Liker ikke å være med mamma og stefar

Jeg er vokst opp med mamma som alenebarn og uten noen far. For 10 år siden ble mamma kjæreste med en og jeg kan fortsatt kjenne i perioder at jeg synes det er irriterende at de kan sitte å ta på hverandre foran meg når vi feks ser på TV. Eller hvis vi er på ferie alle sammen og de blir jo som alle andre sikkert litt mer forelsket på ferie. Dette gjør meg veldig sjalu, og ofte lei meg. Jeg kunne ønske at jeg ikke ble sånn for det ødelegger både for meg og for de.

Jeg er voksen, 22 år og synes derfor det er litt vanskelig å takle dette. Ofte bare lar jeg det gå, men da bygger det seg opp innvendig og kommer ofte ut i tårer. Har selv vanskeligheter for å forklare dette for mamma, og ønsker jo ikke at det skal være sånn. Vet ikke om jeg opplever det mer sånn også fordi jeg er alenebarn og ikke har noen søsken.

hønemor, 23.12.2017

Nøkkelord: Sjalusi, sur, familie

Skriv et svar

Kan du hjelpe personen som skriver dette innlegget? Kanskje har du vært i lignende situasjon selv, eller på annen måte vet noe om temaet? Skriv svar på innlegget her:

Navn eller kallenavn

captcha

Spam sjekk
← Skriv inn alle fire tegn på bildet.

Relaterte psykologiske emner

Her er noen relaterte psykologiske emner.

Gratis psykologisk selvhjelp over Internett

psykologPå PsykologiForum kan du stille spørsmål og dele dine erfaringer og tips om psykiske lidelser. Tjenesten er anonym og koster ingenting.

Du vil få psykologisk hjelp i form av tilbakemeldinger, råd og tips fra andre som bruker denne nettsiden. Noen har kanskje opplevd noe av det samme som deg, eller de har faglig kunnskap som de vil dele med deg.

Del erfaringer. Vær anonym. »