Er redd min jente på 9 år sliter med Psykisk sykdom

Vi er veldig rådvill og trenger sårt hjelp.

Vi har ei jente på 9 år som vi alltid har hatt store utfordringer med. Det er mye sinne og utagering. Hun truer oss og spesielt lillebror mye, men også storebror. Hun er verbalt veldig røff. Men hun er også utrolig kosete og vil sitte på fanget, spille spill, bake osv. Hun liker ikke å åpne seg mye om hvordan hun har det. Vanskelig for å sette ord på følelser.

Humøret kan skifte som lyn fra klar himmel. Feks så hater hun å dusje og når hun må ta seg en dusj så hyler hun og skriker at hun hater oss Nå i kveld så endte hun opp med å spyle ned vegger og tak med dusjen. Vi fikk skrudd av vannet, men hun nekter å komme ut av dusjen. Setter seg ned i dusjen og pumper ut såpe som hun gnir seg inn med for så å vil gå ut av dusjen uten å vaske av såpen. Det ender med at jeg må dusje av henne såpen noe som er svært lite populært. Får henne om sider til å gå ut av dusjen men hun nekter å tørke seg og snakker med forvridd stemme litt sånn som han fra ringenes herre som ville ha ringen. Vi føler ofte at vi ikke kjenner personen hun av og til blir.
Hun klorer seg fast i dørkarmer og hyler så høyt hun kan og roper lalalala omhverandre så veggene rister. Så får hun være i fred litt og så kommer hun opp blid som ei sol som om ingen ting har skjedd.

Vi tok selv kontakt og var på bup i ca 6 måneder med tanke på ADHD men de konkluderte med at det har hun ikke, men hun har elementer. det vi fortalte og det de på skolen fortalte spriket veldig. Der kunne de ikke se det vi ser. vi ble med i familie veiledning og følte de mente at det var vi som foreldre som måtte endre oss og vi har tatt rådene som ble gitt men vår jente endrer seg ikke annet enn at vi ofte greier å snu situasjonen før hun tipper helt over, men langt fra alltid. Vi inviterte de hjem men bup drar ikke på familie besøk. Vi ønsket at de kunne komme når som helst å være sammen med oss for å observere hvordan det er. Vi er veldig obs på å ikke forskjellsbehandle barna, de andre er velfungerende og blide barn. Vi har selvinnsikt og har gått i oss selv mange ganger om det er noe vi gjør galt i oppdragelsen men vi kan ikke se at vi gjør noe galt som skulle utløse denne typen reaksjon.

De begynner nå å se mer på skolen også, læreren tror fortsatt ikke at det er ADHD og det gjør vel egentlig ikke vi heller. Men de ser at hun er veldig sint, veldig deppa og veldig glad altså alle følelser er dobbelt opp. Hun er også veldig røff mot spesielt ei jente som mistet sin mor tidligere i år, læreren nevnte hun mente min jente er veldig sjalu på den ekstra oppmerksomheten jenta får. Hun himler mye med øynene, sparker borti henne og sier ting som gjør hun og andre venner i klassen lei seg. Hun trekker seg unna om det blir for mye men om de andre jentene da følger etter så sier hun ting hun ikke mener. Som hun sa til meg- mamma jeg vil ikke miste vennene mine men når jeg blir sint så må jeg bare si stygge ting, jeg klarer ikke å la være.

Når noen sier noe slemt til henne så går hun rett ikjelleren. Eller det trenger ikke være slemt men hun tolker det feil. Hun lyver mye og om noen tar henne i en løgn så står hun fast på at det var ikke det hun sa. Hun svarer ofte at hun ikke bryr seg, men det er tydelig å se når hun blir lei seg.

Hun har svært lav selvfølelse, hun er testet for dyseleks og læreren sier at hun får det på papiret snart. Lekser er en kamp og hun nekter å gjøre de flest dager uten kamp. hun har tilpasset lekser. Vi prøver å løfte henne opp med å fortelle henne at hun er veldig god i matte når hun sier hun er dårlig i norsk men hun svarer som regel at det er hun ikke og det gjelder som regel alt hun får skryt av. Hun er en problemløser, finner alltid løsninger og muligheter. Er veldig smart men sier hun ikke er det, er ei pen jente men sier hun er stygg. Kunne skrevet så mye mer om det som er problemer Feks så dropper hun å tørke seg etter dobesøkene, er ikke så god sosialt og det blir fort mye for henne. Hun kan se for seg hvordan ting skal bli Feks en bursdag om det ikke blir som tenkt så var det den værste dagen...Osv,osv. Og alt blir galt. Hun blir fort sliten. Hun kan ofte være langt nede. Det bekymrer oss veldig. Hun har empati for andre men av og til når hun er sint har hun det ikke.

Dette ble veldig rotete, men håper det kan gi et bilde av situasjonen. Kunne skrevet like langt og lengre om de gode sidene for de har hun også mye av, men dette bekymrer oss veldig.

Tar i mot innspill og råd for vi er hjelpesløs.

Hjelpesløs, 29.10.2017

Nøkkelord: Deprimert, agresiv, trist, sjalu,

Skriv et svar

Kan du hjelpe personen som skriver dette innlegget? Kanskje har du vært i lignende situasjon selv, eller på annen måte vet noe om temaet? Skriv svar på innlegget her:

Navn eller kallenavn

captcha

Spam sjekk
← Skriv inn alle fire tegn på bildet.

Relaterte psykologiske emner

Her er noen relaterte psykologiske emner.

Gratis psykologisk selvhjelp over Internett

psykologPå PsykologiForum kan du stille spørsmål og dele dine erfaringer og tips om psykiske lidelser. Tjenesten er anonym og koster ingenting.

Du vil få psykologisk hjelp i form av tilbakemeldinger, råd og tips fra andre som bruker denne nettsiden. Noen har kanskje opplevd noe av det samme som deg, eller de har faglig kunnskap som de vil dele med deg.

Del erfaringer. Vær anonym. »