sikkert akkurat slik det er, takket være den sterke fordømmelsen av homofili i nyere tid. Men derfra til å tro at alle gifte/samboende menn eller kvinner som har hatt sex med en av samme kjønn lever en kald, falsk og følelsesløs skalkeskjul-tilværelse, er en grov feilslutning.

Selv tilbringer jeg i løpet av et år raskt regnet sikkert 5000 timer med konen min: sover, spiser, har sex, reiser, ler, krangler, ser tv etc etc. På samme året bruker jeg totalt 3-4 timer på å treffe en mann i alt ca 4-5 ganger. Så er det altså bare i disse 3-4 timene jeg viser mitt sanne jeg, mens alt det andre er lureri og falskspill?

Mitt råd for å få en mer nyansert oppfatning er, les litt historie! Tilbake i antikken, før alle "filiene" var oppfunnet, var det jo slett ikke uvanlig med det vil i dag ville kalle en åpent bisexuell oppførsel. Men noen er veldig opptatt av at verden må være svart/hvit, god/slem, ekte/falsk homo/hetero osv osv.

Nivelle (26.08.2014)

Her er det aktivitet, ja! 😊 Jeg kunne hatt det bra med min mann hadde vårt forhold vært som deres, "Synder". Men, jeg blir helt forvirret av å bo med min samboer nå. Han er så opp og ned i humøret at det tærer på meg. Han er dessverre mest "ned", fortsetter med å kritisere og klage på meg. På barna også, men mest på meg. "Alt" galt i vårt forhold/hjem er min feil. Han har aldri noe positivt å si. At jeg ikke finner på noe vi kan gjøre, eller reise et sted er også feil. Men, hvorfor skal jeg det når vi ikke en gang snakker sammen når vi er hjemme alene??? Fravær av nærhet, varme, gode ord etc er sånn jeg har det. Vi kan ha sex ennå 1 gang hver 2. måned ca, men ingen følelser innvolvert fra hans side. Han blomstrer bare opp når datteren vår har med kjæresten sin hjem. Da blir han en helt annen. Derfor er og forblir min konklusjon at han er homo.

Synder (27.08.2014)

Nivelle, det er bare leit å lese det du beskriver. Så vidt jeg skjønner har du levd på den måten i årevis, og det høres veldig nedbrytende ut.

Jeg er redd det er mange som opplever i løpet av livet at de bor sammen med en som (ikke lenger) viser noen positiv interesse, omtanke, kjærlighet, respekt. Men da er det jo DET som er det viktigste, DET som er selve saken, nemlig hvilke livsbetingelser man selv ønsker å godta.

Hva man skal tolerere fra andre, er jo et valg man gjør selv. Jeg antar de fleste som opplever sin partner slik du beskriver, vil skilles eller flytte ut temmelig snart, og at begreper som "homo", "hetero" eller "bi" spiller en liten rolle da.

Nivelle (29.08.2014)

Ja, for meg har det at han har vært (er) utro og homo/bifil en ting jeg kan leve med HVIS han hadde vært glad i meg og BEVIST det! Men, sånn er det dessverre ikke😥

Mari (19.09.2014)

Jeg har hatt litt mistanke til at mannen min har et forhold. Så jeg har følgt ekstra med. Har gjemt mobilen unna og sittet mye på dataen og vært litt fjern. Har jo tenkt at det må ha vært en annen dame. Så kom jeg litt overraskende en kveld og han satt på data og så på porno. Han tok bort filmen med en gang men jeg er nesten helt sikker på at det jeg så var noe homoting. Så å si helt sikker. Jeg så det jeg så, ikke til å ta feil av. Ble helt sjokka etterpå. Spurte om det var homoting men han nekta helt. Men virka ikke troverdig. Så hva gjør jeg? Har også hatt sex etterpå. Skulle kanskje tåle om han har hatt forhold til dame men helt jævlig å tenke på om han ligger med andre menn og gjør sånne ting.

Åssen finner man ut av det?

Nivelle (19.09.2014)

Vel, Mari, har du mulighet så sjekk dataen hans - eller mobilen. Men, de har jo som regel en kode på alt - som de ikke akkurat deler med oss. Har dere vært sammen lenge? Jeg hadde også en spesiell følelse av at noe ikke stemte når det gjelder min samboer - samt at jeg oppdaget på vår felles datamaskin at han hadde vært innom homseporno. Han er mer forsiktig nå, har alt på "private" visning..... Jeg vet heller ikke alderen til din mann, men du kan legge merke til hvordan han oppfører seg med andre menn - kanskje spesielt de yngre? Da forandrer i alle fall min mann seg...Spesielt når vi er på fest og han har drukket.

Mari (24.09.2014)

Vi har jo i praksis hver vår data og tror ikke jeg skal prøve på det akkurat.Ikke lett heller uten å bli oppdaga verken med dataen eller mobilen. Vi i slutten av 30 begge to, sånn er det. Har aldri merka noe på han med oppførsel som har vært mistenkelig. Er vel mer sånn at han flørter med andre damer på fest, hvert fall ikke med menn. Hvor gammel er du og din mann Nivelle?

Skremmer å se hva andre skriver om smitte her. Føles ikke bra å ha sex nå. Men er jo ikke sikkert han er homo/bifil selv om ha så på homoporno vel? Kan jo være nysgjerrig. Hadde vært bedre om han sa det enn at han nekta, for jeg vet hva jeg så. Og hvorfor nekte om det bare var på tull liksom?

Nivelle (24.09.2014)

Vi er i midten av 40-åra, har vært samboere i 26 år..... Det er ikke mange av de som er bifile/homo i streite ekteskap/samboerforhold som vil innrømme at de er skeive.... Du må jo først og fremst være helt sikker på at han er bifil/homo, noe jeg skjønner kan bli vanskelig å bevise, Min samboer er jo som han selv sier "kun biseksuell" hva nå det endrer på saken skjønner ikke jeg. Pr tiden er jeg mest "luft" for min mann, jeg er bare " kjekk å ha" når ting skal ordnes etc... Han dro akkurat ut døra, sa ingenting - men han hadde på seg treningstøy og da forsto jeg hva han skulle. Men, han sier ingenting, og heller ikke " ha det" når han drar.... Livlig samboerskap får en si!😁 Problemet mitt er at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med livet mitt. Tar jeg det opp med ham blir det rabalder, og han sier bare at vi får bare selge huset og "bli ferdige". Jeg har også vært så dum at jeg har sagt ja til å bli med ham til utlandet for å besøke noen venner av oss. Dette ligger litt frem i tid. Etter den turen MÅ jeg, som jeg har sagt til meg selv, ta et endelig standpunkt. Nok er nok, dette sliter sånn på meg at du aner ikke. Må også si at selv om gutter ser på homseporno betyr det ikke at de ER homo, men.....?????

Nivelle (19.11.2014)

Jeg kan ikke skjønne hvorfor ikke fler som er i min situasjon har et behov for å dele det med andre. Siden det er så tabu å snakke om sånne ting med familie og venner, har i alle fall jeg behov for å "få det ut av systemet", og det får jeg ved å skrive her... Livsgnisten er helt borte. Det tærer så på kropp og sjel å bo sammen med en som viser sånn med hele seg at jeg er blitt en "ikke- eksisterende" person for han. Så hvorfor er vi sammen når vi har det sånn????? Han drar på jobb - uten å si "ha det". Han kommer hjem, men sier knapt nok noe til meg. Så går han opp i en annen etasje og blir der til jeg har lagt meg, eller han passer på å legge seg før meg... Da "sover" han selvfølgelig tungt når jeg legger meg i senga. Det er veldig sårt å være den som blir stengt ute når det strengt tatt burde vært motsatt. Jeg vet jeg bør komme meg vekk, men det er som sagt tusen ganger tidligere ikke så enkelt. Jeg har vært innom Victoria Milan og chattet med en annen mann, men det er ikke akkurat en utro mann jeg kunne tenke meg å møte for å få nærhet..... Jeg gjør det mest som "hevn".... Jeg er jo så ærlig av meg at jeg fortalte denne mannen at jeg er blitt smittet med kjønnsvorter, og da er han nok ikke så hippen på å treffe meg😳

Anonym (09.12.2014)

Nivelle. Jeg følger fortsatt med. Denne siden går litt i rykk og napp. Ikke alle finner fram hit heller. Jeg skjønner behovet ditt for å få det ut. Tabu blant venner og familie..har du ingen du kan snakke med? Du må snakke med noen Nivelle. Det er viktig med feedback fra folk du trenger rundt deg. Du må også passe på at du klarer å holde deg ovenpå, ikke innta offerrollen , den tror jeg kler deg dårlig. Snakk med fastlegen din. Ingen er tjent med at en sterk dame som deg går til grunne. Det må da finnes en offentlig hjelp for folk i din situasjon, fastlegen din er forhåpentligvis så smart at han ser dilemmaet her. Lykke til!!

Nivelle (15.12.2014)

Hei, Anonym! Endelig et livstegn fra noen😊 Jeg har nettopp kommet hjem fra ferie med min samboer, vi har hatt det fint - ikke mer enn det.... Ikke noe klemmer, ikke leie lanke, - og i hvertfall ikke sex.... Har innsett at nå som den biten er helt borte så er det ikke stort mer igjen av vårt samboerforhold. Bortsett fra barna, da... Ga ham beskjed i dag om at jeg ikke blir med på noen av romjulsfestene vi pleier å bli invitert til. Jeg orker ikke late som om alt er bra mellom oss. Han ble skikkelig sur😁 På den ene festen er også en av de som har spredt ryktet om at min samboer har "prøvd seg" på ham, og jeg bare orker ikke utsette meg selv for hva han og de andre der tenker om oss... Jeg har nå bestemt meg for IKKE å si ja til noe jeg IKKE vil. Du sier jeg bør snakke med min fastlege (som forresten er en kvinne - ikke mann), men selv om hun vet jeg har det vanskelig så spør hun meg ikke om hvordan jeg har det.... Det er vel ikke noe en fastlege skal ta opp? Min søster har en kjempefin, mannlig lege som nesten er som en psykolog for henne - men jeg har ikke lyst til å bytte fastlege igjen....Har gjort det noen ganger fordi jeg ikke føler de tar meg på alvor. Han siste fastlegen jeg hadde er selv homo - min samboer bruker ham som fastlege, ergo ville ikke jeg bruke ham...😳 Når jeg kommer hjem fra jobb foretrekker jeg å lese en god bok og høre på musikk - tar sjelden kontakt med andre enn min nærmeste familie. Skjønner at jeg går inn i de deprimertes rekker, men sånn er livet mitt nå.... Klarer meg helt fint hittil, men hvor lenge vet jeg ikke.....

enmann34 (18.12.2014)

Det er andre som leser her også:) Har lest tråden og synes det er synd at du utsetter deg for så mye lidelse. Sånn som dere har det, tror jeg at det er uungåelig at fasaden en dag kommer til å sprekke. Hvis det stemmer at din samboer har lagt an på en annen mann, kan du være sikker på at andre også vet om det. Så på en måte er allerede mannen ute av det berømmelige skapet!?

Håper at du etterhvert klarer å gjøre det som skal til for å få et bedre liv. Tror at jo lenger du blir værende i din situasjon, jo verre blir og jo lenger tid vil det ta før du kommer over dette.

Du får prøve å nyte julehøytiden og fokusere på deg selv og dine behov. Tenke litt mer egoistisk kan sikkert være bra for deg.

Håper du en dag kan skrive et innlegg her inne der du har forelsket deg og lever lykkelig i et nytt forhold med en mann som mathcer bedre med dine behov og ønsker.

Ha en fredelig jul og godt nyttår med nye muligheter:)

Nivelle (21.12.2014)

God jul til deg også enmann 34, jeg lover å fokusere på meg selv fremover og håper også jeg en vakker dag kan skrive her at jeg har funnet meg en ny mann og er forelsket igjen😊

Nivelle (30.12.2014)

Hei, alle lesere av denne siden. Nå er det snart et nytt år med nye muligheter! (Sier hun som ikke aner hva hun skal gjøre med livet sitt😁) Jeg vil i alle fall ønske dere ALLE SAMMEN et riktig godt nytt år! Håper flere kommer med innlegg på denne siden, det er anonymt og ikke farlig å skrive noen ord. Jeg blir i alle fall veldig glad for det. Finnes det noen menn der ute som har opplevd at kona har funnet seg en kvinne, kanskje? 🔔🎉🎊🔔🎉🎊🔔

Anonym (03.01.2015)

Hørte en fin dokumentar på NRK. Skeiv pappa, Søk det opp og finn den på nett. Godt nytt år til dere:)

Nivelle (04.01.2015)

Jeg satt på jobben da det gikk på P1 - må innrømme at hjertet mitt dunka ekstra mens jeg hørte på...

Nivelle (10.01.2015)

Herregud - atter en lørdag alene med en samboer som ikke snakker med meg og overser meg fullstendig😁 Men, neste helg skal jeg på fest uten ham, det skal bli deilig!😀

enmann34 (14.01.2015)

For de som måtte være interessert. http://marriedgay.org/

Nivelle (14.01.2015)

Interessant side, enmann34 - takk for tipset😀 Her er noen observasjoner som kvinner har lagt merke til ved sin mann som de vet/mistenker er homofile:

1⃣Rare instances of having sex throughout the marriage
2⃣Says he is not that keen on kissing
3⃣Constantly having to be the initiator of having sex, never the husband initiating
4⃣Apparent homophobia, disguising the opposite
5⃣Progressively becoming more daring in what he reveals to his wife, e.g. a liking for movies with a gay or bisexual theme
6⃣Has never practiced oral sex on his wife
7⃣Having men around him, even some who are gay
8⃣Sudden changes in behaviour e.g. no longer wearing underwear
9⃣Near always looks at other men, rarely at women
🔟Increasingly frequent unexplained absences
Regular sessions on the home computer behind closed doors, covering up whenever someone comes into the room
Suspicion that the husband has married to stop other people thinking that he could be gay, particularly parents and peer groups.

Flere av punktene stemmer for meg, men for det meste har forandringen blitt merkbar de siste årene! På 26 år har min samboer og jeg nesten aldri kysset - veeeldig spesielt kanskje? Vi hadde det bra seksuelt før, faktisk, men sex er det slutt på nå.... Og de få gangene vi har hatt det de siste årene er det jeg som har tatt initiativet.... Jeg ser jo at han ser på gutter, spesielt de unge....

Siw (22.01.2015)

Kjære Nivelle

Du er verdt mer enn dette. Det må være vondt å fortsatt leve uoppklart og med svinnende håp etter så lang tid. Du har styrken og motet du trenger for å forlate ham, for det er samme motet og styrken du har brukt til å bli. Bruk den heller på en sunn måte og befri deg selv og barna denne løgnen. Du må bare fortelle deg selv at du og barna er verd et mer verdig liv.
Han kan fortsatt være en god pappa og en vennlig eks, kanskje han blir en bedre pappa, og kanskje han trenger at du slipper ham fri.

Ønsker deg det beste liv,

Siw

Nivelle (22.01.2015)

Ja, Siw, det er nok det beste for alle parter - problemet er bare å sette det ut i praksis😔

Siw (30.01.2015)

Kjære Nivelle,

Det forstår jeg er et problem, men et problem har heldigvis alltid en løsning, selv om det kan ta tid å finne den. Men du finner den ikke hvis du ikke leter.
Hva med å starte med å reflektere over hva slags liv du ønsker deg? Hvordan ser en god dag ut, og hvordan føler du deg da? Sett deg noen mål for hvordan du ønsker å oppleve hverdagen, og velg deg ut noen få skritt du må ta for å begynne å gå i den retningen. Det trenger ikke nødvendigvis være å flytte ut nå, men det må lede deg i rett retning mot målet, som er en god hverdag i ditt bilde.

Du har enda livet og glede foran deg, grip det!

Siw

Nivelle (01.02.2015)

Takk, Siw, du har gitt meg noenå gruble over😀 Jeg må sette meg noen mål her i livet for hvordan jeg egentlig må/vil leve mitt liv😊

Anonym (08.02.2015)

Hei alle sammen. Jeg er glad for at jeg ikke behøver skrive her noe mer. Ønsker dere alt godt!!

nivelle (10.02.2015)

Takk det samme, Anonym, virker som du har kommet deg videre i livet ditt! 😀😀😀

Anonym (16.02.2015)

Men Nivelle og co- jeg kommer til å være innom likevel. Dere var hjelpere for meg, tusen takk!! Jeg er bare glad for å slippe frustrasjonen i dagliglivet. Det var et mareritt, rett og slett. Håper jeg kan komme innom her uansett. Det slipper aldri helt taket. Folk som svindler andres liv har noen svært usympatiske egenskaper. Nivelle- you og girl:)) Skulle ønske jeg kunne hjelpe..

Nivelle (16.02.2015)

Jeg stanger virkelig hodet mot veggen for tiden. Jeg er så frustrert! Jeg vet det er kun jeg nå som kan ta tak i livet mitt å gjøre en endring.. Men, det er neimen ikke enkelt. Eldstemann flytter ut snart, og jeg tenker at jeg venter til yngstemann er ferdig på videregående. Men, ofte tenker jeg på at så lenge holder jeg ikke ut! Hver gang jeg har en unnskyldning (for meg selv) om å vente med å pakke snippesken, så tenker jeg også på det jeg har funnet ut at han har gjort:

1. Han lagde profil på Gaysir i 2004 (ønsket kontakt med gutter/menn mellom 16-35 år (😁) Han hadde også et bilde av seg selv fra halsen og ned, men jeg kjente han igjen (har jo levd med ham i over 25 år)
2. I oktober 2007 fant jeg hans profil på nettstedet Inn&ut at han ønsket å treffe menn på Sundvolden Hotell der han var med jobben. (Logget meg inn med et passord han benyttet et annet sted også)
3. Jeg chattet også med ham på Gaysir, han skjønte nok det var meg for plutselig hadde han sperret meg ute. Da opprettet jeg en ny profil hvor jeg var en asiatisk utseende gutt på 22 år. Da var han aktiv, gitt! Han var veldig lysten på å møtes, men jeg orket ikke gjøre meg til kjenne der og kuttet det ut....
4. Han har fortalt at han hadde sex med en barndomskamerat, og at denne for noen år siden spurte ham igjen om de kunne møtes for sex😁 (Min samboer sa for ikke lenge siden at han faktisk kunne tenke seg å begynne å sykle med vedkommende til våren - for å komme i bedre form...
5. Også er det all kritikken jeg får for den minste ting som han kan komme på....
6. Har ikke hatt sex på flere måneder, og det er vel liksågreit....
7. Sliter ennå med kjønnsvortene han påførte meg i 2011....

Bør jeg komme meg unna denne mannen? Ja selvfølgelig bør jeg det! Jeg tar bare en dag av gangen først....😔

Anonym (20.02.2015)

Nivelle. Det er bare uff! Ta kontakt med kommunen og be om hjelp. Du er i en konstant krise. Hold hodet kaldt og hjertet varmt. Du er en stayer og en surviver. Å leve sånn gjør deg til offer for handlinger som i mitt hode er psykopatiske.

Nivelle (22.02.2015)

Vel, jeg kunne tatt kontakt med kommunen hadde jeg bodd f.eks i Oslo... Men, jeg bor på et lite sted hvor alle kjenner alle - det hadde blitt en situasjon jeg ikke vil kunne vært komfortabel med...😔

Nivelle (24.02.2015)

Her er en artikkel jeg kom over i dag: http://latebloomers.no/artikler/TAR_NO_12_2291_homo.pdf

Nivelle (15.03.2015)

Min samboer sa nå at han ikke orker å bo sammen med meg - selvfølgelig er alt min skyld. Vi krangler nesten aldri lenger, grunnen er fordi vi unngår hverandre. Han mener at jeg bør ta initiativ til at vi gjør noe sammen, men jeg vil jo ikke det så lenge han ikke har følelser for meg mer. Vi har kun hatt sex to ganger på flere måneder, for meg føltes det helt tomt - og ingen følelser involvert fra hans side. Ja, ja, jeg får pakke meg ut herfra, da... I første omgang kan jeg bo hos søsteren min. Huff, jeg har litt vondt i magen nå, men jeg har bare resignert - ingen tårer, ingenting... Jeg er bare helt "tom" i hodet. Dette blir verst for barna våre, men de klarer seg.

Siw (20.03.2015)

Kjære Nivelle,
Jeg forstår at et punktum er tøft uansett hvordan det har vært i det siste. Nå har han tatt valget som han i det lengste håpte du skulle ta, slik at ansvaret og dermed skyldfølelsen ikke lå på ham.
Men Nivelle, du er fri til å leve et lykkelig liv! Du kan velge deg et godt liv for fremtiden! Nå må du finne ut hva er det som betyr noe for deg, hva lever du for, hva står du for, hvem var du før alt dette begynte å rulle?
Du er verdifull og fortjener en som elsker deg for den du er, og ikke pga kjønnet du er eller ikke er.

Barna fortjener et liv uten fasader. De kommer til å klare seg!.

Og det gjør du også! Bruk din utholdenhet som du har vist gjennom de siste årene, til å stå i ensomheten inntil du finner en ny tosomhet igjen ;)

Hilsen,
Siw

Anonym (20.03.2015)

Lykke på vegen, Nivelle. Det blir bra!

enmann34 (22.03.2015)

Støtter deg fullt ut Nivelle. Nå har du sjansen til å begynne å leve igjen. Du kommer sikkert til å lure på hvorfor du ikke brøt forholdet før, men da er tiden for deg å se fremover og ikke bakover. Først når du klarer å gi slipp på fortiden, at du kan se fremover og ikke være inne i dette destruktive forholdet du har hatt i mange år.

Bare vent til du får dette på avstand. Da vil det nok bli en mye bedre tid for deg. Husk at vi lever her og nå. Du må ha litt av en styrke som har klart være i forholdet i så mange år uten å "gå fra vettet". Med din styrke kan du være sikker på at du klarer deg helt fint på egen hånd i fremtiden.

Nivelle (22.03.2015)

Hei, alle sammen! Takk for all støtte! Jeg bor midlertidig hos min søster nå, er bare hjemom av og til når jeg må kjøre datteren min på trening (sover da på sofaen..😊). Gruer meg til alt som jeg må gjennom med deling av innbo og å finne ut hvor jeg skal bo... Men, det skal nok gå. Skriver mer senere og fortelller hvordan det går!

Anonym (24.03.2015)

Det er en rar tid. Stol på vakuumet, det går over:) Promise!

enmann34 (10.07.2015)

Hvordan går det med deg? begynner det å ordne seg for deg nå? Håper det:)

Håpfull (07.02.2016)

Hei alle sammen!
Jeg er helt ny her, og på området...men, har lest hva som dere har skrevet:)
Aller først: Synder - Jeg respekterer deg!
Min samboer og jeg har vært sammen i snart 15 år. Tre barn, fem, syv og atten!
For drøye tre år siden, kom hans behov for sex med menn frem i lyset....jeg viste forståelse, lot han møte en mann, og trodde jeg gjorde hva jeg kunne...
Dessverre fungerte visst ikke det noe særlig....forholdet vårt har falt sammen som et korthus! På alle mulige måter....vi krangler ikke her i huset, (vi snakker ikke heller egentlig, for det er en mann av få ord!) men jeg har en mann som er drit sur uansett hva jeg gjør (eller helst ikke gjør), og da snakker vi husarbeid liksom....for vi bor tross alt i et kollektiv;) Han drikker også altfor mye i helgene, alene! Vi har ikke separate soverom, rett og slett fordi huset vårt er for lite;)
Han jobber som selger da, han reiser en del i jobben....så da får han sine velfortjente pasuser fra det krevende familielivet som faktisk ikke krever noe som helst av han;)
Jeg vet jo at det er noe i veien med han, jeg vet jo at han sliter med noe, jeg vet jo at han må at skikkelig vondt, jeg vet jo at noe er fryktelig galt.....og nå, endelig....jeg fikk mannen i tale!
Han forteller at hans bi-file side den siste tiden har blitt sterkere, han føler et stadig sterkerer behov for å ha sex med menn....og han har møtt menn.....
Han sitter her hos familien sin, stinn av dårlig samvittighet og en "kropp" som ønsker feil ting....
Samtidig sier at det er meg han elsker og som er kjæresten hans (skulle vært da😳). For han kan ikke se for seg en mann som kjæreste....armkrok, sofakos, leie lanke og taco på fredag med en mann, er absolutt ikke der! Det er rett og slett snakk om et rent seksuelt behov!
Når jeg tenker meg om, så må det jo være veldig vanskelig i være BI da....dersom han noen gang skal leve i et seriøst forhold, vi behovet for det annet kjønn alltid være der! Det blir feil for noen uansett....
Så tenker jeg da, at dette er et behov jeg ikke kan dekke....jeg kan ikke gi han dette, det finnes ingen sjanse for at jeg kan bli mann liksom...Dette får jeg ikke gjort noe med rett og slett!
Tanke to er da (denne er tung, og må sikkert bearbeides må alle verdens måter) at jeg skal la man møte sine menn, uten dårlig samvittighet! Akkurat nå er det to klare krav fra meg, det ene er selvfølgelig beskyttelse, og det andre er null chat på Gaysir (eller med evt elskere) ol. på kvelden hjemme, også etter at jeg har lagt meg....Dette rett og slett fordi jeg ikke skal slite med sjalusi....
På arket ser dette kjempefint ut! Tanken er at han slipper dårlig samvittighet, får tilfredsstilt sine behov, og blir lykkelig (eller mindre ulykkelig iallefall). Lykkelig mann, gir lykkelig familie! Så kommer overskuddet gradvis tilbake, og vi finner tilbake til hverandre!
Snipp Snapp Snute❤️

enmann34 (01.03.2016)

Hei på deg. Ser ut til å være en vanskelig situasjon for dere. Er sikkert ingen enkle svar på slike omstendigheter. Det rette blir vel hva du og han kan leve med. Ikke bare leve med,men leve på en slik måte at dere begge har best mulig livskvalitet.
Statistikken sier vel litt om forhold der den ene har en annen legning som er kompatible. Tror det er noen få som klarer det på sikt. "Mixed sexual orientation marriage" er stikkord du kan søke på for mer informasjon om dette.

Det er jo en kompliserende faktor at dere har barn sammen. Da må han/dere vurdere hva det vil bety for dem. Skal dere skilles og etablere deltidsansvar for de mindreårige?

Uansett står dere ovenfor noen valg. Tror ofte at det er den verste biten. Å gjøre aktive valg og stå for det. Har dere bodd sammen lenge,vil dere også kjenne på at dere uansett har sterke bånd til hverandre. Uavhengig av hva dere måtte mene om hverandre.

Håper dere finner ut av det sammen.

:-) (05.11.2016)

Hei:) Lenge siden sist. Lurer av og til på hvordan dere alle sammen har det...Ser dere NRK sin SKAM? Det er så flott at statskanalen setter fokus på homofili. Min ex er fortsatt ikke ute av sitt skap. Det vil nok aldri skje. Han har hatt noen damer etter meg, men jeg tror de raskt skjønner tegninga. Dessuten går ryktene. Det viser seg at hans legning er kjent for mange. Bare ikke meg da det stod på. Nivelle, hvordan er livet?

Nivelle (18.12.2016)

Hei, :-) ! Jeg må bare innrømme at jeg flyttet hjem igjen etter kort stund, etter å ha bidd his søstern min....., Livet er enda vanskeligere enn før, fullstendig låst. Jeg bor her kun pga vår yngste datter som fremdeles bor hjemme(: For ca 1 måned siden spurte hun meg plutselig om jeg tror at pappan hennes er homo - jeg ble helt perpleks og spurte bare om hun trodde det selv. Hun syntes at han virket litt sånn noen ganger.... Hadde så lyst til å fortelle alt, men klarte det ikke...

Bimann 31 (01.01.2017)

Jeg er en mann som biseksuell. Kona fant ut av det rett før jul etter å ha sjekket tlf min. Nektet ikke for noe. De 2 første dagene var fulle av anger og frustrasjon for hva som skjer videre. Men i stedenfor fullt opprør ol, fra konas side, hekker vi på hverandre 3 ganger om dagen. Hun har på en måte godtatt at jeg har truffet menn på si. Jeg hadde en profil på Gaysir. Den deler vi på nå. Jeg gjør ingen ting uten at hun er med på det. I tillegg har vi kjøpt inn en del leketøy hvor vi prøver oss frem på hverandre.Vi har snakket mye den siste uka om sex med menn og oss i mellom. Funnet sider ved oss som vi ikke visste om. Vi har vært sammen i 12 år, har 2 nydelige gutter og har stort sett hatt det godt sammen på alle plan utenom sexen. Den har vært nesten fraværende etter siste fødsel, som nå er 7 år siden. Og det er pga at hun har fått vondt de gangene vi har prøvd. Men nå etter at hun fant ut om meg har det vært som å skru på en bryter. Vi har sex 2 til 3 ganger om dagen. Jeg tar hun både forran og bak og hun tar meg bak også. Jeg føler at etter at dette kom frem har vi blitt mere åpne om og mot hverandre.

Anonym (14.02.2017)

Nivelle! Tenk at du nesten klarte det! Samtidig er du så sterk at du glatt setter lille ungen din foran deg selv.
Made of steel, sier jeg bare.
Jeg har ingen råd å gi. Jeg bare må minne meg selv om at rundt i de tusen hjem er det mange kamper som kjempes. De kampene er musestille.
Nyt vintersola :)

Nivelle (08.03.2017)

Ja, Anonym, men nesten er ikke godt nok...😀 Det er barna som holder meg igjen. Jeg tenker og tenker om det finnes en løsning, men det gjør ikke det. Livet mitt er satt på vent, føler meg stucked i ei hengemyr😳 Allikevel klarer jeg meg ganske bra - selv uten kjærlighet og nærkontakt fra min samboer. Jeg vil så gjerne møte noen andre som er i samme situasjon - ansikt til ansikt! Finnes det virkelig ikke ett sted i Norge hvor sånne som meg kan ta kontakt og oppgi kontaktinfo så de som vil kan kontakte meg???? Jeg nøt vintersola tidligere i dag, Anonym, men nå snør det.....

Hei (08.05.2017)

Jo, Nivelle. Det finnes grupper. Ta kontakt med familievernkontor og få veiledning. Snakk med Late Bloomers-grupper. Vi er overalt:)

Nivelle (05.01.2018)

Late Bloomers-grupper er da vel kun for de som er homofile/lesbiske og ikke for oss pårørende????

Snipp (24.01.2018)

Hei Nivelle

Vil så gjerne få kontakt med deg.
Hvordan skal vi få det til?
Hilsen en i samme situasjon

En i samme situasjon (31.01.2018)

Hei Nivelle.
Har lyst å få kontakt med deg. Er i samme situasjon.

Skriv et svar

Kan du hjelpe personen som skriver dette innlegget? Kanskje har du vært i lignende situasjon selv, eller på annen måte vet noe om temaet? Skriv svar på innlegget her:

Navn eller kallenavn

captcha

Spam sjekk
← Skriv inn alle fire tegn på bildet.

Relaterte psykologiske emner

Her er noen relaterte psykologiske emner.

Gratis psykologisk selvhjelp over Internett

psykologPå PsykologiForum kan du stille spørsmål og dele dine erfaringer og tips om psykiske lidelser. Tjenesten er anonym og koster ingenting.

Du vil få psykologisk hjelp i form av tilbakemeldinger, råd og tips fra andre som bruker denne nettsiden. Noen har kanskje opplevd noe av det samme som deg, eller de har faglig kunnskap som de vil dele med deg.

Del erfaringer. Vær anonym. »